Monarkiets dager enn? ikke talte

– Prinsipielt er jeg republikaner og mener at statsoverhodet i et demokrati burde v?re valgt av folket. Samtidig har vi jo levd godt med monarkiet i Norge, sier statsviter og demokratiforsker Carl Henrik Knutsen.

kongefamilien p? slottsbalkongen, pyntet til nasjonaldagen

Tradisjon: – Vi er vant til ? se kongefamilien p? slottsbalkongen 17. mai og de har st?tt som viktige, samlende figurer n?r det har v?rt krig og terror, sier statsviter Carl Henrik Knutsen. Foto: NTB/Scanpix.

Av Gro Lien Garbo, Institutt for statstvitenskap
Publisert 10. mars 2026

Uroen rundt kongehuset den siste tiden har f?rt til at mange sp?r seg om monarkiet har utlevd sin rolle.

– Med den m?ten vi har rigget til det norske demokratiet p? i praksis, s? har jo kongehuset relativt lite politisk makt. Samtidig har kongefamilien noen viktige funksjoner som mange nordmenn synes de har levert veldig godt p? i mange ?r, sier Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han er likevel tilhenger av ? avvikle ordningen, og var det ogs? f?r uroen rundt kongehuset blusset opp.

– Vi statsvitere kaller gjerne utrolige tider for "windows of opportunity". Det er ofte nettopp n?r det stormer at man har muligheten til ? samle en koalisjon for ? gj?re vanskelige endringer. Krisen blir et mulighetsrom. Samtidig kan man komme til ? gj?re raske og forhastede beslutninger, sier Knutsen.

Han understreker at det kreves en grunnlovsendring for ? endre styreformen i Norge og i praksis dermed et bredt flertall i befolkningen og blant politikere gjennom to stortingsperioder. Nylig stemte ogs? et stort flertall p? Stortinget for ? beholde ordningen, s? avviklingen av monarkiet er ikke rundt hj?rnet.


Lytt til Universitetspodden: Om vi avvikler monarkiet i Norge, hva er alternativet?

Denne saken er utdrag fra en podkast i Universitetet i Oslos egen podkast, der demokratiforsker og professor i statsvitenskap, Carl Henrik Knutsen, snakker om monarkiets styrker og svakheter og alternativer til det. Lytt til hele podkasten under, eller i Spotify eller Apple Podcasts:


?nsker seg ikke en sterk president

Demokratiforskeren understreker at "det finnes langt verre m?ter ? ordne demokratiet p? enn det vi har i Norge".

– Jeg ville klart foretrekke dagens ordning framfor et presidentsystem med en for sterk president, slik vi for eksempel ser det i USA, sier Knutsen.

Han vektlegger at det ogs? i demokratier, etter hans mening, er viktig ? ikke konsentrere all makt hos én person; slik det gj?res i sterke presidentsystemer, der presidenten b?de er regjeringsoverhode og statsoverhode.

smilende mann i heis
Carl Henrik Knutsen. Foto: Amund Aasbrenn / UiO.

– Om vi skulle ha f?tt en president i Norge, ville jeg foretrukket et system der presidenten har en mer begrenset rolle; en snorklipper, sier demokratiforskeren, men ogs? med noen mer substansielle funksjoner.

– Mer som en konge?

– Ja mer som en konge, men med litt flere oppgaver.

– Er en president n?dvendigvis det eneste alternativet til monarkiet?

– Nei, det finnes alternativer, men en president er det mest n?rliggende. Man m? holde seg med et statsoverhode og et regjeringsoverhode, sier Knutsen.

Han viser til en modell der statsministeren er regjeringsoverhodet som st?r ?verst ansvarlig for regjeringen og utformingen av politikk. Mens statsoverhodet, gjerne en president, har andre funksjoner; blant annet som ?verste representantsymbol for befolkningen.

En anakronisme med et kongehus

Carl Henrik Knutsen mener at det er en anakronisme at posisjoner skal g? i arv innad i en bestemt familie, som i kongehuset.

– Det bryter jo med sentrale prinsipper om at de som har politisk makt og posisjoner til syvende og sist skal komme fra befolkningens preferanser. For meg handler det om demokrati, rett og slett.

Det som gj?r at monarkiet har overlevd i s? mange ?r – utover at de ikke har hatt reell politisk makt, og at de prinsipielle sp?rsm?lene har hatt liten betydning i praksis de siste ti?rene – er, if?lge ham, knyttet til tradisjoner.

– Vi mennesker er jo veldig glade i tradisjoner. Vi er vant til ? se kongefamilien p? slottsbalkongen 17. mai og de har st?tt viktige samlende figurer n?r det har v?rt krig og terror. Man skal ikke bagatellisere det. Historisk har denne kongefamilien utf?rt funksjonene sine godt, og det er nok en ?rsak til at det har v?rt s? lite diskusjon rundt ? erstatte kongehuset.

Ingen garanti for en samlende monark i framtiden

Demokratiforskeren p?peker imidlertid at vi ikke vet hvordan monarkiet vil utvikle seg i framtiden.

– Kanskje f?r vi en helt annen type monark enn det vi har hatt til n?. Det er ingen garanti for at monarken i Norge, enten det er en konge eller dronning, vil v?re samlende i fremtiden.

– Hvis du skal se inn i glasskulen: Hvor lenge vil vi holde oss med et kongehus i Norge?

– Hvis jeg skulle tippe, s? vil jeg jo tro at vi holder oss med monarkiet ganske lenge fremover. Rett og slett fordi det er s? vanskelig ? endre, og fordi det historisk har v?rt s? stor oppslutning om det. S? jeg tror det vil avhenge av hvem det er som blir konge eller dronning framover, om to eller tre generasjoner, sier Carl Henrik Knutsen.

Publisert 10. mars 2026 09:20 - Sist endret 10. mars 2026 09:20