Under lupen: Kunnskapsl?ftet 2020, popul?rt kalt LK20 eller fagfornyelsen.
Hva vet vi om l?replanverket tolv rapporter senere?
– Det v?rt prosjekt har gjort, er unikt i den forstand at vi har skaffet kunnskap p? ulike niv?er og av hele prosessen, sier professor Anniken Furberg som har ledet EVA2020-studiens siste ?r.
Prosjektet startet i 2019 og er det st?rste i Utdanningsdirektoratets forskningsportef?lje som evaluerer revideringen av Kunnskapsl?ftet 2006.?
Komplekse prosesser og styringsformer
Professor Berit Karseth, som var prosjektleder de f?rste fire ?rene, understreker at l?replanendringer er kompliserte prosesser, noe ogs? prosjektets sammensetning av delstudier speiler. En ting er politiske beslutninger om nye l?replaner. Noe annet er hvordan l?replanene forst?s og tas videre av lokale skolemyndigheter, skoleledere og l?rere.
Fagfornyelsen startet som et prosjekt preget av stor politisk enighet. Etter de f?rste ?rene skjedde det imidlertid et politisk stemningsskifte.?
De 23 forskerne i EVA2020 har gjort en helhetlig analyse: De har sett p? det politiske arbeidet med ? utvikle l?replanverket, l?replanverkets form og innhold, styring og ledelse i forholdet mellom lokale skolemyndigheter, skolens ledelse og profesjonsfelleskap, og ikke minst fagfornyelsens m?te med l?reres undervisning og elevers l?ring.
En av intensjonene med fagfornyelsen var ? inkludere sentrale akt?rer i ulike samskapingsprosesser.?
Forskerne gjennomf?rte derfor flere nasjonale sp?rreunders?kelser og intervjuet en rekke n?kkelpersoner fra nasjonale og lokale skolemyndigheter, fagforeninger, Kommunenes sentralforbund og representanter fra ulike l?replangrupper som jobbet med l?replanene for enkeltfagene.
– Analysene v?re viser at akt?rene i stor grad opplever at de ble inkludert i utviklingsprosessen og iverksettingen av de reviderte l?replanene. Slik sett har LK20 hatt en tydelig forankring i skolen, spesielt i oppstarten, sier Karseth.
Myndighetsinnblanding kompliserte arbeidet
– Var det noe som gikk mindre knirkefritt?
– Vi ser at til tross for intensjonen om involvering og samskaping, spilte myndighetene en sentral rolle gjennom en mer indirekte styring. Dette kompliserte arbeidet for l?replangruppene, sier Karseth.
– Hvordan da?
– Hyppige tilbakemeldingsrunder der l?replangruppene leverte inn forel?pige utkast i kombinasjon med stadig nye maler og retningslinjer for l?replanene for fags form og innhold, gjorde at noen av gruppene opplevde at de ikke fikk kontinuitet i arbeidet. Dermed ble det vanskelig ? ivareta intensjonen om en helhet og sammenheng, forteller hun.
– Utdanningsfeltet har blitt merkbart mer politisert disse fem ?rene. Hvordan har det p?virket forskningen?
– Om det er blitt mer politisert vet jeg ikke, men v?r evaluering viser at fagfornyelsen startet som et prosjekt preget av stor politisk enighet. Etter de f?rste ?rene skjedde det imidlertid et politisk stemningsskifte knyttet til hvor godt det norske samfunnet lyktes med skolen. Det var s?rlig tall fra ulike elevunders?kelser og pr?ver nasjonalt og internasjonalt samt bruken av digitale l?ringsressurser som skapte de politiske overskriftene, sier Karseth.
Hun mener dette f?rte til en forskyvning av hva som fikk oppmerksomhet.
Har ikke styrket det faglige innholdet
Evalueringsprosjektet har ogs? analysert selve l?replanverket. Et sentralt funn her er at l?replanen har blitt godt mottatt av akt?rene i praksisfeltet, b?de p? skoleleder- og l?rerniv?.
– Praksisfeltet uttrykker dessuten at de er forn?yde med ? f? en overordnet del som er bedre tilpasset l?replanene for de ulike fagene, sier Karseth.
Mange skoleledere opplever at de tre tverrfaglige temaene har bidratt til ? styrke l?replanen.
– De sier dette gir dem en mulighet for ? bringe samfunnets store utfordringer inn i skolen og klasserommet, samtidig med ? gj?re skolen mer relevant for elevene, legger Furberg til.
Om EVA2020-prosjektet?
EVA2020: Evaluering av fagfornyelsen – Intensjoner, prosesser og praksiser er tolvte og siste i rekken av EVA2020-rapporter, en syntetisering av analyser og funn i de tidligere rapportene.
Forskerne presenterer her en rekke r?d og anbefalinger til ulike akt?rer i utdanningsfeltet.
Prosjektet har unders?kt iverksettingen av den s?kalte fagfornyelsen p? ulike niv?er:
1. Forskerne har rettet s?kelys mot prosessen som f?rte fram til det nye l?replanverket og hvordan politiske intensjoner f?lges opp i l?replanen og gjennom sentrale st?tteressurser til l?replanverket.
2. De har unders?kt endringsprosessene i spennet mellom sentrale og lokale skolemyndigheter, skoleniv?, profesjonsfaglig 澳门葡京手机版app下载 og undervisningspraksis.
3. De har unders?kt iverksettelsen av fagfornyelsen i m?te med skolens praksis og elevenes l?ring – med en spesiell oppmerksomhet mot l?rere og elevers arbeid med de tverrfaglige temaene, og elevers l?ring, motivasjon og trivsel.
Mer utfordrende er det at l?replanen sier for lite om skolens og fagenes innhold. LK20 er en s?kalt kompetansebasert l?replan som inneb?rer at beskrivelser av kompetansem?l har en framtredende posisjon i l?replanene for de ulike fagene. Disse beskrivelsene sier hva det forventes at elevene skal kunne gj?re, men lite om det skolefaglige innholdet de skal v?re kjent med p? de ulike trinnene.
– L?replanen baseres p? en m?lstyring gjennom utformingen av en rekke kompetansem?l i fagene. Vi lurer p? om l?replanens kompetanseorientering er en god modell. Mye tyder p? at b?de tilretteleggingen for progresjon i undervisningen og elevenes l?ring er for vag, sier Furberg.
Karseth fortsetter:
– L?replaner i fagene har ikke f?rt til en tydeliggj?ring av innholdet slik meningen var. Dette betyr at l?replanverket ikke gir l?rerprofesjonen en god nok innramming for ? foreta innholdsmessige prioriteringer i undervisningen.
– Det at beskrivelsen av det faglige innholdet er s?pass vag utfordrer ogs? intensjonen om at l?replanen p? en bedre m?te skulle st?tte opp om dybdel?ring, sier Furberg.
Vaghet og fallende motivasjon
Ideen om ? legge til rette for elevers dybdel?ring sto sentralt i arbeidet som ledet opp mot fagfornyelsen.
– I l?replanverket derimot, ser vi at dybdel?ring er relativt vagt beskrevet, og mange l?rere formidler at de strever med ? forst? hva dybdel?ring er, sier Furberg.
Forskerne finner det derfor betimelig ? stille sp?rsm?l ved om l?replanene, slik de er utformet i dag, er god nok verkt?y for l?rere i deres planlegging og gjennomf?ring av undervisning.
Forskerne har ogs? gjennomf?rt en nasjonal sp?rreunders?kelse blant elever i 9. klasse og l?rere i ungdomsskolen. Den viser at mange elever opplever at de har et godt og st?ttende l?ringsmilj? rundt seg.?
– L?rerunders?kelsen synliggj?r at l?rerne vektlegger det ? tilrettelegge for et godt og st?ttende l?ringsmilj? med vekt p? mestring og utvikling, sier Furberg.?
Samtidig er det funn som gir grunn til bekymring. For det f?rste rapporterer l?rerne at det blir stadig flere elever som ikke fungerer sosialt tilfredsstillende i klassen. For det andre er det fortsatt en gruppe elever som opplever klassemilj?et som utrygt og som sannsynligvis unng?r viktige l?ringssituasjoner, oftefordi de frykter ? dumme seg ut.
For det tredje indikerer elevene at de relativt sjelden opplever l?restoffet som interessant og engasjerende. Mange elever er ogs? relativt strategiske med hensyn til hva de bruker tiden sin til, noe som kan inneb?re at de f?rst og fremst prioriterer det stoffet som de blir testet i.
Sist, men ikke minst: 23 prosent av elevene, flest jenter, faller inn under en gruppe som kjennetegnes av lav motivasjon for skolearbeidet, en overfladisk tiln?rming til l?ring og lav trivsel. Disse tallene ?ker.
Sterke felleskap = god l?ring
– Skal vi lykkes med ? utvikle nysgjerrighet, skaperglede og mestring hos alle elever – ogs? de som ikke har en sterk motivasjon for abstrakt tenkning og probleml?sning, m? skolen legge til rette for en skolehverdag med varierte undervisnings- og vurderingsformer, sier Furberg.
Forskerne anbefaler derfor tiltak som legger til rette for mer handlingsorienterte og praktiske l?ringsaktiviteter.?
Her kan de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, b?rekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap v?re hjelpsomme.?
Temaene har synliggjort betydningen av felleskap i elevenes l?ringsarbeid. Det mener forskerne har en overf?ringsverdi.
– Funnene fra klasseromsstudiene v?re viser at l?rere legger stor vekt p? relasjoner og relasjonsbygging n?r de lager og gjennomf?rer tverrfaglige undervisningsopplegg. L?rerne brukte for eksempel helklassesamtalene til ? bygge ?vi-f?lelse?, sier Furberg.
Undervisningsoppleggene inneholdt oppgaver, aktiviteter og elevprodukter som hadde som m?l ? fremme positive erfaringer, enten p? gruppe-, klasse- eller p? skoleniv?.
– L?rerne legger opp til at elevene kan lage varierte og sammensatte produkter, som elevene har stor frihet til ? utforme. Dette engasjerer, sier Furberg.
– B?r videreutvikles
Elevprodukter ble alts? helt sentrale n?r l?rere og elever gikk i gang med ? fylle store samfunnsutfordringer med innhold. Det er laget videosnutter, plakater, kunst, intervjuer med relevante personer, feltarbeid og annet praktisk arbeid. Ofte er det elevene som velger form og innhold.
Med de tverrfaglige temaene ble skolehverdagen enda mer variert, for mange n?kkelen til l?ring, trivsel og deltakelse.
– Valgfriheten og variasjonen inneb?rer ogs? en mulighet for inkludering og differensiering, ved at elevenes forskjellige interesser, kompetanser og faglige styrker f?r komme til uttrykk og bli sett av l?rer og medelever, sier Furberg.
Det er viktig i en situasjon der nesten en fjerdedel av elevene opplever lav motivasjon for skolearbeidet og har en overfladisk tiln?rming til l?ring, noe et av delprosjektene viser.
L?rerne jobber skikkelig med tematikkene b?de i og p? tvers av fag. Framover kan det jobbes enda mer med ? gi elevene en dypere faglig forst?else av problematikkene. Forskerne konkluderer likevel med at de tverrfaglige temaene b?r videreutvikles.
– At de kobles enda tettere til fagenes innhold, begreper og metoder.
– At l?rerne hjelper elevene med ? l?fte blikket.
Hun legger til at det er viktig at l?rere t?r ? ta opp konfliktfylte temaer og vanskelige sp?rsm?l. Skolen er en arena hvor elevene kan l?re ? delta i et uenighetsfellesskap – b?de i og utenfor klasserommet.