Skoleelever fikk m?te demokratiforskning

Slik gikk det da UiO:Demokrati og Osloskolen inviterte videreg?ende-elever til et halvdagsprogram om demokratiet og demokratiforskning.   – Spennende ? l?re om demokratiet i praksis, sier elev.

Et bilde av Peter Langs?ther som st?r p? scenen foran en fullsatt sal med videreg?ende-elever.

Peter Egge Langs?ther g?r gjennom nyeste forskning p? holdninger til Demokratiet. Foto: UiO:Demokrati.

– Demokratiet best?r ikke av seg selv. Det m? jobbes med, og man m? v?re engasjert, sa Peter Egge Langs?ther, statsviter ved Universitetet i Oslo (UiO), til rundt 80 elever samlet i Domus Bibliotheca.

Med det satt han tonen for Skolenes Demokratidag, der elever fra et utvalg videreg?ende skoler i Oslo hadde satt av en halv dag til ? f? innsikt i demokratiet fra ledende UiO-forskere.

– Mitt inntrykk er at elevene ble engasjerte og inspirerte. Alt i alt er jeg veldig forn?yd med opplegget. Dette frister til gjentagelse, sa l?rer Erlend Bruaset ved Oslo Katedralskole.

L?rerkollega Marianne Leversund er enig i at det var en nyttig dag, men ?nsket seg samtidig et enda dypere og mer omfattende program.  

– Vi kunne godt holdt p? lenger. For eksempel hadde det v?rt nyttig med enda mer tid til samtale og diskusjon, sa hun.

St?tten til demokratiet forvitrer

 

Etter en innledning ved UiO:Demokrati-direkt?r Katrine Fangen, fikk elevene h?re siste nytt om demokratiets status anno 2024 fra Peter Egge Langs?ther.

Han er del av forskningsgruppen ?Innvendinger mot Demokratiet?. Sammen med kollegaene sine har han unders?kt hvordan vanlige velgere blir p?virket av autorit?re holdninger hos kandidater n?r de skal stemme.

– N?r vi sp?r folk rett ut om de kan st?tte autorit?re kandidater, svarer de ofte nei. Men hvis vi formulerer autorit?re holdninger litt mer subtilt, f?r vi ofte et annet svar. Da ser vi at mange er mer tolerante for autorit?re politikere, forklarte han.

澳门葡京手机版app下载sgruppen har tatt utgangspunkt i tall fra USA som viser at flere og flere amerikanere har h?y toleranse for anti-demokratiske synspunkter n?r de velger kandidater ? stemme p?.

En mann foreleser.
Autorit?re holdninger straffer seg mindre enn vi hadde h?pet, forteller Peter Egge Lans?ther.

Langs?ther og kollegaene hans har n? gjort lignende unders?kelser i Norge.  

– Norske velgere setter ikke demokratiske verdier s? h?yt som vi hadde h?pet. Og de yngste velgerne er aller mest tilb?yelige til ? tolerere udemokratisk adferd hos politikere, oppsummerte han.

Han var i midlertidig p?passelig med ? understreke at nordmenn ikke lar politikere slippe unna med hva som helst. Vi er med andre ord forel?pig et godt stykke unna amerikanske tilstander p? dette omr?det.

– Norske velgere straffer fortsatt udemokratiske holdninger. Og de gj?r det i stor nok grad til ? avgj?re mange norske valg, som pleier ? v?re jevne.

Etter et videre dypdykk ned i statistikken, utfordret Langs?ther elevene til ? reflektere over forskjeller i demokratiske holdninger mellom kj?nn, alder, utdanningsniv? og inntekt.

 

Klimakrise og litteratur

Deretter ble elevene delt i to grupper, der de skulle utforske to ulike aspekter ved det moderne demokratiet: demokratiets utfordringer i m?te med den globale klima- og milj?krisen og litteraturens rolle i ? styrke og utvikle demokratiet.

Den f?rste gruppen fikk h?re fra biolog Dag O. Hessen.

Han forklarte blant annet at klima- og milj?krisen representerer et stort demokratisk dilemma: demokratiet fungerer best n?r det gjelder ? ta beslutninger for her og n?, men har noen utfordringer med ? ta hensyn til langsiktige konsekvenser.

Men det betyr ikke at l?sningen er ? skrote demokratiet.

– Det finnes sosiale vippepunkter, der holdninger og handlinger endrer seg raskt. Men vi m? begynne ? sette andre m?l for demokratiet. Hva betyr det egentlig ? ha et godt samfunn? Den enorme ?konomiske veksten vi har hatt det siste halve ?rhundre har jo ikke gjort oss lykkeligere som nasjon, sa Hessen.

Samtidig ga professor Tonje Vold den andre gruppen en innf?ring i litteraturens betydning for demokratiet.

– Litteraturen er vesentlig for demokratiet. Den bringer fram stemmer som m? bli h?rt, og minner oss om mangfoldet av perspektiver i samfunnet, sa hun.

Elever satt pris p? tverrfaglig fokus

Flere av elevene uttrykte at dagen var et nyttig avbrekk fra den vanlige timeplanen.  

– Jeg synes det var veldig interessant. Det var spennende ? l?re om demokrati i praksis, sa eleven Janne fra Oslo Katedralskole.

Klassevenninnen Hanne er enig. 

– Jeg likte at det var s? tverrfaglig. Vi fikk viktig kunnskap som henger sammen med ting vi l?rer i andre fag, som samfunnsfag, norsk og engelsk, sa hun. 

To ten?ringsjenter som smiler.
Elevene Janne og Hanne synes dagen var nyttig. Foto: UiO:Demokrati.

Skolenes Demokratidag ble arrangert som et pilotprosjekt i 澳门葡京手机版app下载 mellom UiO:Demokrati og Osloskolen. UiO:Demokrati-direkt?r Katrine Fangen mener slike initiativ er viktig for ? gi skoleelever innsikt i sp?rsm?l som ang?r demokratiet.   

– Uten kunnskap forvitrer demokratiet. En av v?re st?rste trusler er n?r antidemokratiske holdninger blir normalisert. Derfor var det fint ? se elevene respondere s? godt p? et demokrati-fokusert program, sa hun.

Publisert 10. des. 2024 14:24 - Sist endret 10. des. 2024 14:37