Alkoholskader oppst?r raskere enn tidligere antatt. Bruk av alkohol medf?rer helserisiko, selv n?r forbruket er innenfor anbefalte internasjonale standarder. Helsegevinstene ved ? redusere alkoholforbruket fra 3 til 1-2 enheter i uken, kan v?re betydelig.
– Bedre kunnskap om helsefarene ved alkohol og ?kt bevissthet om egne alkoholvaner er viktig for ? kunne forebygge, sier Maria Seferowicz, ph.d.-student ved UiO og lege ved Lovisenberg diakonale sykehus. Som del av doktorgradsl?pet har hun unders?kt endringsviljen blant pasienter til ? redusere eget alkoholforbruk.
En sykehusinnleggelse kan v?re en gyllen anledning til ? adressere en persons alkoholvaner ettersom pasientene b?de er i en tillitssituasjon med helsepersonell, samtidig som de er i en situasjon som omhandler helse generelt.
– Det har lenge v?rt et p?legg om ? kartlegge rusbruk ved sykehusopphold, som et verkt?y for ? forebygge rusrelaterte helseskader. Forel?pig har ikke dette blitt satt i system, sier Seferowicz.
Legen har en viktig rolle
Studien til Seferowicz og hennes kollegaer er gjennomf?rt ved de tre sykehusene Lovisenberg diakonale sykehus, St. Olavs hospital og Ullev?l sykehus.
I alt 888 pasienter deltok. Dette var kvinner og menn i ulike aldre.
Studieforfatterne kartla f?rst pasientenes alkoholvaner, fulgt opp av en blodpr?ve. De kategoriserte pasientene i grupper for lavt, ?kt eller h?yt forbruk. Deretter m?lte de endringsvilje blant pasienter med et regelmessig alkoholinntak. Metoden de brukt var en s?kalt SOC-analyse – en analyse som blir brukt til ? m?le endringsvilje i tre stadier; ikke tenkt p? endring enn?, tenker p? ? gj?re endring; i gang med ? endre vanene.
– At leger snakker med pasienter om alkoholbruk er viktig, men det gj?res i liten grad, sier Seferowicz. Hun tror at noe av utfordringen ligger i helsepersonell, og s?rlig legers, egne alkoholvaner.
– 澳门葡京手机版app下载 viser at leger relaterer risiko rundt alkoholkonsum opp mot eget drikkem?nster. Dette kan v?re noe av grunnen til at det er vanskelig ? snakke med pasientene om alkoholvaner, sier Seferowicz.
Hensikten med studien var ? sjekke om det nytter ? snakke om alkoholvaner med pasienten, om pasienten ?nsker ? endre seg. Og det nytter, viser resultatene. S?rlig er endringsviljen h?y hos de med et mulig risikofylt forbruk.
- Budskapet v?rt er at det finnes endringsvilje blant de som har et potensielt risikofylt alkoholforbruk, et forbruk som kan v?re skadelig i et langtidsperspektiv, sier Seferowicz.
Er det s? farlig, da?
Personer med ?kt risiko er de som drikker mellom 3-6 enheter i uken. En enhet er, if?lge nettsidene til avogtil.no, en 33 cl flaske pils p? 4,5 vol % eller et lite glass vin p? 12%.
– Drikker du 1-2 alkoholenheter i uken er risikoen for ? d? av alkoholrelaterte skader 1- 1000. Dersom inntaket ligger p? mellom 3-6 enheter i uken ?ker risikoen for ? d? av alkoholrelaterte skader til 1 av 100. Det er en ganske signifikant risikoendring, sier Seferowicz og understreker at dette er momenter hun savner i den generelle samfunnsdebatten om alkoholforbruk og livskvalitet.
– Mange tenker gjerne, er det s? farlig da? At det ? unne seg gir ?kt livskvalitet. Folk kjenner seg ikke n?dvendigvis igjen n?r de havner i risikosonen. Bevisstgj?ring av egne alkoholvaner er effekten vi er ute etter.
Gruppen som drikker med ?kt risiko utgjorde 54 % studiedeltakerne. Av studiedeltakerne som svarte at de er i gang med endring, utgjorde de med ?kt risiko 60 prosent. Av gruppen som vurderte endring utgjorde de 35 prosent.
Og det er nettopp denne mellomgruppen det er viktig ? n? for ? best mulig kunne forebygge alkoholrelaterte helseskader, if?lge studieforfatterne. Tidligere studier p? samme tema har bare brukt to kategorier for ? vurdere en persons alkoholforbruk, problematisk og vanlig. Det som i hovedsak er nytt med denne studien er at kategoriseringen nettopp er delt i tre grupper.
Overrasket over endringsvilje
– Jeg ble positivt overrasket over resultatene fra studien, jeg trodde de som drakk moderat kom til ? ligge n?rmere i endringsvilje til de som drikker lite, men de l? heller n?rmere endringsviljen til de som ha et h?yrisikoforbruk. ? identifisere pasienter som er i risikosonen kan ha st?rre verdi enn tidligere antatt, s?rlig ettersom mange i denne gruppen ikke n?dvendigvis er bevisst hvor helseskadelig alkoholforbruket deres er, sier Seferowicz.
Kartleggingsstudien er en del av en st?rre studie, AlcoTail (OUS). Neste skritt for Seferowicz og kollegaene er ? se hvordan de kan innf?re mer metodisk prosedyrer for kartlegging av alkoholvaner.
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra 澳门葡京手机版app下载snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.