.jpg)
?Du burde voldtas!?
Fra tid til annen st?r kvinner fram og forteller at de har f?tt nettopp denne beskjeden etter ? ha ytret seg i offentligheten.
Ytringen framst?r hatefull s? det holder. Likevel kan den ikke straffes som ?hatefull ytring?, dersom den er rettet mot mottakeren fordi hun er kvinne. Straffelovens § 185 verner flere grupper mot hatefulle ytringer, men ikke gruppen ?kvinner?.
– Det er p? tide ? diskutere kvinners manglende vern mot hatprat, sier professor Vibeke Blaker Strand.
?Fandens svarte avkom?
Straffeloven § 185, ofte kalt hatpratparagrafen, rammer hatefulle ytringer som fremsettes offentlig mot personer p? grunn av deres tilh?righet til bestemte grupper.
Bestemmelsen er ? finne i straffelovens kapittel om vern av offentlig ro, orden og sikkerhet. Det skyldes at form?let ikke f?rst og fremst er ? beskytte enkeltpersoner, men ? verne samfunnet og det offentlige ordskiftet mot hat rettet mot grupper.
Kun ?kvalifisert krenkende? ytringer rammes. Dette er ytringer som grovt nedvurderer en gruppes menneskeverd eller som oppfordrer til integritetskrenkelser.
Et eksempel er oppfordringen en 71 ?r gammel kvinne leverte i et kommentarfelt p? Facebook: ?Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk?. H?yesterett d?mte kvinnen til bot og betinget fengsel.
– Kvinner utsettes for betydelig hets
At gruppen kvinner ikke omfattes av paragrafen, skyldes delvis historiske forhold. Bestemmelsen har r?tter i tiden etter andre verdenskrig og internasjonale konvensjoner mot rasediskriminering.
– Sp?rsm?let er om den historiske begrunnelsen er god nok i m?te med samfunnsutfordringen kvinnehat utgj?r i dag, poengterer Strand og fortsetter:
– Kvinner utsettes for betydelig hets, nettopp for ? v?re kvinner. Dette handler om kvinners like muligheter til ? delta i demokratiet og om den grunnleggende friheten til ? slippe ? bli hetset bort fra det offentlige rom.
Som leder av Det juridiske fakultetets utvalg for likestilling og mangfold l?fter professoren sp?rsm?let til debatt, men understreker at hun ikke sitter med svaret selv.
– Veldig rart at kj?nn er unntatt
For ti ?r tilbake utredet professor Kjetil Mujezinovi? Larsen det strafferettslige diskrimineringsvernet p? oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet. Professorens anbefaling den gang var ? inkludere b?de kj?nn, kj?nnsidentitet og kj?nnsuttrykk i §185. De to sistnevnte grunnlagene er senere tatt inn i loven, men alts? ikke ?kj?nn?.
– Jeg synes det er veldig rart at kj?nn er unntatt. Jeg oppfatter hets av kvinner som et genuint samfunnsproblem, sier Larsen i dag.
Ettersom kun ?kvalifisert krenkende? ytringer rammes, kan han ikke se at en inkludering av kj?nn vil komme i konflikt med Grunnlovens vern av ytringsfriheten. Inngrep i ytringsfriheten kan gj?res dersom de er fastsatt i lov, har et legitimt form?l og er n?dvendige i et demokratisk samfunn.
– Dette vil ikke ramme den alminnelige 16-?ringen som er stor i kjeften. Vi snakker om den groveste nedrakkingen av noens menneskelighet p? grunn av deres kj?nn, understreker professoren.
Over tid vil et slikt vern kunne f?re til en form for bevisstgj?ring i samfunnet, antar han.
– Vil i prinsippet ogs? verne menn
Er hensikten med hatpratparagrafen ? beskytte minoriteter, eller utsatte grupper uavhengig av st?rrelse? Her er det noe uenighet, konstaterer Larsen.
Selv konkluderer han med at det er utsatte grupper som skal vernes. Derfor mener han det er naturlig at bestemmelsen ogs? verner kvinner, selv om de utgj?r halvparten av befolkningen. For ? illustrere poenget viser Larsen til at loven allerede forbyr hatefulle ytringer p? grunn av ?religion?, uten ? skille mellom majoritets- og minoritetsreligioner.
Den samme n?ytraliteten g?r igjen i hans eget forslag om ? verne kvinner. For det er jo ikke ordet ?kvinner? han foresl?r inkludert, men ?kj?nn?.
– I prinsippet vil forslaget ogs? verne menn mot hatefulle utringer p? grunn av deres kj?nn. Men jeg er ikke kjent med at noen har uttrykt behov for dette, presiserer Larsen.
Han har merket seg at enkelte argumenterer mot ? inkludere ?kj?nn? i loven med at det da vil bli s? mange saker at vernet for andre s?rbare grupper uthules. Ogs? her har han svaret klart:
– Dersom et vern av kj?nn vil f?re til en overflod av saker, er det et tegn p? at problemet er veldig stort.
Straffelovens forbud mot hatefulle ytringer
Forbudet mot hatefulle ytringer er ? finne i Straffelovens kapittel ?Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet?.?
Paragraf § 185 Hatefulle ytringer lyder som f?lger:
Med bot eller fengsel inntil 3 ?r straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes ogs? bruk av symboler. Den som i andres n?rv?r forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 ?r.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det ? true eller forh?ne noen, eller fremme hat, forf?lgelse eller ringeakt overfor noen p? grunn av deres
- a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
- b. religion eller livssyn,
- c. seksuelle orientering,
- d. kj?nnsidentitet eller kj?nnsuttrykk, eller
- e. nedsatte funksjonsevne.
Kvinners private kamp?
Mens beskyttelsen av kvinner som gruppe mangler i Straffeloven § 185, finnes det et vern mot kj?nnstrakassering og seksuell trakassering gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven. Forskjellen er at dette er et s?kalt sivilrettslig spor, der ansvaret ligger p? den enkelte.
Kvinner m? selv bringe saken inn for Diskrimineringsnemnda eller domstolene, og m? dermed b?re b?de den ?konomiske risikoen og belastningen alene.
– De f?rreste orker ? ta denne kampen, sier Vibeke Blaker Strand.
Dersom hatprat mot kvinner skulle bli omfattet av Straffeloven § 185, vil ansvaret derimot flyttes fra den enkelte kvinne til staten. Da er det p?talemyndigheten som tar stilling til om saken skal bli en straffesak eller ikke, eksempelvis etter en politianmeldelse.
– Dette avlaster offeret og sender et sterkt signal om at samfunnet ikke aksepterer slike ytringer, forklarer Strand.
Ender ofte med domfellelse
Hvordan vil et eventuelt hatpratvern av kvinner kunne arte seg i praksis?
Professor Anette Bringedal Houge har sammen med Carola Lingaas og Rune Ellefsen analysert norske domstolers h?ndtering av saker om hatefulle ytringer.
– Vi var nysgjerrige p? hvor og hvordan grensene mellom straffbare og straffrie ytringer trekkes. Mange jurister forklarer disse grensene med uttrykket ?kvalifisert krenkende?, som om det er selvforklarende. Vi ville se om vi kunne fylle det med mening, sier Houge.
Det klarte forskerne bare delvis. For rettens vurderinger og hva som vektlegges, varierer mellom domstolene. Samtidig merket de seg en annen klar tendens:
– De aller fleste sakene som kommer helt til domstolene, ender med domfellelse, sier professoren.
En mulig klassedimensjon
De klart st?rste kategoriene av hatefulle ytringer som behandles i norske domstoler, er ?hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse? og ?religion eller livssyn?. Det er ogs? disse to gruppene Houge og kollegaene har unders?kt.
澳门葡京手机版app下载en indikerer en mulig klassedimensjon i hvem som straffes og hvem som g?r fri:
Velartikulerte rasister som gir planlagte uttalelser p? offentlige arrangementer eller plattformer, og som slik n?r et stort publikum, klarer ? holde seg p? den rette siden av loven. Mer rufsete ?hverdagsrasister? som slenger ubeh?vlet med leppa, d?mmes fordi ytringene anses som rent sjikan?se og ikke som religionskritikk eller debatt.
– Det er ikke n?dvendigvis de ytringene som n?r flest og har st?rst skadepotensial som straffes, konstaterer Houge.
Vil et forbud hjelpe kvinner?
Ytringene som p?tales og id?mmes i straffesaker er gjerne de mest eksplisitt ekstreme og sjokkerende. Imidlertid er det ikke gitt at det er disse ytringene som har st?rst skadevirkninger p? individ- og samfunnsniv?, p?peker Houge.
Hvilken effekt et eventuelt vern av kj?nn eller kvinner i § 185 vil ha i praksis, er uvisst.
P? den positive siden vil utsatte kunne oppleve anerkjennelse b?de i lovverket og rettsapparatet. En lovendring vil ogs? gi et tydelig signal om at grov, kj?nnsbasert hets ikke aksepteres. Slik kan loven bidra til ? p?virke normene for hva som anses akseptabelt i samfunnet, forklarer Houge.
Samtidig er det viktig ? v?re bevisst strafferettens begrensninger, understreker hun:
– Vi m? ikke dyrke urealistiske forventninger til hva strafferetten kan oppn?. Strafferetten tar ikke tak i de sosiale forholdene som fordommer springer ut av, og som gj?r hatefulle ytringer mulige, sier professoren og fortsetter:
– En lovendring m? ikke bli en politisk sovepute som erstatter den bredere innsatsen mot de mer grunnleggende ?rsakene til hatefulle ytringer og handlinger.
Ytringsfriheten er beskyttet i Grunnloven
Ytringsfrihet b?r finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for ? ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetss?ken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar b?r v?re foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der s?rlig tungtveiende hensyn gj?r det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forh?ndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er n?dvendig for ? beskytte barn og unge mot skadelig p?virkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til ? f?lge forhandlingene i rettsm?ter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det p?ligger statens myndigheter ? legge forholdene til rette for en ?pen og opplyst offentlig samtale.
Referanser:
Rune Ellefsen, Carola Lingaas og Anette Bringedal Houge (2025). (U)lovlig smakl?se ytringer: En rettssosiologisk analyse av domstolenes grensedragninger for straffbare hatefulle ytringer. Tidsskrift for samfunnsforskning.
Kjetil Mujezinovi? Larsen (2016). Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet. Avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet