– De etiske reglene for fondet var egentlig ikke laget for ? redde verden, men for ? redde fondet fra nasjonal kritikk om at nasjonens penger ble plassert p? m?ter som ble oppfattet som uakseptable, sier historiker Einar Lie ved Universitetet i Oslo.
Han mener at dette fortsatt er det viktigste for oljefondet, for eksempel i diskusjonen om investeringer i Israel under Gaza-krigen.
– V?re verdier er ikke alltid andres verdier. Hva oljefondet gj?r har stor virkning ved at det virkelig blir lagt merke til internasjonalt, ogs? hvilke selskaper det utelukker p? grunn av brudd p? verdier fondet mener burde holdes i hevd.
Lie er overrasket over at Etikkr?dets arbeid ble suspendert.
– Bak denne avgj?relsen l? ?penbart en frykt for at etikken skulle koste fondet for mye i form av profittmuligheter det ikke f?r, men dette kunne v?rt oppn?dd p? andre m?ter, sier han.
Tidligere gikk Etikkr?dets anbefalinger til Finansdepartementet for avgj?relse. N? er det Norges Bank som tar selskaper ut av fondet.
Denne avgj?relsen kunne v?rt reversert. Da ville regjeringen igjen hatt kontroll over dette, mener Lie.
Oljefondet: Har Norge et omd?mmeproblem?
Bli med n?r Einar Lie, Henrik Asheim, Ada Nissen og Maria Berg Reinertsen m?tes til samtale om oljefondet, 16. mars p? Deichman Majorstuen. Samtalen er en del av ?Makt – Humaniorafestivalen 2026?.
Olje og politikk
Den norske staten har alltid ?nsket ? holde b?de oljeindustrien og -fondet apolitiske – ? skille det kommersielle fra det politiske. Sp?rsm?let er om det lenger er mulig n?r fondet har vokst seg enormt stort, og derfor er blitt en vesentlig utenrikspolitisk muskel.
– Det er riktig at vi har fors?kt ? unng? ? politisere oljen, ? holde det avskilt b?de fra utenrikspolitikk og klimapolitikk. Dette ser ut til ? glippe n?, forteller Lie.
– B?de leting og produksjon diskuteres i lys av klimaproblemene, og det er umulig ? tenke gassproduksjon og -salg uavhengig av Europas behov i en periode med en p?g?ende krig p? kontinentet.
Hvordan forst?r vi oss selv?
Vi forst?r oss selv som et lite land og en internasjonal velgj?rer som er blitt rike fordi vi hadde flaks og har v?rt flinke.
– Vi har strengt tatt ikke en sammenhengende selvforst?else, men en mengde litt overlappende forst?elser, avhengig av hvem du sp?r og hva du ser p?. Utenrikspolitisk har Norge dyrket en profil som en velgj?rer, et land med gode verdier som fors?ker ? utbre disse gjennom arbeid i FN og mekling i konflikter.
Hvor bred og dyp denne forst?elsen er i folket kan man diskutere. Men den har opplagt dype r?tter i misjon og humanit?rt engasjement, mener Lie.
– S? har du ogs? en gammel forst?else av at Norge er et lite og utsatt land, der vi har hatt en frykt for internasjonal kapitalmakt, i form av b?de multinasjonale selskaper og overnasjonale organisasjoner.
Denne selvforst?elsen passer ikke i en situasjon der Norge er sv?rt rikt og kj?per opp selskaper og eiendom rundt om i verden. Likevel henger den gamle forst?elsen igjen.
Hvordan blir vi sett p? av andre?
Men utenfra blir Norge nok oppfattet litt annerledes.
Profilen som velgj?rer er nok i noen grad innarbeidet, tror Lie. Men han ser at internasjonal presse tegner samtidig et konkurrerende bilde, av et Norge som grunnrikt, som et land som tjener p? konflikter, som krigen i Ukraina, som har skapt ekstreme gass- og elektrisitetspriser.
– At rikdommen kommer fra olje og gass, en hovedkilde til klimaproblemene, er en del av det mer kritiske bildet, avslutter han.