Kunstig intelligens, klimakrise og demokrati i skolen

For ? svare p? dette inviterte Det Europieske Wergeland-senteret og UiO:Demokrati, i 澳门葡京手机版app下载 med Ut?ya og 22. juli-senteret, l?rere, pedagoger og ansatte i skolen til en erfaringskonferanse p? Ut?ya.

Basert p? ny forskning og erfaringer fra klasserommet ble det utforsket hvordan demokratisk kunnskap og engasjement kan styrkes i skolen. Hovedfokuset var p? to fenomener som p? hver sin m?te representerer utfordringer for demokratioppl?ringen: kunstig intelligens og den globale klima- og naturkrisen.

Elever og l?rere kan for lite om KI

— Vi ser at norske elever scorer d?rlig p? oppgaver som har med kildekritikk ? gj?re. De mangler ofte strategier for ? vurdere troverdighet og p?litelighet i innholdet de m?ter, oppsummerte S?lve Kuraas Karlsen, lektor og leder i Tenk, skoleavdelingen i Faktisk.no.

Med kunstig intelligens som gj?r det enda enklere ? spre mis- og desinformasjon, er det kritisk at elevene f?r verkt?y til ? vurdere innholdet de f?r opp i feeden. Men f?rst m? man innse at kunnskapen om egenskapene og farene ved KI-generert innhold ikke er god nok, hverken hos elever eller l?rere, p?pekte Karlsen.

— Det er lett ? tro at ungdom kan disse verkt?yene bedre enn l?rere og andre voksne fordi de har vokst opp digitalt. Men det er ikke s?nn. Dagens elever har ikke forutsetningene for ? forst? denne teknologien bedre enn de voksne.

Ny teknologi, klassisk kildekritikk

Derfor m? l?rere sette seg inn i hva KI faktisk er og gj?r, og v?re i stand til ? snakke med elevene om dette. For eksempel m? man vite hvordan chatbotter kan gi informasjon og analyser fulle av implisitte fordommer, eller triksene for ? gjenkjenne KI-genererte bilder. Men han advarte videre:

— KI-generert innhold trenger heller ikke v?re troverdig for ? ha en effekt. Det holder at det kommer opp i feeden, s? kan det generere en f?lelsesreaksjon, som ofte er m?let.

En l?sning p? dette er klassiske kildekritiske prinsipper tilpasset elevenes mediehverdag. Karlsen understrekte at det er viktig ? m?te elever og unge med forst?else og nysgjerrighet framfor ford?mming n?r man snakker om sosiale medier, KI og kildekritikk.

— Hvis du snakker med noen om en p?stand, kan du sp?rre – uten ? d?mme – hvor har du dette fra? S? svarer de kanskje ?TikTok?. Men det er jo bare en kanal, ikke en kilde. S? i neste omgang kan du sp?rre: ?Hvem p? TikTok?? F? dem til ? tenke over hvem avsenderen er. Og s? neste gang: ?Har du sett hva annet de har lagt ut? Virker det troverdig? Hva er det avsenderen vil??

Denne tiln?rmingen kan hjelpe unge ? reflektere mer over hvor informasjonen kommer fra.

— S? blir de mer nysgjerrige og flinkere til ? sp?rre seg selv: ?Blir jeg manipulert n???

Lokalt engasjement og demokratiske forbilder

Et demokrati g?r ikke av seg selv. For at demokratiet skal fungere, m? befolkningen delta.

Derfor er et av m?lene med demokratioppl?ring i skolen ? gi elevene tro p? og lyst til ? p?virke samfunnet gjennom politisk deltakelse. Der kan den globale klima- og naturkrisen v?re en utfordring: Problemet framst?r som s? stort, fjernt eller komplekst at det ikke nytter ? handle.

N?r mange i tillegg f?r inntrykk av at politikere ikke makter ? utrette nok p? omr?det, kan klima- og naturkrisen skape en f?lelse av demokratisk likegyldighet framfor en motivasjon til ? engasjere seg.

Forfatter og professor i filosofi Arne Johan Vetlesen anbefalte derfor ? s?rge for at elevene f?r et mer h?ndfast forhold til natur og demokrati.

— Ta med elevene ut i naturen, vis dem hva som st?r p? spill i lokalpolitikken. Husk at det bare er vi som er litt eldre som kan gi et inntrykk av naturen som allerede er tapt.

Videre understrekte Gina Gylver, r?dgiver i WWF og tidligere leder i Natur og Ungdom, hvor viktig det er for elever ? m?te forbilder som kan spre entusiasme for politisk deltakelse.

— Ikke v?r redd for ? invitere ungdomsorganisasjoner og aktivister inn i klasserommet. Mange f?ler at de m? v?re helt n?ytrale, og ha balanse hver gang man snakker om politikk i skolen. Men det g?r ikke alltid, sa hun, og fortsatte:

– Det er ogs? mye skolen kan gj?re rent praktisk for ? legge til rette for engasjement. Bare det ? gi elever et rom der de kan samles og male bannere, for eksempel, hjelper veldig.   

Bygg politisk mestringsf?lelse

Evy Jos?k, f?rstelektor ved fakultet for l?rerutdanning p? OsloMet, presenterte ogs?  forskning p? demokratisk deltakelse blant norske elever.

Gjennom forskningsprosjektet Demokrati, l?ring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT) har hun v?rt med p? ? unders?ke demokratisk deltakelse blant norske elever.

Et av hovedelementene i forskningen er graden av politisk mestringstro – kort forklart elevenes tro p? at det er noe poeng i ? delta i demokratiske prosesser og meningsutveksling. Jos?k forklarte at selv om norske elever jevnt over har god kunnskap om og er positivt innstilt til demokratiet, varierer graden av politisk mestringsf?lelse stort ut ifra demografiske faktorer.

— Vi ser at elever med h?y sosio?konomisk status og med norsk som hovedm?l i hjemmet scorer h?yest p? politisk mestringsf?lelse, slo Jos?k fast.

Hun forklarte videre at DEMOCIT-gruppen identifiserte noen skoler som trosset denne trenden: Elevene hadde jevnt over h?y politisk mestringsf?lelse uavhengig av sosio?konomisk bakgrunn og morsm?l i hjemmet.

— Vi strevde med ? finne ut hva disse skolene gjorde annerledes, og fant ut at det kokte ned til én ting: l?rernes evne til ? diskutere kontroversielle temaer i klasserommet. Men det er viktig at det gj?res n?ytralt og n?kternt, uten emosjonell bagasje. Det er alts? ikke nok ? v?re villig til ? ta diskusjonen, det m? ogs? gj?res riktig.

Konklusjonen fra DEMOCIT er alts? at dette er viktigere for politisk mestringsf?lelse enn ? faktisk oppleve gjennomslag for egne synspunkter.

— Det handler om f?lelsen av ? bli lyttet til. Og bli utfordret. S? betyr det ikke at man m? f? gjennomslag for alt. I skolene med h?y versus lav politisk mestringsf?lelse var det for eksempel ikke s?rlig forskjell p? hvor mye elevr?det fikk gjennomslag for i skolen, p?pekte Jos?k.