N?r br?k og uro i klasserommet ?delegger flyten i timen og forstyrrer l?reprosessen, g?r det ut over elevers l?ring og l?reres undervisning.
Det kan v?re mindre alvorlig adferd, som at elever snakker uten ? f? ordet, eller g?r rundt i klasserommet og forstyrrer resten av klassen.
– ? h?ndtere br?k og uro er fortsatt en stor utfordring i l?reryrket.
Det kan ogs? v?re mer alvorlig adferd som verbal eller fysisk aggressivitet. Uansett alvorlighetsgrad, viser forskning at slik uro kan f?re til d?rligere faglige resultater for hele klassen, og hindre utvikling av gode sosiale ferdigheter.
– ? h?ndtere br?k og uro er fortsatt en stor utfordring i l?reryrket. Mange l?rere opplever ?kt stress, sinne, frustrasjon og h?pl?shet n?r de st?r i dette. Slike f?lelser kan svekke trivsel og motivasjon i jobben, og over tid f?re til utbrenthet, f?lelsesmessig utmattelse og at l?rere slutter i yrket.
Dette sier Erika Holter, en av forskerne bak en ny norsk studie p? forstyrrende adferd i klasserommet.?
Med seg har hun Magnar ?deg?rd og Gunnar Bj?rnebekk, begge forskere ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
– M?let med denne studien var ? unders?ke hvordan troen p? egen og felles mestring hos l?rere og annet skolepersonell hang sammen med hvor mye uro det er i klasserom, b?de innenfor og mellom skoler, forklarer Holter.
Individuell- og kollektiv mestringstro
Det var 1500 l?rere og annet skolepersonell ved 60 forskjellige skoler som deltok i studien.
Forskerne spurte dem om i hvilken grad de som individer hadde tro p? egen evne til ? h?ndtere de pedagogiske oppgavene de hadde p? skolen.
– Vi har f?tt en nyansert forst?else av hvordan mestringstro p?virker det som skjer i klasserommet.
De kartla ogs? i hvilken grad personalet p? skolene som gruppe hadde forventninger om ? mestre oppgavene og hvor mye br?k og uro det var i det enkelte klasserom.
– Ved ? unders?ke mestringstro b?de som noe den enkelte opplever, og som noe personale p? skolen opplever i felleskap, fikk vi en mer nyansert forst?else av hvordan mestringstro p?virker det som skjer i klasserommet, presiserer Holter.
Forskerne hadde en hypotese om at ansatte p? skoler der de har sterkere tro p? egen mestring, rapporterer mindre br?k og uro i klasserommet enn skoler med ansatte som har svakere tro p?virke elevenes l?ring og utvikling positivt.
De forventet ogs? at skoler med h?yere tro p? at de sammen kan p?virke elevens l?ring og utvikling har mindre forstyrrende atferd enn skoler der den felles mestringstroen er lavere.
H?y mestringstro har betydning
Funnene viste at b?de kollektiv og individuell mestringstro hang sammen med mindre uro p? den enkelte skole
– Ansatte som hadde h?yere mestringstro, rapporterte mindre br?k og uro, forteller Holter.
- Det viste seg ogs? at skoler med h?yere gjennomsnittlig kollektiv mestringstro hadde mindre uro enn skoler med lavere niv?er.
- Et viktig funn var at kollektiv mestringstro p?virket sammenhengen mellom individuell mestringstro og forstyrrende atferd.
– Det betyr at n?r de ansatte opplever h?y kollektiv mestringstro, er ikke den individuelle mestringstroen like avgj?rende for hvor mye br?k og uro det er i klasserommene p? en skole, forklarer Holter.
Gunnar Bj?rnebekk mener at studien gir et klart budskap til skoleledere:
– Det er viktig ? styrke b?de den enkeltes mestringstro og den felles, kollektive mestringstroen blant ansatte.?
Bj?rnebekk mener at dette kan gi l?rere bedre mulighet til ? h?ndtere br?k og uro i klasserommet og forbedre det generelle l?ringsmilj?et p? skolen.
Hvordan kan skoleledere hjelpe?
– Den sterkeste kilden til mestringstro er mestringserfaringer.
Bj?rnebekk refererer til sosialpsykologen Albert Banduras teorier, som var den som introduserte begrepet mestringstro allerede i 1977, n?r han forklarer hvordan skolen kan jobbe med mestringstro.
– Den sterkeste kilden til mestringstro er mestringserfaringer, sier Bj?rnebekk og forklarer:
- En leder kan fremme individuellmestringstro ved ? sette tydelige og realistiske m?l og ved ? gi oppgaver hvor kompleksiteten ?kes gradvis, slik at det alltid er reelle muligheter til ? lykkes.
- En leder kan fremme kollektiv mestringstro gjennom ? tilrettelegge for felles satsingsomr?der med tydelige m?l og systematisk oppf?lging. Det er viktig ? anerkjenne og synliggj?re personalets innsats.
– Ser vi at andre lykkes, kan vi f? mestringstro.
– Den andre kilden til mestringstro, er noe som Bandura kaller vikarierende erfaringer og det handler om ? se at andre lykkes.
- Vi kan f? individuell mestringstro ved ? se andre som ligner oss selve, lykkes. Dette kan v?re gjennom ? observere kollegaer i undervisning etter felles planlegging og etterarbeid. Det som p? fagspr?ket kalles kollegaveiledning. N?r det gjelder h?ndtering av forstyrrelser i timen, kan mestringstroen styrkes ved at erfarne l?rere modellerer spesifikke ferdigheter. Det vil si at de faktisk viser hvordan de skaper ro i klassen.
- Kollektiv mestringstro kan styrkes ved at skolen bes?ker andre skoler med lik elevgruppe som lykkes. Dette kan fremmes gjennom profesjonsfellesskap der man i fellesskap diskuterer god praksis.
– Gi dine ansatte ros.
– Den tredje kilden er verbal og sosial overtalelse, som Bandura kaller det. Denne kilden handler alts? om at lederen gir sine ansatte ros og anerkjennelse.
- Vi kan f? ?kt individuell mestringstro n?r vi f?r troverdig feedback fra andre, som for eksempel ?Dette gjorde du godt, og her ser du resultatet.? konstruktiv tilbakemelding fra ledelse og kolleger hjelper. Veiledning og mentor-ordninger hjelper ogs?.
- N?r ledelsen er tydelig p? at ?v?r innsats spiller en stor rolle? og f?lger opp med praktisk hjelp, kan den kollektive mestringstroen ?kes. N?r ledelsen legger til rette for en kultur av ?vi finner l?sninger sammen? er dette mulig.
– Et godt arbeidsmilj? er viktig.
– Den fjerde kilden til mestringstro handler om det fysiologiske og f?lelsesmessige.
- Den individuelle mestringstroen kan p?virkes av hvordan l?reren p?virkes av uro og br?k i klasserommet. Det kan skape stress, engstelighet og nerv?sitet. For ? hjelpe sitt personell med dette, kan lederen legge til rette for arbeid med stressmestring, emosjonsregulering og redusere arbeidsbelastningen.
- Et godt arbeidsmilj? og gode arbeidsforhold kan ?ke den kollektive mestringstroen. N?r skolepersonalet opplever st?tte, trygghet og mening i arbeidet, vil den kollektive mestringstroen ?ke.
