I mars 2025 ble Filippinenes tidligere president Rodrigo Duterte p?grepet av politiet p? flyplassen i Manila, p? ordre fra Den internasjonale strafferettsdomstolen. Han var mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten og sitter i dag fengslet i Haag.
Da han ble p?grepet, var han mer popul?r enn noen gang: 80 prosent av filippinerne st?ttet ham, mot rundt 35 prosent da han ble valgt som president i 2016.
– Dutertes popularitet kan virke uforst?elig i Vesten. I den s?kalte krigen mot narkotika, som han hadde ansvaret for, ble opp mot 10 000 mennesker drept uten at noen ble straffet for det, sier Arild Engelsen Ruud, professor i S?r-Asia-studier ved Universitetet i Oslo.
Frie valg, men store menneskerettsbrudd
If?lge Ruud, som snart avslutter et forskningsprosjekt om ledere i S?r- og S?r?st-Asia, hadde Duterte noen trekk som flere ledere i regionen deler.
P? 1960-, 70- og 80-tallet dominerte gjennomkorrupte, voldelige og ?penlyst undertrykkende ledere, som Ceau?escu i Romania og Pinochet i Chile. N? skjer mye av den tredje b?lgen av autokratisering (der makt gradvis sentraliseres hos én person) i det som kalles ?flawed democracies?, eller ufullstendige demokratier. De har frie eller forholdsvis rettferdige valg, men bruddene p? sivile rettigheter kan v?re store.
I S?r- og S?r?st-Asia tilh?rer nesten alle de store landene denne kategorien.
– De fleste lederne her er demokratisk valgte. Riktignok kan det v?re elementer av valgfusk og p?virkning av velgerne, men populariteten til ledere som Duterte, Modi i India og Rajapaksa p? Sri Lanka er virkelig nok.

Vil du h?re mer om hvordan asiatiske statsledere blir influensere?
H?r foredrag med Arild Engelsen Ruud, 24. mars under ?Makt – Humaniorafestivalen 2026?.
Fabrikkerte st?tte i sosiale media
I stedet for massefengslinger og offentlig sensur, foretrekker lederne ? overbevise – men ofte gjennom metoder som trakassering, bestikkelse av opposisjonelle og tilbakehold av informasjon, if?lge Ruud. Kritiske medier blir kj?pt opp. Mange bruker PR-byr?er, og sosiale medier brukes flittig for ? ha kontroll over narrativet.
Etter at Duterte hadde blitt valgt til president p? Filippinene i 2016, ble det kjent at han hadde engasjert tusenvis av ?tastatur-krigere? som delte innleggene hans, ga ham st?tte og stilnet motstandere (newrepublic.com).
Selv stod han fram som en macho-politiker som var villig til ? drepe for ? f? bukt med kriminalitet. Samtidig delte han personlige historier, b?de om alle damene sine og familielivet. Han brukte gatespr?k og slanguttrykk og skapte slik et folkelig bilde av seg selv.
-517x690.jpg)
Lov og orden kan f?les viktigere enn sivile rettigheter
Men populariteten hans handlet ikke bare om dette, p?peker Ruud. En kvinne Ruud en gang m?tte i et slumomr?de i Manila, fortalte om en nabogutt som hadde kommet i d?rlig selskap.
– En kveld ble gutten dratt ut av hjemmet sitt og skutt i hodet. Der l? han og bl?dde i hjel uten at noen ble straffet for det. Hun hadde kjent ham siden han var liten og syntes det var forferdelig. Likevel sa hun: ?Men det er tryggere i gatene n?.?
Det som fra vestlig hold anses som f?lt, kan oppleves n?dvendig andre steder, mener Ruud.
– Kanskje er folk mer opptatt av at lov og orden opprettholdes eller at grunnleggende goder kommer p? plass, enn av at alle skal tas hensyn til.
Det Duterte kanskje var aller mest popul?r for, var all infrastrukturen han bygget, forteller forskeren.
– I dag ser vi lederne i land som India og Tyrkia gj?re det samme. De skj?rer gjennom byr?krati og trege demokratiske prosesser og bygger broer, flyplasser, metroer – ting folk kan se og v?re stolte av.
Gir r?d til unge i et m?nedlig radioprogram
Heller ikke Indias statsminister Narendra Modi har noe helgenrykte. Likevel har han v?rt statsminister i over 11 ?r.
– Han blir jevnlig gjenvalgt i helt regul?re valg. Sannsynligvis sitter han i tre-fire ?r til.
Tidligere var Modi f?rsteminister i delstaten Gujarat, der han hadde makten under en massakre p? muslimer i 2011 (theguardian.com). Han ble nektet innreise til USA og Storbritannia i flere ?r – men forbudene ble opphevet da han ble statsminister i 2014.
If?lge Ruud har Modi minst fire ulike mediepersonligheter: Han er en hindunasjonalist som gj?r hinduismen til en nasjonal ideologi, en t?ffing som skj?rer gjennom byr?krati og hindringer, en ivrig businessforkjemper, og en bestefarskikkelse som gir r?d til unge i et m?nedlig radioprogram. Dessuten skriver han dikt.
– Ingenting av dette er tilfeldig. Modi skj?nte tidlig hvordan sosiale medier fungerer, og han var blant de f?rste til ? bruke det aktivt i en indisk valgkamp. I dag er han p? alle plattformer og har over 100 millioner f?lgere p? X. Han har ogs? sin egen app.
Hvor mye penger som brukes p? dette, er usikkert, men det er mye, if?lge Ruud. B?de store byr?er, influensere og lokale operat?rer p? mindre kontrakter er involvert.
Tidligere general ble en dansende bestefarsfigur
Prabowo Subianto, som ble president i Indonesia h?sten 2024, har p? sin side lyktes i ? skape en helt ny mediepersonlighet, til tross for en fortid som general under det autorit?re Suharto-regimet. F?r valget ble han gjenf?dt som ?s?te Prabowo?, en dansende, katteelskende bestefarsfigur som fikk drahjelp fra tusenvis av unge p? Tik Tok.
Men: F? m?neder etter valget i Indonesia var det mindre katt og mindre dans, og det ble gjort store strukturelle endringer i milit?ret – i autorit?r retning. Da begynte Indonesias unge ? protestere.
Hva framtiden bringer, er uvisst
– Hvis populariteten st?r og faller p? et narrativ konstruert i sosiale media, er den ogs? skj?r. Det har vi de siste ?rene sett skje blant annet p? Sri Lanka og i Bangladesh, der lederne til slutt har m?ttet flykte, sier Ruud.
De var fortsatt sterke ledere, poengterer han. Men de f?rte en brutal politikk.
– N?r ledere som Duterte og Modi har opprettholdt populariteten sin, er det dels fordi de har hatt en solid kontroll over narrativet, og dels fordi narrativet har ?g?tt hjem? hos folk. Modi har i tillegg et sterkt organisasjonsapparat med avleggere over hele verden, ogs? i Norge.

