S? lenge han kan huske, har Jimmy kjent en mistro til samfunnet. Systemet som alle andre rundt ham kalte demokratiet, var ikke s?rlig demokratisk i Jimmys ?yne. Han hadde innsett hvor korrupte politikere og embedsmenn kunne v?re. Og i bakgrunnen satt de internasjonale selskapene og trakk i tr?dene.
Hvorfor var det ingen andre som skj?nte hvor r?ttent alt sammen var?
Som f?lge av borgerkrigen i Syria i 2015, str?mma flyktninger til Sverige. Jimmy bodde i Norrk?ping, sammen med kona og sin fem ?r gammel datter. Han var leder i en lokal bedrift. For seg sj?l tenkte Jimmy at inntaket av flyktninger ikke var b?rekraftig. Det svenske samfunnet var allerede altfor tynga av gjengkriminalitet og ?kende sosiale forskjeller.
En dag m?tte Jimmy representanter fra Den nordiske motstandsbevegelsen, som var ute og delte ut flyveblader. Jimmy forsto at han sto der og prata med regelrette nazister, men klarte ikke ? la v?re ? bli imponert.
– Her var det endelig noen som turte ? si fra, og g? ut i gatene for ? gj?re noe med denne demrende flyktningkrisa. De var modige, syntes jeg, de turte ? st? for meningene sine, sj?l om disse meningene gikk tvert imot flertallets oppfatning.
Eksponert som nazist
Jimmy gikk inn som st?ttemedlem i Den nordiske motstandsbevegelsen. Han begynte ? lese mer, gikk p? m?ter og blei kjent med andre medlemmer, ganske raskt var han blitt mer engasjert. Jimmy begynte ? skrive for nettavisa Nordfront, riktignok under pseudonym. I to ?r p?gikk en slags radikaliseringsprosess, if?lge Jimmy – han blei mer og mer ytterligg?ende i sine meninger.
– Men etter to ?r i bevegelsen blei identiteten min avsl?rt av Antifa. Jeg blei offentlig eksponert som fullblods nazist, og da skjedde det veldig mye p? kort tid.
Jimmy fikk sparken fra bedriften. Venner trakk seg unna. Premieren p? stykket de skulle sette opp i teatergruppa han var med i, var bare noen uker unna – men likevel klarte de ? finne en erstatter.
Etter ett ?r gikk kona.
– Det var slutt med alt. Jeg hadde havna i en situasjon hvor jeg tenkte: Ok, n? har jeg faktisk ikke mer ? tape.
Beyond the point of no return
S? Jimmy ga gass. Han gikk all inn og blei enda mer aktiv i bevegelsen. Ganske raskt var han leder for en regionsavdeling i Sverige. Han organiserte aksjoner, skreiv artikler, bygde nettverk. Det var ikke f?r de bestemte seg for ? skaffe v?pen til et mulig attentat, at Jimmy stoppa opp og s? seg rundt.
Hva var det egentlig han holdt p? med?
– Det var p? dette tidspunktet at jeg blei kontakta av Christer Mattsson, ekstremismeforsker ved universitetet i G?teborg. Han ville gjerne snakke med meg. Jeg tenkte jeg skulle klare ? overbevise ham, f? ham til ? se det samme som jeg s?, sier Jimmy.
– Under samtalene sa Christer nesten ingenting, men lot meg fortelle. Til slutt tror jeg at jeg sj?l begynte ? skj?nne at det som jeg p?sto, umulig kunne stemme. Kunne det v?re s? enkelt at vi satt p? sannheten, mens alle som motsa oss var l?gnere?
Jimmy forteller at han etter hvert begynte ? se det sekteristiske i bevegelsen han var i sentrum av. Denne tanken om at hvite mennesker skulle v?re bedre skikka til ? styre verden enn andre, bare p? grunn av hudfargen.
Til slutt bestemte Jimmy seg, han ville ut.
– Men det var ikke lett. Det tok omtrent et ?r f?r jeg kunne si offentlig at n? trekker jeg meg. Jeg mottok d?dstrusler, og m?tte v?re veldig forsiktig.
Mistroen er den samme, analysen har endra seg
Uten inntekt fra bevegelsen, m?tte Jimmy ut og skaffe seg jobb. Det viste seg ? bli vanskelig. N?r arbeidsgivere fikk vite at han hadde en bakgrunn som nazist, var det stopp. Jimmy s?kte over 200 jobber. Et par ganger fikk han tilslag, men s? blei han sagt opp igjen etter kort tid. Da hadde firmaet rukket ? lese seg opp p? internett.
Jimmy bytta etternavn, tenkte det ville bli lettere da. Men utfallet blei det samme, det tok bare litt lengre tid. Til slutt bestemte Jimmy seg for ? flytte.
– Jeg flytta 100 mil nordover i Sverige. Ogs? for ? skjerme dattera mi, sier han.
– Jeg har lykkes med ? skape en slags tilv?relse. Ingen veit hvem jeg er. De kjenner ikke min historie. Men jeg har m?ttet l?re meg ? leve mye enklere.
I dag kj?rer Jimmy taxi. Han forteller at han har kommet langt bort fra ideene han en gang hadde. N?r Jimmy prater om fortida i dag, f?les det litt s?nn: Hvordan kunne jeg tenke s?nn? Hvordan kunne jeg resonnere p? den m?ten?
– Samtidig som mistroen til samfunnet og demokratiet best?r. Men ?rsaksanalysen har endra seg, sier han.
– I dag tenker jeg at det er makten i seg sj?l som er problemet. Ikke hvem som sitter p? den. Makten korrumperer mennesker. Derfor m? vi pr?ve ? spre makten s? mye som mulig. Det er min konklusjon. F?rst da kan vi f? et virkelig demokrati.
En gang nazist, alltid nazist
Da Tore Bj?rgo begynte ? forske p? h?yreekstreme milj?er p? 80-tallet, var credoet tydelig: En gang nazist, alltid nazist. Utover 90-tallet intervjua Bj?rgo stadig flere som hadde v?rt med i, men ikke lenger var aktive i nynazistiske milj?er. Han begynte ? skj?nne at bildet var mer nyansert.
I 1997 var Bj?rgo derfor med ? lansere det f?rste Exit-prosjektet: Et program h?yreekstreme kunne henvende seg til hvis de ville ut.
– Konseptet spredte seg raskt til hele verden. N? finner vi Exit i USA, i Sverige, i Tyskland, sier han.
I dag er Bj?rgo professor ved C-REX – Senter for ekstremismeforskning. Han forteller at Norge ikke lenger har et Exit-program, men at kommunene og kriminalomsorgen har inkorporert mentorordninger for personer som enten er i risiko for ? havne i ekstremistiske milj?er, eller ?nsker ? forlate dem.
– Exit-ideen har blitt en del av den offentlige verkt?ykasse, kan du si. For min del har dette arbeidet v?rt mitt livs viktigste bidrag, hvor forskningsbasert kunnskap er omsatt direkte til praksis, som i sin tur har hjulpet mange mennesker. Det har v?rt ekstremt meningsfullt.
?pent datasett
Jimmy Marklund er en av de femten tidligere h?yreekstreme som forel?pig blitt intervjua av Tore Bj?rgo og Robert ?rell, tidligere leder for Exit Sweden. Samtalene er gjort tilgjengelige som et et datasett med transkriberte intervjuer, og n? ogs? som podkaster p? nettsidene til C-REX.
Bakgrunnen for initiativet er trykket av henvendelser – fra forskere, studenter og journalister – om ? f? tilgang til personer med bakgrunn i de h?yreekstreme milj?ene i Norden.
– Vi veit at det er ganske f? som er villige til ? stille opp. Det er en stor belastning ? snakke om disse tingene for dem det gjelder. Derfor har vi v?rt tilbakeholdne med ? formidle kontakt til tidligere ekstremister, sier Bj?rgo
– Litt av poenget med dette datasettet, er ? f? gjort stoffet tilgjengelig en gang for alle. Det er s?kalt open science. N?r vi n? mottar foresp?rsler, kan sende vi dem til datasettet. Slik at forskning p? feltet kan fortsette, samtidig som disse menneskene f?r fred.
Robert ?rell forteller at de fleste som gj?r en exit fra et h?yreradikalt milj?, kommer ut i et stort tomrom.
– Det er ikke mange som st?r i k? og vil v?re venner med tidligere nazister. F?rst er det alle tumultene som f?lger av ? forlate en slik ofte voldsorientert bevegelse, og s? tomheten etterp?.
Gode mennesker som nekter ? tilgi
For noen relativt f? er det den h?yreradikale ideologien som trekker dem inn i et milj?. For de aller fleste, er det noe mer sosialt som appellerer, if?lge Tore Bj?rgo og Robert ?rell.
– De s?ker et fellesskap, en identitet, aksept eller beskyttelse. Ideologien kommer for mange etter hvert, sier ?rell.
– For noen kan det v?re en traumatisk opplevelse, at de har v?rt utsatt for vold fra en innvandrergjeng eller liknende. Eller det kan v?re noe helt annet i oppveksten som har v?rt traumatiserende, og som gj?r at de f?r et slags undertrykk i livet, de st?r p? en m?te vid ?pne, og s? er det dette som griper tak i dem.
Hvor vanskelig det er ? forlate milj?ene, er som regel avhengig av hvilken rolle man har spilt, if?lge ekstremismeforskerne.
– Jimmy blei en leder fordi han har mye ? bidra med. Andre blir mer fotsoldater. Det er ofte enklere for dem ? trekke seg ut uten at det f?r altfor store konsekvenser, sier Bj?rgo.
– Mer profilerte personer opplever gjerne utestengelse fra venner og familie. Noen opplever trusler fra tidligere kamerater, som ser p? dem som svikere. Andre opplever trusler fra militante antirasister. Som ikke er villige til ? tilgi.
Gjeldssanering
Jimmy vil helst ikke snakke med noen om det han har v?rt med p?. Han takka likevel ja til ? v?re med i en dokumentarfilm om nynazistiske milj?er i Norden, tenkte det kunne hjelpe andre som var p? vei inn, eller ut.
Men etterp? angra han.
– Jeg vil ikke leve resten av livet med ? v?re en eks-nazist. Jeg vil ikke at dette skal v?re min identitet. Jeg vil bare v?re Jimmy igjen. Hver gang jeg er med p? et intervju om fortida mi, rives alt opp.
Jimmy har p?dratt seg mye gjeld i l?pet av perioden han har st?tt uten jobb. I fem ?r framover skal han leve p? eksistensminimum. Det er en statlig gjeldsordning som gj?r at alt han tjener over et bestemt bel?p, g?r til staten.
Etter fem ?r blir all gjeld sletta.
– Dattera mi er n? femten. Det er henne jeg lever for. Hun bor fortsatt i Norrk?ping, vi kan ikke treffes s? ofte. Men jeg h?per at vi etter hvert kan bo n?rmere hverandre, n?r alt dette har roa seg. At vi kanskje kan v?re en familie igjen.