I de f?rste ?rhundrene etter reformasjonen var den s?kalte Nordkalotten ? regne som Europas svar p? det ville vesten. Det ville norden var preget av uklare nasjonale grenser, nybyggervirksomhet, omr?der utenfor lovens lange arm og en urbefolkning etter hvert utsatt for brutal undertrykking.
Samer og nordmenn hadde riktignok holdt til i de samme omr?dene lenge f?r dette. Men der middelalderen etter alt ? d?mme var preget av handel, gjensidig respekt og fredelig sameksistens, skulle samisk kultur og religion etter hvert lide samme skjebne som norr?n kultur og religion gjennom kristningen av landet.
Endret kristendomsforst?else
– Mye kan sies og diskuteres rundt kristningen av Norge. Men det er viktig ? huske at statsdannelse og statsmakt hang tett sammen med religion i denne perioden, sier professor Hallgeir Elstad.
Var du en av kongens unders?tter, var du ogs? medlem av kirken. S? da befolkningen i de norske omr?dene mer eller mindre frivillig ble innlemmet i kirken, gjaldt dette ogs? den samiske befolkningen. I hvert fall i de delene av landet kirken og staten n?dde frem.
– Det var jo omr?der i nord hvor kirken hadde liten eller ingen kontroll. Men gjennom middelalderen hadde mange samer kommet i kontakt med kristendom og kirke. Etter reformasjonen fra slutten av 1600-tallet har vi eksempler fra noen kirkeb?ker som viser at ogs? den samiske befolkningen var innlemmet i og en del av kirkens virksomhet. Der kirken fantes var ogs? samene en del av den, forteller han.
Samtidig levde den tradisjonelle samiske religi?siteten videre parallelt i den samme samiske befolkningen, ogs? der kirken var til stede.
– Forst?elsen av hva som skulle til for ? bli regnet som kristen var annerledes enn det som senere skulle komme, forklarer Elstad.
– Hvis du deltok i de kirkelige ritualene, ble d?pt, konfirmert, gift og begravet i kirken, var du ? regne som kristen og en del av kirken, og staten, det hang sammen.
Dette ga dermed rom for den parallelle folkelige religi?siteten, som i lang tid eksisterte side om side med kirken. Dette gjaldt ikke bare samisk religion, men ogs? folketro med opprinnelse i norr?n religion blant nordmenn. Etter reformasjonen levde ogs? katolsk tro videre som en del av folketroen.
Radikal omveltning
Mens reformasjonen p? midten av 1500-tallet innebar den st?rste omveltningen i europeisk religi?sitet siden kristendommen vokste frem, var det f?rst p? 1700-tallet de mest dramatiske endringene for samisk kultur og religion skulle komme.
Elstad forteller at p? slutten av 1600-tallet vokste det frem en oppfattelse av at det ikke lenger var nok ? bare delta i kirkens rituelle liv.
– Vi f?r fremveksten av den s?kalte pietismen i den lutherske kirken i Tyskland. Her stod kunnskap om kristendommen sammen med en vektlegging av det personlige og inderlige troslivet sentralt, forklarer han.
Den personlige omvendelsen var avgj?rende, og skulle lede til en n?ktern og streng livsf?rsel kombinert med en indre fromhet. Grunnlaget ble lagt gjennom oppl?ring i den kristne tro og oppbyggelige fellesskap. Philipp Spener blir regnet som pietismens far, og han holdt slike m?ter, collegia pietatis, i sitt hjem fra 1670.
I 1675 kom Spener med boken Pia Desideria, fromme ?nsker, som regnes som startpunktet for pietismen. Spener fremmet det fromme troslivet preget av praktisk nestekj?rlighet, bibellesning og forsakelse av verdslige fristelser. Han kritiserte den ortodokse lutherdommens ensidige fokus p? den kristne l?ren.
– Kristendommen m?tte vise seg ogs? i livsf?rselen. Det var viktig at folk tok troen p? alvor. En side av dette var fokuset p? ? spre Guds ord, blant annet gjennom oppbyggelige m?ter eller konventikler, alts? private religi?se sammenkomster.
– Denne kristendomsforst?elsen n?r jo ogs? det ?verste sjiktet i samfunnet, som for eksempel hoffkretser i det danske kongehus, forteller Elstad.
Det kom til ? prege Danmark-Norge s?rlig i f?rste del av 1700-tallet.
Pietismen sprer seg til Nordkalotten
Beretninger om gudl?se tilstander i nord hadde n?dd Kanselliet i K?benhavn, som var hovedadministrasjonen for det dansk-norske kongeriket. Siden 1660 hadde kongen v?rt eneveldig, og ?verste leder for b?de statsmakt og kirke.
Dette innebar ogs? et ansvar for alle unders?tters sjelelige frelse. Influert av pietistisk tenkning ble Missionskollegiet opprettet i 1714 som et selvstendig regjeringskollegium. Det hadde s?rlig ansvar for ? spre Guds ord og det kristne evangeliet gjennom misjon.
Missionskollegiet s?rget blant annet for ? finansiere misjonsvirksomhet i de dansk-norske koloniene. Men beretningene om tilstandene i de samiske omr?dene hadde ogs? f?tt oppmerksomhet i K?benhavn.
– Den norske presten Thomas von Westen og en liten gruppe pietistisk influerte prester p? nordvest-landet hadde overfor kollegiet pekt p? samemisjonen som en oppgave. Von Westen var kjent med forholdene lenger nord, da han hadde v?rt husl?rer i Nordland. Misjonskollegiet tok opp samemisjonen i 1715, og Thomas von Westen ble utpekt som dens leder. Dette ble startskuddet for en misjonsvirksomhet som skulle strekke seg over de neste 100 ?rene, sier Elstad.
Han forteller at von Westen fikk base i Trondheim, og bygget opp samemisjonen i en egen struktur utenfor den ordin?re kirkelige organiseringen. Omr?dene i nord ble delt inn i egne misjonsdistrikter. Biskopen i Nidaros var alt annet enn begeistret for dette, og forholdet dem imellom ble anstrengt.
Ville ha forkynnelse p? samenes eget spr?k
– Von Westen var Missionskollegiets mann i nord, og fungerte som en slags misjonsbiskop. Nidaros egentlige biskop, Peder Krog, var ikke bare kritisk til opprettelsen av en dobbel kirkelig struktur, men hadde ogs? sterke innsigelser til den pietistiske tiln?rmingen, forklarer Elstad.
Krog tilh?rte nemlig den tradisjonelle ortodokse lutherske fl?yen i kirken. Dette innebar blant annet at mens von Westen ?nsket at det var prester som skulle dra ut som forkynnere og bruke samisk spr?k, mente Krog at samene m?tte l?re seg norsk og at man m?tte sende skolemestre som kunne undervise i b?de norsk og kristendomskunnskap.
– Det utviklet seg til en slags kompetansestrid dem imellom, men von Westen, med st?tte fra K?benhavn, trakk det lengste str?et og fikk gjennomslag for sin fremgangsm?te.
Von Westen startet dermed opp et eget seminar som skulle skolere l?rere og prester i samisk spr?k og kultur slik at de kunne kommunisere med den samiske befolkningen best mulig.
– Thomas von Westen var veldig opptatt av at samemisjon?rene burde l?re seg samisk. Han mente at det var viktig ? bruke samenes eget morsm?l, hjertespr?ket s? ? si, for ? n? best mulig frem med budskapet.
Unge prester gjorde karrière i nord
Von Westen hadde med seg noen erfarne prester i arbeidet, men unge teologer som ofte ikke var vigslet til prestetjeneste enda ble gjerne rekruttert som samemisjon?rer.
– De aller fleste misjon?rene var unge med presteutdanning. Selv om misjonsarbeidet hadde sin egen struktur og geografisk inndeling, var misjon?rene dermed ogs? en del av geistligheten i nord.
Stillingene som misjon?r ble derfor et springbrett for videre karrière som prest i den ordin?re kirkestrukturen.
– Dette var bevisst fra von Westens side. Han trengte unge mennesker som kunne h?ndtere en til tider strabasi?s tilv?relse i ?de omr?der. Men i tillegg ville han l?re opp unge prester innenfor den pietistiske misjonsforst?elsen og etterp? f? dem inn i de ordin?re prestestillingene. Dermed fikk man et presteskap som hadde syn for misjonens sak.
Elstad forteller at presteskapet p? Nordkalotten var preget av flere sterke prestedynastier. De unge misjonsprestene som ble rekruttert til landsdelen ble i mange tilfeller gift inn i disse presteslektene. De endte dermed ofte opp i innflytelsesrike familier som kongens fremste embetsmenn og representanter for makthaverne.
Kamp mot djevelsk ugudelighet
Til tross for at von Westen ville ha misjon?rer som kunne samisk for ? n? befolkningen best mulig, var fremgangsm?tene ofte brutale. Men von Westen skilte i liten grad samer og nordmenn n?r det gjaldt budskapet. Han hadde v?rt prest p? Ve?ya i Romsdalsfjorden f?r han dro til Trondheim, og fokuset var det samme der.
– Han var like streng mot ve?yingene for deres manglende kristendom som han var med samene. Det moralske og ?ndelige forfallet m?tte bekjempes uansett hvem det gjaldt, sier Elstad.
Samtidig var samemisjonen ogs? opptatt av at den tradisjonelle samiske religionen m?tte bekjempes. I den pietistiske fromheten var det ikke plass til andre religi?se forestillinger.
– Den samiske religionen ble sett p? som djevelsk. Kampen mot samisk religion var kampen mot djevelen og onde krefter i verden. Misjon?rene fór hardt fram, ikke bare i sin forkynnelse, men samiske offerplasser og tradisjonelle runebommer ble ogs? ?delagt og brent.
Elstad forteller at det finnes mange voldsomme historier om behandlingen av samene.
– Folk ble frar?vet det de kjente som sitt og som hadde stor betydning i deres liv. Misjon?rene gikk ofte f?rst etter de samiske sjamanene. Tanken var at hvis man fikk omvendt dem f?rst, var mye gjort. Det innebar at de m?tte avsverge sin samiske tro og bekjenne seg til kristendommen, og ofte enten se p? eller til og med v?re med p? ? ?delegge sine egne offerplasser. I dag ville vi kalt dette brutale overgrep, fastsl?r Elstad.
Neste fase: fornorskingsprosessen
Paradoksalt nok var ikke von Westen og 1700-tallets samemisjon ute etter ? utradere samisk spr?k, kultur eller identitet, men ?nsket ? s?rge for sjelenes frelse gjennom rett tro. Fokuset p? ? bruke samisk spr?k illustrerer dette. Konsekvensen ble likevel at det gikk hardt ut over viktige deler av samisk liv og identitet n?r samisk religion ble fors?kt utradert.
Det er f?rst p? 1800-tallet at en mer planmessig tenkning om ? fornorske den samiske befolkningen f?r fotfeste og settes ut i livet. P? dette tidspunktet er von Westens samemisjon for det meste avviklet, og andre krefter tar s? ? si over presset mot samene.
– Fornorskingen var en del av norske nasjonsbyggingsprosesser. Etter 1814 skulle vi bygge landet, og den nasjonalistiske tenkingen er jo opptatt av ett folk, én nasjon. Minoriteter passer ikke s? godt inn. De m? bli som majoriteten, sier Elstad.
Han understreker at sp?rsm?let om religion og kirke var en del av bildet, og at kirken m? ta sin del av ansvaret for det som skjedde i fornorskningsprosessen. Samtidig var nasjonsbyggingen et mye st?rre prosjekt som gjaldt langt mer enn kun det kirkelige eller religi?se.
Litt forenklet kan vi si at det g?r en r?d tr?d med hensyn til behandlingen av samene fra kirkens rolle i statsdannelsen og kristningen i h?ymiddelalderen, via reformasjonen og det pietistiske gjennombruddet p? 1700-tallet og frem til nasjonsprosjektet p? 1800-tallet.
– Det er samtidig vesentlige forskjeller i de ulike epokenes tiln?rming, hvor v?r n?rmeste historie helt opp til etterkrigstiden representerer den mest brutale behandlingen gjennom en planmessig fornorskingsprosess som ledd i den norske nasjonsbyggingen.
– Vi er heldigvis p? et helt annet sted i dag. Mangfold er en styrke og en avgj?rende viktig verdi for v?rt samfunn, men vi m? l?re av historien og v?re p? vakt mot undertrykkende ensretting, konkluderer Elstad.