Tidligere har regimet i Iran brukt kriser og konflikter til ? samle folket og styrke sin egen posisjon. Men etter de israelske og amerikanske luftangrepene er sjansene lavere for at de lykkes, sier Nima Salimi, som nylig har fullf?rt en masteroppgave om iransk protestideologi.
– I sosiale medier uttrykker mange iranere frustrasjon mot egne myndigheter, som de anklager for ? ha dratt landet inn i en un?dvendig krig. I Teheran og andre byer ble det rapportert om panikk, evakueringer og stille raseri mot det som oppfattes som et regime som setter sitt eget overlevelsesinstinkt over nasjonens trygghet, forteller han.
I oppgaven Reimagining the Nation from Below, som vant UiO:Demokratis masterpris i 2024, har Salimi analysert hvordan iranske protestbevegelser har uttrykt og utviklet seg de siste femten ?rene.
Han mener den p?g?ende konflikten fremhever kl?ften mellom stat og samfunn i stedet for ? virke samlende i m?te med en ekstern fiende.
– Mens myndighetene vil mobilisere rundt “nasjonal suverenitet”, tenker heller mange iranere p? alt de har tapt – liv, frihet og ?konomisk fremtid – i hendene p? et regime de ikke anerkjenner som sitt eget, sier han, og utdyper:
– Den islamske republikken har mistet sitt ideologiske fotfeste i folket. Etter 46 ?r med autorit?rt styre, ?konomisk vanstyre og sosial kontroll, tar iranere flest avstand fra regimets prosjekt.
Kjemper for en ny nasjonal identitet
Selv om krigen med Israel og USA viser et svekket iransk regime, har ikke dette skjedd over natten. I masteroppgaven viser Salimi hvordan regimets legitimitet har blitt undergravet over tid.
– Gjentatte protestb?lger, som Den gr?nne bevegelsen i 2009 og Mahsa-bevegelsen i 2022 og 2023, har ikke bare v?rt spontane utbrudd av frustrasjon, de representerer ogs? en identitetsendring. Flere og flere iranere ?nsker ikke lenger ? definere seg som en islamsk nasjon. I stedet krever de et sekul?rt, demokratisk Iran, forklarer han.
Det reiser sp?rsm?let: Hva er det iranske opposisjonelle ?nsker ? oppn??
– Tidligere handlet motstanden ofte om konkrete reformkrav eller protester mot valgfusk. Men de siste ?rene har det handlet om en avvisning av regimets ideologiske fundament. Slagordene i Mahsa-bevegelsen i 2022, som ?Vi vil ikke ha en islamsk republikk!? og ?D?d over diktatoren!? viser et klart oppgj?r med b?de religi?s autoritet og autorit?r makt.
Dette skiftet handler alts? ikke bare om politikk, men om en endret forst?else av hva Iran er – og b?r v?re. I oppgaven beskriver Salimi hvordan den store protestbevegelsen i 2009 hadde som m?l ? g? fra en religi?st definert, revolusjon?r islamsk republikk til en reformorientert republikk som fortsatt hadde en religi?s forankring. Men dagens protestbevegelser, argumenterer Salimi, g?r mye lenger i ? ?nske seg et sekul?rt fellesskap basert p? Irans kulturarv og et tydelig skille mellom moské og stat.
Kyros, kulturarv og kampen om Irans historie
De som protesterer mot det iranske regimet er ikke bare opptatt av fremtiden, men ogs? hvordan man skal forst? Irans egen historie og identitet. I stedet for islam, vektlegger de andre elementer av iransk historie. Det har for eksempel vokst fram en dyrkelse av Kyros den Store, som etablerte Perserriket som en politisk, milit?r og kulturell stormakt p? 500-tallet f?r Kristus.
– En viktig del av regimemotstanden i dag er et ?nske om ? gjenopplive Irans historiske arv og kulturelle storhet. Nostalgien etter Kyros den store og sivilisasjonens r?tter i oldtidens Iran har vokst i styrke det siste ti?ret, sier han.
Han forteller hvordan dette kom til uttrykk under Kyros-oppr?ret i 2016, da tusenvis av iranere samlet seg ved Kyros den Stores grav og ropte slagord som ?Kyros er v?r far; Iran er v?rt hjemland?.
– For mange representerer denne arven et alternativt nasjonalt selvbilde – et som st?r i kontrast til den islamske republikkens ideologi, og som viser at modernitet og iransk identitet ikke trenger ? st? i motsetning, sier Salimi.
MIGA: Make Iran Great Again
Dette ?nsket om gjenreisning gjelder ikke bare fortiden. Det preger ogs? hvordan mange iranere forholder seg til dagens utenrikspolitiske konfliktlinjer.
Salimi sier at opposisjonen mot Vesten i stor grad er drevet av myndighetene, ikke av folket. Han viser til hvordan regimet i 2020 hadde plassert amerikanske og israelske flagg p? bakken utenfor universitetene, der studentene ble forventet ? tr?kke p? fiendens symboler.
I stedet valgte de fleste ? g? rundt flaggene for ? ta avstand til regimets konstruerte fiendebilder.
– Landet st?r n? i en krig med Israel og USA, men mange iranere stiller ikke opp bak regimets retorikk om ytre fiender. Selv om ogs? sivile rammes av krigen, er det regimet selv som oppleves som den st?rste trusselen mot folkets sikkerhet og fremtid, sier han.
I tillegg har demonstranter hyppig brukt slagordet ?Verken Gaza eller Libanon; jeg ofrer livet mitt for Iran?, som igjen viser misn?ye med regimets prioritering av eksterne konflikter over folkets behov. Heller ikke angrepene fra USA har s? langt f?tt regimemotstandere til ? endre oppfatning.
– Etter angrepene gikk Donald Trump ut med et budskap om ? ‘Make Iran Great Again’, eller MIGA. N? ser vi at dette blir gjentatt av mange iranere p? Instagram og X.
Et Iran for folket – ikke regimet eller Vesten
I mars 2025, under det persiske nytt?ret Nowruz, samlet mange iranere seg ved landemerker som Persepolis og graven til poeten Hafez. Der ropte de slagord som ?Vi er en stor nasjon, vi vil ta Iran tilbake? og ?Dette er den siste kampen, Pahlavi skal returnere? -- sistnevnte en referanse til Reza Pahlavi, s?nnen til sjahen som ble avsatt i 1979 og i dag av Irans mest profilerte demokratiforkjempere.
– Disse slagordene uttrykker et ?nske om nasjonal gjenreising om ? ta tilbake b?de staten og fortellingen om Iran. St?tten til Reza Pahlavi handler ikke n?dvendigvis om ? gjenreise monarkiet, men mer som et symbol p? et Iran som var samlet, sekul?rt styrt og respektert internasjonalt, sier Salimi.
Salimi understreker at iranske demonstranter f?rst og fremst vil frigj?re seg fra regimet, ikke fra sin egen nasjon eller kulturelle arv.
– N?r iranere sier de vil ?ta Iran tilbake? handler det ikke om ? vende seg til Vesten, men om ? gjenvinne eierskapet til et land som er blitt fremmedgjort gjennom ti?r med ideologisk kontroll. Kampen handler ikke bare om hvem som styrer Iran, men om hvilket Iran som skal gjenoppst?.
– Bak alle disse slagordene formes konturene av et nytt nasjonalt fellesskap: sekul?rt, historisk bevisst og demokratisk. Med andre ord ser vi et nytt Iran som vokser frem, konkluderer han.