Tenk deg at du kommer inn i en verden der alt er ukjent. Du er omgitt av flytende formasjoner i mange farger. Rommet du er i, har ingen gulv, ingen kjente ting du kan gj?re og ingen du kan sp?rre om hjelp.
Hva gj?r du?
– Vi har lett for ? tro at vi h?ndterer ukjente situasjoner ved ? tenke og planlegge. Men det er ikke hele sannheten, sier Martin Peter Pleiss, forsker ved RITMO-senteret p? Universitetet i Oslo.
Ikke bare hjernen som er stjernen
Mens vitenskapen historisk har gitt hjernen omtrent all ?ren for menneskelig kognisjon, er dette n? i endring. Siden tusen?rsskiftet har erkjennelsen av kroppens rolle steget.
For eksempel har forskere sett at motoriske omr?der i hjernen aktiveres n?r vi forst?r spr?k, og at kroppsstillingen kan p?virke hvor godt vi husker noe.
Innen kognitiv vitenskap og filosofi har begrepet 4E-kognisjon, som ble lansert i 2007, f?tt fotfeste. Det er en gruppe teorier som handler om at kropp og omgivelser er like viktige for tanker og f?lelser som hjernen er. For eksempel vil de f?rreste navigere i en trafikkert gate uten ? justere seg etter biler og lyder.
– Disse teoriene tar p? alvor at vi har en kropp som beveger seg gjennom milj?er, ikke bare en hjerne som bearbeider input, sier Pleiss.
Hva skjer n?r alt er ukjent?
Les mer her (engelsk).
Foto: Annica Thomsson
Tankene ikke er helt nye. Teorier om s?kalt kroppslig fundert kognisjon (?emobodied cognition?) har eksistert lenge, men de har f?tt ?kt st?tte de siste ?rene.
4E-kognisjon er et vitenskapelig rammeverk som gir et mindre individualistisk, og mer holistisk, syn p? kognisjon enn det som tradisjonelt har dominert.
Likevel: Mye av forskningen til n? har handlet om hvordan mennesker l?ser oppgaver tett opptil det virkelige livet, eller hvordan de reagerer p? forenklede stimuli i en lab, if?lge Pleiss.
– Jeg ?nsket ? unders?ke hva som skjer n?r alle de vanlige orienteringspunktene tas bort, som at du kommer til en lekeplass for romvesener du ikke aner hvordan ser ut, eller opplever et uutforsket landskap under helt nye naturlover.
Tok med mennesker inn i en virtuell virkelighet
I doktorgraden sin har han eksponert mennesker for det ultra-ukjente. Til det brukte han kunstig virkelighet (eng: virtual reality, VR). De som var med i eksperimentet, fikk VR-briller p? seg og en fem minutters reise inn i den interaktive kunstinstallasjonen Mutator VR Vortex.
Der er ting som beskrevet helt i starten av denne saken: Alt flyter, og alt er ukjent.
– Det som var fascinerende, var at deltakerne ikke ble paralysert, selv om situasjonen opplevdes utenomjordisk, sier Pleiss.
Han hadde forventet at de ville sp?rre seg selv: ?Hva er dette?? ?Hva minner det meg om??
I intervjuene i etterkant beskrev de derimot at de f?lte seg trukket inn, med en trang til ? utforske, f?r de i det hele tatt visste hva de lurte p?.
Brukte kroppen til ? f?le seg fram
– De pr?vde ? finne ut av situasjonen ved ? gj?re noe. De strakte seg mot ting, flyttet seg n?rmere, pr?vde ut hva de kunne f? til. De brukte kroppene sine, sier Pleiss.
Han mener at det han observerte, minner om babyers og sm? barns atferd n?r de bruker sansene og kroppen aktivt i m?te med en ny verden.
– Det virker som om vi som voksne ogs? tar i bruk et slags kroppslig urinstinkt n?r vi m?ter noe helt nytt og ukjent. Kanskje er ikke dette noe vi vokser av oss.
Dessuten: Til og med i et helt abstrakt, ikke-sosialt milj?, var det noe mellommenneskelig over folks handlinger, if?lge Pleiss.
– Deltakerne behandlet objektene som om de kunne respondere som mennesker. De orienterte seg hele tiden mot mulige andre.
– Gi mennesker muligheter til kroppslig utforskning
Fenomenologer og tilhengere av 4E-teoriene har lenge ment at vi mennesker ikke bare mottar sanseinntrykk passivt, men at vi hele tiden er aktive: Vi ikke bare ser verden, vi gj?r v?r vei gjennom den, p?peker han.
– I studiene mine s? jeg dette skje i sanntid.
Pleiss mener selv at b?de hans og andres studier p? feltet har klare implikasjoner for utviklere av utdanningsverkt?y, museumsutstillinger, terapeutiske milj?er eller oppl?ring p? arbeidsplasser:
– I m?te med noe nytt, trenger vi ikke bare informasjon, vi trenger ogs? muligheter for kroppslig utforskning. Vi m? f? utforske aktivt hva den nye tingen har med oss ? gj?re.
Mener mennesket er godt utrustet
Resultatene har ogs? betydning for hvordan vi forst?r kunstig intelligens (KI), mener han.
– Hvis det ? fullt ut forst? noe nytt, krever en evne til ? utforske, f?le og v?re kroppslig aktiv, m? vi sp?rre oss selv om en kunstig intelligens – som ikke har noen kropp – egentlig er i stand til det. Det ? klare ? skape mening av noe, ser ut til ? bygge p? noen grunnleggende menneskelige urinstinkter.
Martin Peter Pleiss mener at funnene gir h?p.
– Vi mennesker har en tendens til ? frykte det ukjente. Men denne forskningen tyder p? at vi er godt rustet for ? m?te det.