Hvordan embetsverket i Norge bruker forskning i sitt daglige virke er temaet for avhandlingen Using Research: Perspectives from inside policy organisations, som Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen forsvarte for doktorgraden ved TIK, Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO ?i januar.
Skogen har v?rt opptatt av gapet mellom akademisk tenkning og praktisk forvaltning siden hun startet ? jobbe i Kunnskapsdepartementet i 2013. Som nyansatt savnet hun oppl?ring i hvordan man finner, vurderer og bruker forsking.
Mange sp?rsm?l surret i hodet hennes : ?Hvordan skal jeg ut?ve min byr?kratgjerning p? en god m?te og jobbe forskningsbasert? Hvordan er det vi gj?r det som embetsverk? Hvordan skal jeg navigere??
– Jeg visste ikke nok om hvor jeg skulle s?ke etter forskningsbasert kunnskap eller hvordan jeg skulle vurdere kvaliteten og relevansen. Det virket som om det var ganske mange ulike praksiser, forteller Skogen.
Flere av den ferske byr?kratens f?rste antakelser bekreftes i den doktoravhandlingen hun som mer erfaren byr?krat og forsker har forsvart tretten ?r etter. Avhandlingen er en del av Offentlig Ph.d.-ordningen (OFFPHD), finansiert av 澳门葡京手机版app下载sr?det. Som stipendiat var hun tilknyttet forskningsprosjektet OSIRIS-Oslo Institute for Research on the impact of Science, der de har sett p? hvordan forskning tas i bruk og gj?r en forskjell, blant annet i politikkutforming.
Opptatt av at utredninger er kunnskapsbaserte
Kari Elisabeth Vambeseth-Skogens avhandling er basert p? en omfattende litteraturgjennomgang, en sp?rreunders?kelse der over 1600 byr?krater fra alle departementene, med unntak av ett, har svart, og dybdeintervjuer med 23 personer i tre departementer.
– Gjennomg?ende rapporterer ansatte i embetsverket, uavhengig av hvilket niv? de er p?, at forskning er viktig i deres daglige virke. De er opptatt av at utredninger og andre innspill til politikerne skal v?re kvalitetssikret og kunnskapsbasert, sier Skogen.
Hennes inntrykk er at alle i embetsverket er seg bevisst sitt ansvar og vet at det staten, departementene og regjeringen beslutter har stor direkte p?virkning p? oss som enkeltindivider og samfunnet som helhet.
– S? hva politikerne baserer sine beslutninger p?, betyr mye. Det er et alvor, som vi som jobber i embetsverket tar inn over oss, sier Skogen.
Skogens forskning avsl?rer imidlertid at mange ansatte i departementet bruker forskning i jobben ?p? hver sin m?te? og har egne vaner og egne praksiser.
Intervjuene viste ogs? at de ansatte hadde ulike strategier, om de ikke fikk umiddelbart tilgang til den relevante forskingen de s?kte etter. Noen slo seg til t?ls med ? s?ke etter noe annet, andre fant alternative veier og lenker, noen gikk via biblioteket for ? f? hjelp. Andre igjen kontaktet forskeren bak studien direkte for ? f? tilgang. De som ga seg raskt, hadde gjerne ikke kunnskap om alternativene.
Snakker lite med hverandre
Skogen ble overrasket av at byr?krater kunne sitte tett p? kollegaer som hadde mer kompetanse enn dem selv i bruk av forskning , uten at det var etablert noe system for kompetanseoverf?ring.
– Det er ogs? forskjeller i hvilke kriterier ulike ansatte legger til grunn n?r de vurderer kvalitet og relevans. Mens ansatte med forskererfaring oftere benytter seg av vitenskapelige kriterier, kan ansatte uten tilsvarende erfaring fokusere mer p? om dataene er nye eller n?rt i kontekst, forteller hun.
Funnene viste ogs? at det er relativt lite kommunikasjon p? tvers for ? l?re av kollegaer.
– Vi sitter liksom p? hver v?r pult, og s? gj?r alle s? godt de kan, eller pr?ver sitt beste. Men vi snakker for lite med hverandre, sier Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen.
Mange bidrar til endelig dokument
Studiene hennes avdekket samtidig at individuelle praksiser ogs? kan ha sine fordeler.
– Komplement?re praksiser kan gj?re at vi til sammen f?r tilgang p? flere kilder og et vidt kunnskapsgrunnlag. Departementene baserer seg heller aldri p? ett innspill. De er hierarkiske institusjoner og utredninger skal gjennom mange ledd og eltes f?r de ferdigstilles, sier Skogen.
Hun understreker at sluttresultatet p? anbefalingene, dokumentene og kunnskapsgrunnlagene som utformes gjennom denne m?ten ? arbeide p? som regel blir gjennomarbeidet og solid. I tillegg viser Skogens avhandling hvordan de ulike dokumentene som produseres bygger p? hverandre.
Dermed settes de ulike praksisene sammen i et st?rre system.
Mens hun forsket p? hvordan byr?krater bruker forskning ble de stadig mer klart for Skogen at en direkte effekt av bruk av forskning i embetsverket , er vanskelig ? m?le.
– 澳门葡京手机版app下载 siver inn fra ulike kilder i ulike dokumenter og akkumuleres over tid sammen med annet kunnskapstilfang. S? forskning brukes, men sjelden slik at man kan peke p? at akkurat denne forskingen f?rte til denne politiske endringen, sier hun.
Tidspress kan bli et problem for kvalitetssikring
Et annet trekk i tiden var at informantene til Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen rapporterte om ?kende tidspress de siste ?rene.
– Tidvis setter mediene agendaen og krever raske svar fra statsr?den og embetsverket. Stortinget ettersp?r ogs? mange svar, sier Skogen, som forteller at mye av arbeidet i departementene g?r med til ? framskaffe disse.
Det som bekymret informantene hennes var hva tidspresset kan bety for kvaliteten p? utredningene og kunnskapsgrunnlagene embetsverket jobber fram.
Hun stiller sp?rsm?l ved om hastebestillingene kan medf?re at det langsiktige, viktige arbeidet som tilsynelatende ikke haster, blir nedprioritert og at kunnskapsreservene ikke bygges opp.
– Ender vi der, vil vi over tid ogs? bli d?rligere i stand til ? svare ut hastebestillingene, sier Skogen
Balanse mellom ? v?re innenfra og ? ha utenfra-blikk
Som ?insider? har Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen hatt en unik tilgang til kildene og til kulturen i departementene, samtidig som hun har bestrebet seg p? ? holde en beh?rig avstand, som kreves som forsker.
– Dobbeltrollen har overveiende v?rt fordelaktig, ikke minst den direkte tilgangen til mange kilder og muligheten for observasjon. Det at jeg er godt kjent med byr?kratspr?ket, har nok ogs? v?rt en fordel, sier Skogen
– Og s? har strategien min – nettopp at jeg er ?insider? – v?rt ? beskrive tingenes tilstand, finne ut hvordan forskning brukes og ikke peke p? feil.
Hun understreker imidlertid at hun p? bakgrunn av funnene kommer med forslag til forbedringer; som mer informasjonsdeling, bedre oppl?ring for nyansatte og mer forutsigbare rutiner for bruk og tilgjengeliggj?ring av forskning.
Hun foresl?r blant annet:
- ?At det settes av tid til ? jobbe med de langsiktige analytiske arbeidene som ikke haster fordi dette er avgj?rende for v?r evne til ? svare ut krevende hastebestillinger.,
- Mer effektive strukturer for lagring og gjenfinning av dokumenter,
- At ansatte i byr?kratiet er nysgjerrige og mer ?pent diskuterer og deler erfaringer med hverandre om hvordan de s?ker etter, vurderer og bruker forskning, og
Mer oppl?ring.
Les ogs?:?
Hundrevis av sm? skritt skal til for at forskning kan gj?re en forskjell