English version of this page

Nytt hjerneatlas viser hvordan hjernen utvikler seg

Med et hjerneatlas kan du dykke inn i musehjernen digitalt. N? er det blitt enda mer spennende enn f?r. Forskere har nemlig utviklet et nytt hjerneatlas i 4D.

Bildet viser en mann og en kvinne som ser p? en dataskjerm med bilde av en hjerne

Hjerneatlaset som viser utvikling gjennom alderstrinn, kan blant annet v?re nyttig for de som forsker p? autisme, schizofreni og ADHD. Forskerne Harry Carey til venstre, og Heidi Kleven til h?yre, begge ved Institutt for medisinske basalfag. (Foto: Kyrre Vigestad, UiO)

Av Cecilie Bakken H?stmark, Institutt for medisinske basalfag
Publisert 25. feb. 2026

P? dataskjermene vises musehjernen i flere vinkler. S? klikkes det, og et lite omr?de i hjernen markeres med en farge. Et klikk videre skjer det noe med fargemark?rene. Omr?dene som er merket, endrer seg litt i tonene og et par nye omr?der lyser opp. P? de neste klikkene endres det litt til, og s? litt til.

Vi er p? dypdykk i det nye 4D-atlaset laget av UiO-forskere. N? g?r vi gjennom ulike alderstrinn i hjernen.

– Hjernen er litt som et univers. Det er fortsatt s? mye ukjent der. Vi har sannsynligvis like mye igjen ? finne ut, som det vi vet per n?, sier Heidi Kleven. Hun er forsker p? Avdeling for molekyl?rmedisin ved Institutt for medisinske basalfag p? UiO, og jobber med forskningsinfrastrukturen EBRAINS.

Atlaset fungerer som Google Earth for hjernen

Et hjerneatlas er et tredimensjonalt digitalt kart som kan fungere som et slags Google Earth for hjernen. Det kan studeres fra ulike vinkler, og kan vise mange typer informasjon om hjernens struktur og funksjon. I slike atlas kan forskere samle ulike typer informasjon som h?rer til samme sted i hjernen.

– Hjernen hos mus og hos oss mennesker har mange grunnleggende fellestrekk. Derfor kan hjerneforskere bruke musehjernen som modeller for ? forst? hvordan hjernen er organisert og hvordan hjernens systemer fungerer. Det er nyttig i forskningen p? hvordan disse systemene p?virkes av sykdom eller ulike typer behandling, forklarer Kleven.

I de ulike omr?dene av hjernen finnes det milliarder av nerveceller som kommuniserer med hverandre. De styrer tanker, f?lelser, atferd og bevegelser, og behandler alle inntrykkene som sansene tar inn.

Musehjernen er mye mindre enn hos mennesket. Den har glatt overflate, mens v?r hjerne har dype furer og kompliserte folder som gir st?rre hjernebark.

Det nye med dette atlaset, er at det viser utvikling over tid

I det nye atlaset kalt DeMBA kan du f?lge hjernens utvikling, helt fra dag 4 etter f?dsel og opp til dag 56, hvor musa er voksen. Til sammen viser atlaset musehjernens vekst gjennom 53 alderstrinn, som du kan klikke deg gjennom trinn for trinn eller studere som en film. Det skriver Kleven og medforsker Harry Carey i en ny artikkel i Nature Communications.

Det som gj?r at atlaset ikke bare er tredimensjonalt, men ogs? firedimensjonalt, er nettopp at det viser musehjernens tidlige utvikling.

– Hos mennesket begynner hjernen ? utvikle seg allerede i svangerskapsuke 4. Den utvikler seg aller mest de f?rste fem ?rene av livet, men regnes ikke som fullt utviklet f?r i 25-?rsalderen, forklarer Kleven.

Atlaset er spesielt interessant for de som forsker p? autisme, schizofreni og ADHD

Atlaset kan brukes i hjerneforskning, og blant annet v?re nyttig for de som forsker p? hjernesykdommer som dukker opp i ungdoms?rene, slik som autisme, schizofreni og ADHD.

– Forskere kan n? lettere sammenligne hva som er likt og ulikt i ulike alderstrinn, n?r de vil lage seg en teori om n?r i utviklingen noe skjer. Det blir som en tidsmaskin hvor du kan plassere dataene dine i rett utviklingstrinn og sammenligne med data fra andre aldre. Slik vil forskerne kunne f? h?yere presisjon i studiene sine, sier Kleven.

Forskerne gjenbruker andres forskning

Med det nye atlaset kan du lage bildeserier i alle mulige vinkler, eller du kan vise hjernens former fra utsiden eller innsiden. Setter man pekeren p? et omr?de, vises navnet p? latin.

– Dette atlaset bygger p? gjenbruk av ?pent tilgjengelige bildevolumer som er laget av andre forskere, sier Kleven.

Hun forteller at det er til stor hjelp for dem at forskere n? deler dataene sine slik at de kan gjenbruke dem.

– Det sparer mye arbeid og ressurser.

Atlaset er del av et milliardprosjekt

澳门葡京手机版app下载sgruppa Carey og Kleven er del av, ledes av professorene Jan Bj?lie og Trygve Leergaard ved UiO. Den har gjennom mange ?r v?rt med i et av de st?rste EU-prosjektene Norge har medvirket i. Seks milliarder kroner har v?rt lagt inn i the Human Brain Project i form av EU-bevilgninger og ulike nasjonale bidrag.

Dette prosjektet ble jobbet fram av forskningsinfrastrukturen EBRAINS, der hjerneforskere fra hele verden n? kan dele forskningsdataene sine og finne egnede dataverkt?y og atlas til videre forskning p? dataene.

Les mer:

DeMBA: a developmental atlas for navigating the mouse brain in space and time

Publisert 25. feb. 2026 12:22 - Sist endret 26. feb. 2026 12:14