Ved hjelp av det nasjonale f?dselsregisteret har stipendiat Astrid de Linde og kollegene ved UiO forsket p? sentraliseringen av f?detilbud i Norge. Studien inkluderer over én million f?dsler fra 1981 til 2019.
– Vi har sett p? korttids- og langtidsutfall for mor og barn etter nedlegging av f?destuer og f?deavdelinger. Dette er den mest omfattende analysen av f?detilbudet i Norge til n?. Studien gir oss funn som strekker seg n?r 40 ?r, sier doktorgradsstipendiat Astrid de Linde.
I 1970 var det omkring 200 f?deinstitusjoner i Norge. Innen 1990 var tallet fra 1970 mer enn halvert og innen 2019 var det kun 45 f?deinstitusjoner igjen.
– Det er prim?rt mindre jordmordrevne f?destuer og f?deavdelinger ved mindre sykehus som har blitt lagt ned. Nedleggelsene har gjerne blitt drevet av ?konomiske hensyn, knyttet til bemanning og fallende f?dselstall, og av helseargumenter, forklarer de Linde.
En hovedbekymring ved sentralisering, if?lge studieforfatterne, er risikoen for ? miste en mer personlig omsorg, som de mindre enhetene kan tilby. Men if?lge forskerne finner de ingen vesentlige endringer i helseutfall for verken mor eller barn.
Tett oppf?lging av mor gjennom graviditet er viktig
Forskerne har analysert gruppen som opplevde at sitt lokale f?detilbud ble lagt ned og gruppen som har opplevd en ?kning i antall f?dende ved sin n?rmeste f?deenhet.
– ? studere konsekvensen av nedleggelser er utfordrende. I denne studien har vi fors?kt ? isolere effekten av selve nedleggelsen fra andre utviklingstrekk. Vi finner ingen indikasjoner p? d?rligere f?dselsutfall, sier de Linde.
Reiseavstanden til f?deavdelingen, som eksempel, ?ker i snitt, men risikoen for ? f?de utenfor institusjon stiger likevel bare marginalt, if?lge forskerne.
– Vi klarer ikke ? kartlegge alle mulige f?lger. Opplevelsen av trygghet er viktig i seg selv n?r en skal f?de. Nedleggelser p?virker b?de lokalsamfunn og f?dselsopplevelser. Lang reisevei kan v?re krevende. Dette b?r tas p? alvor. P? generelt grunnlag finner vi likevel ingen helsekonsekvenser fra nedleggelsene. M?dre og deres nyf?dte er verken bedre eller d?rligere stilt, sier de Linde.
Forskerne trekker frem svangerskapsomsorgen i Norge som den viktigste faktoren til at konsekvensen av nedleggelsene ikke har v?rt st?rre. Den norske modellen sikrer den gravide tilgang til lokale svangerskapstjenester gjennom fastleger og jordm?dre.
– V?re resultater tyder p? at Norges sterke prim?rhelsetjeneste og den lokale tilgangen til svangerskapstjenester har bidratt til ? dempe effektene av sentraliseringen, sier Astrid de Linde og presiserer:
– Selv om f?deavdelinger har blitt f?rre og mer spredt, har den totale kvaliteten p? omsorgen v?rt stabil. Mulig risiko fanges tidlig, og de som trenger spesialisert hjelp, henvises i tide.
Studiens hovedfunn:
- Nedleggelsene av f?detilbud f?rte til noe flere f?dsler utenfor sykehus eller under transport. Selv om ikke alle konsekvenser kan f?lges i slik tilfeller, var det ingen tegn til d?rligere helse.
- Studien fant ingen langsiktige effekter p? voksenhelse eller fertilitet blant de som ble f?dt i l?pet av nedleggingsperiodene.
- Barn som ble f?dt etter nedleggelsene, var noe mer sannsynlige til ? begynne p? videreg?ende skole, selv om gjennomf?ringsratene var uendret.
- For sykehusene som tok imot pasienter fra n?rliggende nedleggelser, fant forskerne en liten reduksjon i sannsynligheten for blodtap etter f?dsel. Det var ingen tegn p? overbelastning eller lavere kvalitet p? omsorgen.
- Forskerne konkluderer at selv om sentralisering kan gi effektivitets- og bemanningsfordeler er reiseavstander fremdeles viktige, spesielt for uventede f?dsler. Forskerne fremhever behovet for sterke lokale transport- og n?dsystemer for ? redusere risikoene ved nedleggelser.
Referanse: Studien er publisert I tidsskriftet Health Ecomics – Maternity Ward Closures and Infant Health Outcomes, Maternal Health Outcomes, and Birth Procedures, Health Economics.
?
Nyhetsbrev fra 澳门葡京手机版app下载snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.