Demokrati under press: Hva st?r p? spill i klasserommet?

Antidemokratiske holdninger f?r stadig st?rre fotfeste i dagens samfunn, ogs? i klasserommet. Unge i dag sier de ikke t?r ? ytre seg n?r de vet at personen ved siden av seg er uenig. Hvordan skal vi m?te disse tendensene?

Ingrid Aspelund, fungerende direkt?r for Wergelandsenteret, st?r p? en scene. P? skjermen bak st?r det ERFARINSKONFERANSEN med store bokstaver.

Ingrid Aspelund, fungerende direkt?r for Wergelandsenteret, ?pnet en fullsatt Erfaringskonferanse p? Deichman Bj?rvika. Foto: Veslem?y Maria Svartdal.

Av Marte Storbr?ten Ytterb?e
Publisert 28. nov. 2025

Det var blant sp?rsm?lene som sto p? dagsorden da Det europeiske Wergelandsenteret, i 澳门葡京手机版app下载 med UiO:Demokrati, inviterte utdanningssektoren til erfaringskonferanse p? Deichman Bj?rvika.

I l?pet av dagen fikk l?rere og andre utdanningsansatte b?de faglige oppdateringer og mulighet til ? dele erfaringer og strategier i m?te med antidemokratiske holdninger de ser i klasserommet. ?

Innledningsvis p?pekte Sofie H?gest?l, styreleder ved Wergelandsenteret og f?rstemanuensis ved Universitetet i Oslo, at autorit?re krefter aktivt fors?ker ? bruke skoleverket.

– Vi lever i en demokratisk nedgangstid, konstaterte hun, med st?tte i den siste demokratiindeksen fra V-Dem. Den viser at det i dag er 72% av verdens befolkning som bor i et autokrati eller diktatur, mens 28% bor i et demokrati.

– Den b?lgen som treffer oss n? er veldig tung. Demokrati er aktivt og det krever fornyelse, understreket H?gest?l.

Skolen – en trygg arena?

Emma Helle Loffeld fra Elevorganisasjonen l?ftet betydningen av skolen som trygg arena. Hun opplever at l?rere ofte synes det er vanskelig ? snakke om krig og konflikt, men mener disse diskusjonene m? tas i klasserommet.

– Skolen former framtidens generasjon, sa hun, og innr?mmet at hun selv ofte dropper ? rekke opp h?nda n?r hun vet at en annen i rommet har en annen mening.

– B?de l?rere og elever m? ?ve seg p? ? v?re uenige.

Historien som verkt?y mot fascisme

Historiker, forfatter og fagforeningsmann Jonas Bals engasjerte den fullsatte salen med et foredrag om ? bekjempe fascismen.?

Historiker og forfatter Jonas Bals st?r p? scene. P? skjermen bak: bilde av norske skoleelever ca 1942 som gj?r nazist-hilsen.
Takket v?re l?rerne lyktes ikke Quisling med nazifiseringen av den norske skolen, p?pekte Jonas Bals. Foto: Veslem?y Maria Svartdal.

Han understreket betydningen av historiekunnskap for m?nstergjenkjenning.

– Hvis vi ikke kjenner historien, opplever vi alt som lyn fra klar himmel. Og hvis vi opplever lyn fra klar himmel hver gang vi g?r ut d?ra, blir vi redd, sa han, og fortsatte:

– F?r du barna til ? bli nazister, kontrollerer du framtida. Under andre verdenskrig ble den norske skolen fors?kt nazifisert av Quisling. Grunnen til at han aldri lyktes var norske l?rere som gikk i forbund med foreldrene. I dag er det mange l?rere rundt om i verden som st?r i akkurat den samme kampen. Derfor er det ogs? viktig ? l?fte fram l?rernes historie.

Bals oppfordret til ? gj?re motstand, og det finnes mange m?ter ? gj?re det p?.

– Vi m? bli et kjempende demokrati igjen!

? skifte mening: tilh?righet fremfor p?virkning

Bj?rn Gregory-St?rk, tidligere h?yrepopulistisk blogger og n? ?syklende MDG-pappa?, kom i ?r med boken ?Ingen tenker alene – En bok om ? skifte mening?, som har f?tt stor oppmerksomhet. Under konferansen delte han sin personlige prosess. Tilh?righet var et hovedpoeng: Det er den – snarere enn p?virkning via ulike kanaler – som avgj?r om unge trer inn i ekstreme milj?er.

– P?virkning funker egentlig ikke s? godt. Hvis en gutt i utgangspunktet har et sunt forhold til kvinner, har han ingen grunn til ? lytte til de som ikke har det, sa Gregory-St?rk.

G? dit det brenner

Kristin Flacké fra Wergelandsenteret ledet en panelsamtale med Gregory-St?rk og Bals. Gregory-St?rk beskrev hvordan h?yrepopulistiske milj?er gir sterk fellesskapsf?lelse – det kan v?re lett ? g? inn ?i de m?rke d?rene?. Samtidig:

– Folk har snubla inn i ekstreme milj?er til alle tider, og folk har snubla ut igjen. Rene online-milj?er gir ikke de samme f?lelsene som ? faktisk treffe venner.

Bals og Gregory-St?rk var enige: Dialogen m? v?re fleksibel. Det nytter ikke ? starte en samtale om maskulinitet med ? erkl?re den som giftig. I tillegg gj?r KI landskapet mer krevende – konturene av utfordringen er bare s? vidt synlige.

Bj?rn St?rk og Jonas Bals i samtale p? scenen.
Bj?rn St?rk og Jonas Bals i samtale om hvordan man m?ter eksteme milj?er. Foto: Veslem?y Maria Svartdal.

Hvordan kan klasserommet bli en demokratisk arena? spurte Flacké, som har lang erfaring fra skoleverket. Bals foreslo ? trene p? ? innta andre standpunkter:

– G? dit hvor det brenner og ikke v?r redd for at det skal ta fyr.

Et siste r?d fra duoen: Klasserommet m? oppleves trygt, og kultur bygges over tid. Et godt grep er ? l?fte diskusjoner fra det personlige niv?et til samfunnsniv?et.

Unge meningsb?rere

Nora Geiran Dingstad, student ved UiO og podkastvert i Jungeltelegraf1, lar unge stemmer slippe til – blant annet p? Arendalsuka. Podkasten fikk mye oppmerksomhet for kampanjen ?F?rstegangsvelgerne?, som guidet lytterne gjennom partilandskapet med fokus p? ungdomstematikk.

– Vi m? v?re der unge er, og skape innhold med god verdi, sa Dingstad.

– Jungeltelegraf1 tilbyr ungdomsjobber med p?virkningskraft, det er en reell myndiggj?ring av unge.

Inn i mannosf?ren

Andre halvdel av programmet tok for seg unge menn og ekstremisme. Daniel Poohl, direkt?r i Stiftelsen Expo, snakket om mannosf?ren og polarisering. Den mange?rige journalisten ser tegn til ?kende motstand mot demokratiske uttrykk blant unge menn, og presenterte fersk forskning fra SOM-instituttet ved G?teborgs universitet. I 2017, under #metoo, var st?tten til likestillingspolitikk h?yere blant menn enn den hadde v?rt for kvinner f?r 2017.

N? er st?tten til likestilling p? vei ned blant unge menn. Tradisjonelt har kvinner og menns holdninger fulgt hverandre og n?rmet seg med alder, men noe er i ferd med ? skje: Gapet ?ker blant de unge. Gutter uttrykker mer misogyni i klasserommet, s?rlig i omr?der med h?y arbeidsledighet.

– P? h?yresiden vil man framstille det som at feminismen har g?tt for langt. Det er et fors?k p? ? mobilisere en patriarkal orden, forklarte Poohl.

Samtidig forsterker kjente influensere som Andrew Tate snevre mannsidealer.

– Vi kjemper mot en tids?nd, slo han fast.

Har unge menn vendt demokratiet ryggen?

Mannosf?ren, mannsidealer og hvordan snakke om ?gutta? var ogs? tema i en samtale ledet av Nancy Lystad Herz fra Human-Etisk Forbund. I panelet satt Daniel Poohl og J?rn Ljunggren fra Senter for tverrfaglig kj?nnsforskning ved UiO.

Ljunggren avviste at unge menn har vendt demokratiet ryggen. Flere i panelet pekte p? ?kt valgdeltakelse ved ?rets Stortingsvalg – ogs? blant unge menn. Ljunggren fortalte om et p?g?ende forskningsprosjekt som ser p? ulike mannsidealer og hvordan de henger sammen med klasse.

Et panel p? scenen under Erfaringskonferansen.
Demokratiet har v?rt flinkt til ? snakke om gutter, men ikke alltid med dem, kom det fram under paneldiskusjonen om "Mannosf?ren". Fra venstre: Nancy Lystad Herz, Synn?ve Trampe, J?rn Ljunggren, August Brunner, Ragnhild Helgen, Daniel Poohl. Foto: Veslem?y Maria Svartdal.

– I den popul?re TV-serien Adolescence virket det som om unge menn var klare til ? drepe jenter n?r som helst. Men dette er jo ikke helt tilfelle. Det kan v?re fint ? l?fte fram gamle mannsidealer og fortolke dem p? nytt, mente Ljunggren.

I panelet satt ogs? journalist og forfatter Synn?ve Vereide Trampe, Ragnhild Helgen, l?rer i Osloskolen, og August Brunner, student og nestleder i Sentralt Ungdomsr?d i Oslo.

Trampe mente at den norske likestillingsdebatten ofte fisler ut i diskusjoner om mannsrollen, heller enn om strukturene som begrenser folk av alle kj?nn. Samtalen pekte ogs? p? at kvinner fortsatt er ?subjektet? i likestillingskampen, mens menn ofte er skeptiske til ? delta. For ? komme videre m? menn ogs? tematiseres som subjekter i likestillingen.

Med sin klasseromserfaring beskrev Helgen at det ikke alltid oppleves som rom for avvikende meninger, og at skolen kan fremst? med ?fasit?.

– S? meningsmangfoldet fungerer ikke helt. Mange l?rere vet ikke hvordan de skal st? i uenighet, sa Helgen.

Brunner bekreftet dette, og pekte p? at demokratiet har v?rt flinkt til ? snakke om gutter, men ikke alltid med dem. Han understreket viktigheten av ? lytte til unge menn, ogs? n?r de ikke sier alt ?riktig?.

Erfaringskonferansen 2025 ble arrangert av Det Europeiske Wergelandssenteret, i 澳门葡京手机版app下载 med UiO:Demokrati.

Publisert 28. nov. 2025 14:16 - Sist endret 2. des. 2025 10:39