Nordmenn er opptatt av hva som skjer i USA.
I 2020 samlet for eksempel flere tusen mennesker seg foran L?vebakken for ? st?tte den amerikanske Black Lives Matter-bevegelsen. I fjor publiserte norske medier over 1 300 artikler i forkant av det amerikanske presidentvalget. Og kommentatorer fra alle sider av det politiske spekteret roper jevnlig varsku om at vi ?importerer? amerikanske debatter til Norge.
Men den norske Amerika-fascinasjonen er langt fra et nytt fenomen, forteller UiO-historiker Hilde Sandvik, som har redigert den nylig utgitte boka ?Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal??.
Der har forfatterne har analysert den historiske USA-dekningen i norske aviser og magasiner fra 1800-tallet og fram til etterkrigstiden. De viser hvordan nyhetene fra den andre siden av Atlanterhavet p?virket samfunnsdebatten og politiske avgj?relser i en tid da Norges demokrati og institusjoner var i st?peskjeen.
– Det som har sl?tt meg, er hvor kunnskapsrike nordmenn – fra vanlige b?nder til h?ytst?ende embetsmenn – var om aktuelle politiske sp?rsm?l knyttet til USA, sier hun, og utdyper:
– Norske medier dekket amerikansk politikk grundig, og nordmenn engasjerte seg i amerikansk urettferdighet, samtidig som de hentet inspirasjon fra organisasjons- og fagforeningslivet i Amerika, forklarer hun.
Boka bygger p? et tverrfaglig forskningsprosjekt som unders?ker hvordan amerikansk politikk er blitt oppfattet og diskutert i Norge de siste ?rhundrene.
Du kan h?re flere av forfatterne bak boka i podkastsserien ?Norgeshistorie: Amerikafeber? fra NRK.
Slaveri-kritikk fra ?Norges Tocqueville?
Hvor fikk nordmenn Amerika-nyhetene fra? I stedet for dagens utenrikskorrespondenter m?tte avisene p? 1800-tallet bruke utvandrerbrev, rapporter fra reisende nordmenn og sj?menn, eller ved ? klippe direkte fra norskamerikanske aviser trykket i USA.
– Norske utvandrere var et avisstrykkende folkeslag. P? det meste ble det gitt ut over 300 norske aviser i USA, forteller Sandvik.
En viktig bidragsyter var Ole Munch R?der, som i 1846 krysset Atlanterhavet p? oppdrag fra Stortinget for ? studere juryordningen i USA. Sandvik beskriver ham som en slags norsk Tocqueville, som unders?kte og rapporterte hjem om en rekke sosiale og politiske forhold i USA.
R?der var s?rlig opptatt av slaveriet, og
mange av hans brev om slaveriets brutalitet ble publisert i Den Norske Rigstidende, som ble lest av de fleste norske embetsmenn.
– Nordmenn hadde lenge v?rt mot slaveri, men R?ders beskrivelser vekket et helt annet engasjement. Mange gikk fra en generell “det er f?lt med slaveri”-holdning til en mer eksplisitt vantro over hvordan brutaliteten ble akseptert i Amerika. R?der reagerte sterkt p? hvor normalisert hele systemet var, spesielt behandlingen av slaver som ikke adl?d eller pr?vde ? r?mme,? sier Sandvik.
Det ble riktignok aldri noe protesttog mot amerikansk slaveri foran Stortinget, men dekningen hadde likevel en effekt p? holdningene til nordmenn.
– Urettferdigheten traff nordmenn dypt. Da “Onkel Toms Hytte” kom ut noen ?r senere, har vi rapporter om at folk satt i leseselskap – datidens lesesirkler – og gr?t, fortsetter Sandvik.
N?r det gjelder R?ders opprinnelige oppdrag om ? studere juryordningen, ble han ikke lyttet til i like stor grad. Selv om han argumenterte overbevisende for juryordningens positive sider, ispedd noen kritiske observasjoner, dr?yde helt til 1887 f?r juryene fikk sitt inntog i norske rettsaler.
Bondeavis fylt med Amerika-nytt
Mandal, 1865: bonden, rikspolitikeren og stortingsrepresentanten S?ren Jaab?k stifter bladet Folketidende som et ukeblad for organisasjonen Bondevennene. I l?pet av f? ble Folketidende en riksdekkende avis. Og siden b?nder utgjorde p? den tiden en langt st?rre andel av Norges befolkning, og bladet hadde st?rre nedslagsfelt enn det opplaget p? rundt 3 500 skulle tilsi.
– Vi ansl?r at hver avis p? den tiden ble delt p? opptil ti husstander, s? det reelle lesertallet var langt h?yere enn opplagstallet, sier Sandvik.
Jaab?k hadde enorm interesse for utenrikssaker, med en spesiell forkj?rlighet for nyhetsstoff fra USA. Han skrev mange av sakene selv, supplert med brev fra norske utvandrere og regelrett saksing fra norskamerikanske aviser.
Som R?der skrev han sv?rt kritisk om slaveriet, men han viet ogs? mye plass til urfolkenes k?r i USA.
Sandvik finner fram et Folketidende-avsnitt som viser hvordan Jaab?ks avis var b?de sympatisk og detaljert i beskrivelsene av amerikanske urfolk.
Der siterer Jaab?k en amerikansk general ved navn Harral Harvey som kritiserer hvordan urfolk – eller ?indianerne? – ble behandlet av amerikanske styresmakter i forbindelse med konflikter p? pr?rien:
?[Harvey] kjendte kun 2 Tilf?lde, ved hvilke Indianerne havde brudt Traktater, og da var de undskyldte, fordi Bestemmelserne var saa for?ldede, at de havde glemt dem, og de, som havde afsluttet dem vare d?de, da Regjeringen besluttede at fuldf?re disse Bestemmelser?.
Og videre:
?Generalen mente [indianernes problemer] skyltes skurkaktige agenter og brennevinshandlere og mente brennevinshandlerne burde henges eller skytes.?
Disse sitatene m? imidlertid leses med en klype salt, advarer Sandvik:
– Jeg har ikke klart ? finne ut hvem denne general Harvey var, sier hun.
Kjempet for USA-inspirert ektefellelov
En av Jaab?ks store kampsaker var forholdet mellom eiendom og ekteskap, spesielt hvordan norske menn kunne ta opp l?n og stille som kreditor p? vegne av hele husholdningen uten samtykke fra kona. Dette kunne ofte f?re til ruin for hele familien.
Derfor argumenterte Jaab?k i Folketidende om ? endre norske gjeldslover etter modell fra de amerikanske ?Homestead Exemption?-lovene, som begrenset kreditorenes mulighet til ? beslaglegge hus og eiendom.
Med et vedtak fra Bondevennene i ryggen ble det fremmet et slikt lovforslag p? Stortinget i 1868. Stortinget stemte imidlertid dette ned, og et nytt, lignende forslag i 1871 ble ogs? avsl?tt.
– Men Jaab?k satte i gang en prosess som til slutt f?rte til en ny ektefellelov i 1888 der kvinners myndighet over ?konomien ?kte. I lovarbeidene vises det direkte til den uretten ved at menn kan kausjonere uten samtykke fra ektefellen, forklarer Sandvik.
Amerikansk kvinnekamp til inspirasjon
Inspirasjonen fra USA gjorde seg ogs? gjeldende i mellomkrigstiden, s?rlig i likestillingskampen p? 1910- og 1920-tallet. Da forfektet LO og Arbeiderpartiet den s?kalte ‘husmorspolitikken’ som svar p? h?y arbeidsl?shet i Norge: Gifte kvinner skulle sies opp for ? gj?re plass til mennene i arbeidslivet, slik at de kunne fors?rge familien. Kvinnenes muligheter til delta i yrkeslivet ble nedprioritert.
USA hadde da en aktiv yrkeskvinnebevegelse rettet mot h?yt utdannede kvinner i arbeidslivet som leger, advokater, tannleger og lignende. Og den norske kvinnebevegelse, blant annet gjennom tidsskriftet Nyl?nde, hadde tette b?nd til den amerikanske.
P? slutten 1920-tallet kom det dermed delegasjoner fra amerikansk kvinnebevegelse p? bes?k til Norge. De bidro til ? etablere Norges f?rste kvinneyrkesorganisasjon – Norges Yrkeskvinners Landsforbund, stiftet i 1931 – etter amerikansk modell. Dermed fikk Norge en sterkere bevegelse som kjempet for reell likestilling i yrkeslivet.
Sandvik forteller at yrkeskvinnebevegelsen i Norge raskt klarte ? etablere seg som en effektiv politisk organisasjon.
– Norges Yrkeskvinners Landsforbund fikk s? h?y internasjonal anseelse at de i l?pet av f? ?r fikk egne representanter i Folkeforbundet.
Tr?ling gjennom avisarkiver
For Sandvik og kollegene hennes har avisarkiver v?rt den viktigste kilden for ? dokumentere det historiske forholdet nordmenn har hatt til amerikansk politikk. I arbeidet de har g?tt grundig gjennom b?de fysiske og digitale arkiver p? begge sider av Atlanteren.
– Mye av forskningen p? nordmenns oppfatning av Amerika har v?rt basert p? brev fra utvandrere. Disse gir oss et bilde, men de er prim?rt skrevet til familien og fokuserer p? det man ville skrive til familien om. Derfor har vi jobbet mye med avisene, som har en annen m?lgruppe. Der finner vi mer om store politiske temaer som rettferdighet og korrupsjon.
Artikkelen bygger p? boka ?Demokratiet i Amerika – skrekkeksempel eller ideal?? utgitt p? Cappelen Damm. Foruten Hilde Sandvik er boka skrevet av Eirinn Larsen, Terje Mikael Hasle Joranger, Terje Rasmussen, Odd Arvid Storsveen, Steinar A. S?ther, Eirik Wig Sundvall, Byron Rom-Jensen, Maren Rath, Ola Mestad, Mikael Lyngaas og Victoria C. Austveg.
