Responsen varierte fra jubel til hard kritikk da ny barnelov ble vedtatt i fjor.
At feltet skaper h?ylytt debatt er ikke noe nytt:
– Motsetningene har v?rt de samme i flere ti?r. Dessverre tror vi at den nye loven kan bidra til ?kt polarisering, sier stipendiat Kirsten Kolstad Kval?.
Sammen med stipendiat Iram Shamim Ahmad Ali fra faggruppen for barnerett ved Det juridiske fakultet, frykter Kval? h?yere konfliktniv? mellom foreldre og flere rettssaker. Begge deler p? bekostning av barna.
– Familiene som sliter virker glemt
Barneloven er en av de aller mest brukte lovene i rettssystemet. Her reguleres det meste i forholdet mellom barn og foreldre – alt fra fastsettelse av farskap til viktige sp?rsm?l etter samlivsbrudd.
I fjor ble den n? 45 ?r gamle Lov om barn og foreldre vedtatt erstattet av en ny lov, som enn? ikke har tr?dt i kraft. I artikkelen ?Nytt i ny barnelov? analyserer Ali og Kval? de mest sentrale nyvinningene.
Forskerne finner mye positivt: Loven rammer inn forholdet mellom barn og foreldre p? en mer moderne m?te enn tidligere, sl?r de fast. Hensynet til barnets beste, barnets rett til ? bli h?rt og barnets menneskerettslige vern er blitt tydeligere. Det samme er barnets rett til personvern.
Men barneloven tas ofte f?rst fram n?r det er konflikt. Og her er forskerne usikre p? om endringene er til det bedre. Spesielt tiltakene for ? sikre bedre likestilling mellom foreldre etter samlivsbrudd kan sl? uheldig ut, vurderer de.
– Bekymringen v?r er at loven i for stor grad retter seg mot familier som allerede 澳门葡京手机版app下载er godt. Samtidig kan familiene som virkelig sliter virke glemt, sier Ali.
Helt konkret savner forskerne at den nye loven hadde regulert tydeligere hvordan konfliktsituasjoner kan h?ndteres. For eksempel n?r det er uenighet om barnets bosted og samv?r.
Skrekkhistorier fra virkeligheten
Debatten p? feltet preges tidvis av b?de misforst?elser og overdrivelser, erfarer forskerne. Men noen ganger skjer det man kan kalle skrekkhistorier ogs? i virkeligheten. En fem ?r gammel H?yesterettsdom illustrerer tydelig forskjellen p? ny og gammel lov:
Da far kj?pte nabohuset, svarte mor med ? benytte juleferien til ? flytte med barna til en annen kant av landet. Far protesterte p? at mor ikke hadde overholdt plikten til ? varsle i forkant, og gikk til sak for at barna skulle bo hos ham. Han vant ikke fram.
Med den nye loven ville utgangspunktet v?rt snudd p? hodet. I framtiden er den som vil flytte som m? ta saken til retten om samv?rsforelderen ikke samtykker. Dette skyldes den sv?rt omstridte nyvinningen ?delt daglig myndighet?:
Foreldre m? n? komme til enighet i n?r sagt alle avgj?relser om barnets hverdag. Helt uavhengig av hvor barnet bor og hvordan 澳门葡京手机版app下载et fungerer. I store avgj?relser kan dette gi god mening, if?lge forskerne. Men i sm?, hverdagslige sp?rsm?l kan det bli krevende for foreldre med d?rlig 澳门葡京手机版app下载sklima.
– N? m? du omtrent ringe den ellers frav?rende samv?rsforelderen for ? sp?rre om det er greit at barnet slutter p? turn, poengterer Kval?.
Sp?r flere rettssaker
Ved ? tvinge foreldre til ? 澳门葡京手机版app下载e tett, kan resultatet fort bli at de ryker i tottene p? hverandre. Og slik kan ?delt daglig myndighet? bli en belastning for barnet, advarer forskerne. For bestemmelsen gjelder alle foreldre. Ogs? dem som setter egne behov over barnets.
Sp?dommen er at lovendringene vil kunne f?re til flere rettssaker. Det ikke minst for ? f? l?se flokene med bestemmelsen ?delt daglig omsorg?. Man vil ogs? kunne g? til sak for ? f? daglig omsorg alene.
Det spesielle med barneloven er at barnet ikke selv er part i tvistene som springer ut av den, p?peker Kval?. Saken st?r mellom foreldrene, mens barnet i realiteten er det juristene kaller en ?tvistegjenstand?. Om eksempelvis ?delt daglig myndighet? ikke fungerer i praksis, har barnet har ingen instans ? henvende seg til.
– Barnet skal h?res, men kan ikke si: ?Denne avgj?relsen fungerer ikke for meg?. Her kan vi f? en utvikling som ikke er til barnets beste, frykter forskeren.
Ali har lang fartstid som advokat innenfor barnerett. Hun beskriver rettsprosessene her som sv?rt krevende for alle involverte:
– En rettslig prosess krever ikke bare finansiering. Den krever ogs? tid og enormt med kapasitet av foreldrene. S?pass mye kapasitet at mange foreldre sier at prosessen p?virker dem som omsorgsperson i perioden tvisten p?g?r.
Ny barnelov vedtatt i 2025 – her er de viktigste endringene:
- Et helt nytt innledende kapittel om barnets rettigheter. Her lovfestes prinsipper som barnets beste, retten til medvirkning og barnets rett til digitalt personvern.
- ?Delt daglig myndighet? etter brudd for foreldre som bodde sammen ved f?dsel. Begge foreldre har rett og plikt til ? ta beslutninger om barnets hverdag, uavhengig av hvor barnet bor.
- Snudd s?ksm?lsbyrde ved flytting: Dersom flytting p?virker samv?r, kreves det enighet for at barnet skal kunne flytte innenlands. Ved uenighet er det forelderen som ?nsker ? flytte som m? reise sak for domstolen.
- Samv?r for andre enn foreldre: Kretsen av hvem som kan kreve samv?r utvides til ? gjelde s?sken og andre som er n?rt knyttet til barnet, uavhengig av biologi.
- Gjeninnf?ring av frister i farskapssaker: For ? sikre barnet stabile juridiske rammer, er det gjeninnf?rt tidsfrister for n?r foreldre eller tredjepersoner kan reise sak for ? endre et foreldreskap.
- Styrket barneperspektiv i retten: Domstolene har plikt til ? synliggj?re hvordan barnets mening er vektet og hvordan barnets rett til medvirkning er oppfylt.
Kilde: Iram Shamim Ahmad Ali og Kirsten Kolstad Kval?, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Helt nye problemstillinger
Rettsprosessene i kj?lvannet av den nye loven vil kunne komme inn p? prinsipielle sp?rsm?l b?de innenfor E?S-retten og menneskerettighetene, antar forskerne. Mer konkret kan det dreie seg om retten til bevegelsesfrihet og plikter etter trygdelovgivningen. For ? illustrere nevner Kval? en klassisk problemstilling:
Et par sl?r seg ned i den enes hjembygd, men g?r fra hverandre kort tid etter at de har f?tt barn. Forelderen som ikke kommer fra bygda, men som barnet bor hos til daglig, kan ha behov for ? flytte p? seg. Enten for ? ta utdanning eller jobb, eller for ? komme n?rmere eget nettverk.
Med den nye loven m? den andre forelderen samtykke til flyttingen, ogs? om hen er sv?rt lite involvert i barnets liv. Om svaret blir nei, kan sp?rsm?let dukke opp om forelderen som ikke kan flytte, mister retten p? arbeidsledighetstrygd.
Ali er b?de spent og urolig for hvordan retten vil l?se slike problemstillinger.
Tidligere steforeldre kan f? samv?r
Barnevernssaker har i en ?rrekke blitt brakt inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, og Norge er blitt felt flere ganger.
I framtiden kan menneskerettighetene f? ?kt betydning ogs? for barnelovssakene, antar forskerne. Utviklingen er allerede i gang. Den nye barneloven ?pner for at personer uten biologiske b?nd til barnet, kan ha rett p? samv?r. Dette kan for eksempel gjelde tidligere steforeldre og fosterforeldre.
Begrunnelsen er ? finne i Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8. Her beskyttes retten til familieliv for personer med ?n?re, personlige b?nd?.
Allerede for noen ?r tilbake ga H?yesterett en norsk mann rett til samv?r etter denne artikkelen. I flere ?r hadde mannen trodd at han var biologisk far til et barn. Men i en tvist om bosted og samv?r avsl?rte mor at biologisk far var en annen. Etter barneloven mistet mannen da alle rettigheter, men H?yesterett kom til at han hadde ?n?re, personlige b?nd? til barnet og dermed rett p? samv?r.
Den nye bestemmelsen gj?r det likevel ikke fritt fram for alle ? kreve samv?r:
– Det m? fremdeles gj?re en vurdering av hva som er barnets beste, presiserer Ali.
Det er ogs? viktig ? v?re oppmerksomme p? mulig misbruk, p?peker Kval?:
– Man kan jo se for seg at enkelte vil kreve samv?r, for eksempel med et tidligere stebarn, for ? sjikanere en tidligere partner, sier hun.
Loven kan endres raskt
Allerede f?r den nye loven har tr?dt i kraft ligger det an til flere presiseringer. Til lovvedtaket er det knyttet ti s?kalte anmodningsvedtak, der Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer og tillegg.
Dette gjelder blant annet samv?r i saker med mulig vold eller overgrep i n?re relasjoner, og fastsettelse av medmorskap. Begge deler sp?rsm?l som vekker debatt.
Ali og Kval? er opptatt av at utviklingen p? feltet forankres i forskning, og tar til orde for ?kt satsing her.
– Det er viktig at beslutninger bygger p? juridisk og annen forskning, i tillegg til innspill fra akt?rer og praktikere, framhever forskerne.
Bindinger: Kirsten Kolstad Kval? var sekretariatsleder for Barnelovutvalget. Iram Shamim Ahmad Ali deltok i den muntlige h?ringen p? Stortinget i forbindelse med lovforslaget. Begge har bidratt med et skriftlig h?ringssvar som medlemmer av Faggruppen i barnerett ved Det juridiske fakultet, UiO.
Referanser:
Iram Shamim Ahmad Ali og Kirsten Kolstad Kval? (2025): ?Nytt i ny barnelov?. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige sp?rsm?l, ?rg. 23, nr. 4-2025, s. 322–336.
H?yesterettsdommer: HR-2020-1843-A (flytting) og HR-2022-847-A (samv?r)