– Demokratiet avhenger i siste instans av ?kologiske sammenhenger, sier Marius Timmann Mjaaland, professor i religionsfilosofi ved UiO og leder av forskergruppen Democrisis.
– Derfor er det et paradoks at demokratiske land historisk sett har hatt de desidert st?rste utslippene, ganske enkelt fordi de har v?rt drevet av en effektiv, karbondrevet vekst?konomi. Norge har et eksemplarisk demokrati, men et katastrofalt klimaregnskap, p?peker han.
Democrisis, som ble opprettet i 2024 med st?tte fra UiO:Demokrati, tar tak i slike problemstillinger for ? utvide forst?elsen av demokratiets utfordringer og muligheter i m?te med klima- og naturkrisen.
– Vi ser tydelige hull og blindsoner i demokratiforskningen n?r det gjelder sammenhengen mellom klimakrise og en krise for demokratiet, sier Mjaaland.
Gruppen bygger videre p? arbeidet til forskningsprosjektet Ecodisturb, som ble etablert i 2020 med st?tte fra UiO:Norden.
Forskerne i Democrisis:
- Marius Timman Mjaaland, Det teologiske fakultet
- Manjana Milkoreit, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS)
- Dag Olav Hessen, Institutt for biovitenskap
- Ole Jacob Madsen, Psykologisk institutt
- Arne Johan Vetlesen, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k
- Christian Andres Palacios Haugestad, Psykologisk institutt
- Ali Jones Alkazemi, Det teologiske fakultet
- Lea Kirsten Matthaei, Det teologiske fakultet
- Sigurd Hverven Evenshaug, Det teologiske fakultet
Vippepunkter i natur og politikk
Democrisis’ forskning tar utgangspunkt i vippepunkter – terskler der utviklingen i klimaet endrer seg, irreversibelt og ofte selvforsterkende.
Regnskogen er et illustrerende vippepunkt-eksempel: Tr?rne resirkulerer fukt gjennom fordampning og nedb?r. N?r avskoging passerer en kritisk terskel, svekkes denne fuktpumpen s? mye at systemet ?tipper?: nedb?ren avtar, t?rke ?ker og skogen kan p? relativt kort tid omdannes til et savannelignende ?kosystem. N?r dette vippepunktet f?rst krysses, blir utviklingen vanskelig ? stoppe og den vil heller akselerere i samme retning.
Kloden er full av vippepunkter, p? land, til havs og i atmosf?ren. Noen vippepunkter er lokale, mens andre, som i regnskogen, kan utl?se katastrofer som p?virker livet p? hele kloden. En del av Democrisis’ arbeid g?r ut p? ? utforske de brede ?kologiske, politiske og samfunnsmessige ringvirkningene av slike vippepunkter. (Se Manjana Milkoreits artikkel Governance for Earth system tipping points – A research agenda for et eksempel p? denne forskningen, blant annet forfattet sammen med Democrisis-kollega Dag O. Hessen.)
I diskusjonen om vippepunkter er Mjaaland opptatt av ? vise hvordan vippepunkt-begrepet ogs? kan brukes til ? forst? positive samfunnsendringer.
– Vi ser p? sammenhengen mellom vippepunkter i naturen og vippepunkter i samfunnet. De f?rste er ofte negative, mens de siste kan v?re positive: Dersom det bygges opinion som endrer forst?else og atferd p? klimafeltet, kan vi kanskje forhindre at vi krysser avgj?rende klimavippepunkter, sier Mjaaland.
Fremtidsforst?else former klimarespons
Et annet sentralt element i Democrisis’ forskning er hvordan ulike m?ter ? forst? tid og framtid p? kan forme responsen p? ?kologiske vippepunkter og klimakrisen.
– Hvor langt frem tenker folk, og i hvilken grad vurderer de hensyn til framtidige generasjoner? Vi jobber med en disruptiv forst?else av fremtiden p? ulike niv?er. Gjennom en filosofisk refleksjon over tidsbegrepet, gjennom ? studere ?kologiske konsekvenser av vippepunkter p? lokale og globale ?kosystemer, men ogs? i konsultasjoner med regjeringer og embetsverk, forklarer Mjaaland og bemerker:
– S? langt er det ingen regjering som har tatt vippepunkter inn i sin langsiktige klimapolitikk, men konsekvensene av ? tippe over en slik ?kologisk grense kan v?re dramatiske, disruptive og irreversible.
Som en del av tidsforskningen 澳门葡京手机版app下载er gruppen i disse dager med Opinion om en befolkningsunders?kelse av nordmenns forventninger til framtiden, der de kartlegger hva folk regner som ?framtid?, hvor langt fram de tenker og hvordan de vektlegger behovene til kommende generasjoner.
En modell for radikal tverrfaglighet
Democrisis’ arbeid er bygget p? en radikal tverrfaglighet p? tvers av humaniora og natur- og samfunnsvitenskap, med bidrag fra biologi, antropologi, psykologi, teologi og filosofi.
Mjaaland l?fter fram forskning p? klimaangst og ?kologisk uro som enda et godt eksempel p? hvordan gruppens tverrfaglighet har lykkes med ? gi ny innsikt.
– Vi har skapt en interessant diskusjon om angstbegrepet som benyttes sv?rt ulikt innenfor psykologi og disipliner som filosofi og teologi. Innenfor psykologien er det en tendens til ? sykeliggj?re angst og stille diagnoser, mens en filosofisk refleksjon peker p? at angst er helt normalt og p? mange m?ter en naturlig reaksjon p? en urovekkende og dramatisk situasjon, forklarer han.
Brobygger mellom forskning, politikk og samfunn
De sv?rt produktive Democrisis-forskerne publiserer stadig forskningsfunn i fagtidsskrifter som spenner over statsvitenskap, psykologi, antropologi, teologi, biologi og filosofi.
En milep?l for gruppa kom i 2024 med utgivelsen av Antropocen – Menneskets tidsalder, en antologi redigert av Mjaaland og Democrisis-kollegene Dag O. Hessen og n? avd?de Thomas Hylland Eriksen. Boka oppsummerer gruppas tverrfaglige forskning p? temaer som ?kosystemers vippepunkter, klimaangst og framtidsperspektiv i klimapolitikk, supplert med bidrag fra ledende norske forskere p? politikk og ?kologi.
Antropocen fikk mye positiv omtale, ble kj?pt inn av Kulturr?det og bidro til ? sette Democrisis’ forskning p? dagsorden i politikken og samfunnsdebatten. Kombinert med aktiv formidling og 澳门葡京手机版app下载 med andre samfunnsakt?rer, har gruppa gjort mye for ? styrke forbindelsene mellom forskning, politikk og praksis.
– Vi har f?tt invitasjoner til Stortinget, Norges 澳门葡京手机版app下载sr?d, Klimahuset, NIFU og SINTEF, samt biblioteker og fagforeninger, for ? legge frem v?r forskning og gi innspill til politikk, forskningsstrategi og utdanning, sier Mjaaland.
Democrisis arrangerer ogs? den ?pne forelesningsserien Antropocen i Scene Domus Bibliotheca, som har n?dd ut til et bredt publikum samt fagfolk og studenter ved UiO.
– Responsen fra publikum er nesten overveldende. Uke etter uke har foredragssalen blitt fylt med nysgjerrige og engasjerte tilh?rere som g?r inn i debatten og stiller relevante sp?rsm?l, sier Mjaaland.
Antropocen-forelesningene er en del av emnet Antropocen: Tverrfaglig ?kologi i antropocen, utviklet av Democrisis med st?tte fra UiO:Demokrati. Hvert semester har emnet samlet n?r 90 studenter fra nesten alle fakulteter ved UiO – i seg selv en kunst ved et universitet der skottene mellom fag, institutter og fakulteter kan v?re tette. Erfaringene fra emnet har ogs? blitt tatt med videre gjennom en internasjonal forelesningsrekke i 2025, i tillegg til et eget Circle U-kurs med forelesere fra hele Europa og studenter fra hele verden.
H?y aktivitet
For sin tverrfaglige forsknings- og formidlingsinnsats 2024 mottok gruppen Inter Circle U. Prize som ledende tverrfaglig forskergruppe. Og som enda en bekreftelse p? gruppens faglige styrke og relevans, mottok nylig Democrisis-forsker Manjana Milkoreit ERC Starting Grant.
Med et sterkt momentum innen b?de forskning og formidling, planlegger Democrisis h?y aktivitet framover. P? agendaen st?r nye forelesningsrekker, internasjonale kurs og videre forskning p? vippepunkter, tidsforst?else, klimaangst og demokratiets s?rbarheter.
– Vi har ogs? sendt inn en s?knad om Senter for fremragende forskning (SFF) og h?per ? g? videre til runde to. Det vil kreve mye arbeid, men det bidrar ogs? til ? fordype det tverrfaglige 澳门葡京手机版app下载et, sier Mjaaland.
Gruppa melder ogs? om god rekruttering: arbeidet i Democrisis og forl?peren Ecodisturb har resultert i flere PhD-avhandlinger, og Democrisis har til n? rekruttert to nye PhD-studenter. I tillegg ble én ny forsker ansatt i 2025, og enda en forskeransettelse er p? trappene.
– Vi har etablert en form for radikal tverrfaglighet som gagner hele UiO. Spesielt er vi stolte av ? ha skapt et fruktbart milj? b?de for nye forskere s? vel som erfarne fagpersoner, det hadde ikke v?rt mulig uten en tverrfaglig satsning som UiO:Demokrati, sier Mjaaland.
– Jeg m?ter stadig forskere universiteter rundt i verden som er fulle av lovord for at Universitetet i Oslo satser p? demokrati-forskning, spesielt i disse tider.