Mange har opplevd det: En kveld p? byen med alkohol involvert, som ender med sex. Men hva skjer n?r opplevelsen i ettertid f?les merkelig, ubehagelig eller direkte feil?
Kriminolog Maria Louise Hansen har intervjuet 30 kvinner og menn om deres erfaringer med u?nsket og forvirrende ?fyllesex?.
– Mange synes det er veldig vanskelig ? kalle egne opplevelser med u?nsket sex for voldtekt, forklarer Hansen.
Frivillig og u?nsket sex
Det finnes en fortelling i samfunnet v?rt som er ment ? v?re enkel og pedagogisk: Sex skal v?re frivillig, og sex uten samtykke er voldtekt. Men n?r kvinner og menn forteller om deres erfaringer, tegner det seg et helt annet bilde.
Gjennom sitt doktorgradsarbeid har Hansen sett n?rmere p? hvordan sex som kanskje ikke var s? vellykket blir fortolket. Avhandlingen handler om fortolkningsarbeidet etter slike seksuelle erfaringer. Erfaringer som hverken f?les som helt vanlig sex eller som et rent overgrep, men som ofte er knyttet til alkohol og fest. Og hvor mange sitter igjen med en d?rlig f?lelse.
N?r sexen ikke ble slik man ?nsket
If?lge Hansen handler det om mer enn bare selve handlingen. I Norge og i vestlige land er sex rammet inn som noe sunt og normalt. Sex er ogs? tett knyttet til identiteten. Mange tenker at hva man gj?r i sengen sier noe om hvem man er som mennesker.
– Hvis man steller med rare tr?r i hagen, er det nok f? som tenker at det sier noe om hvem du egentlig er som person. Men hvis man f?r vite hva noen liker i senga, er det mange som tenker: ?Er du en s?nn? Det ville jeg ikke trodd om deg?.
For unge voksne er sex en m?te ? skape seg selv p? og vise at man er ?normal? og erfaren. Det er et overgangsritual fra barn til voksen. Hvis du havner i en situasjon du ikke har kontroll over, kan det f?les som om du har mislyktes i ? forvalte deg selv og dine egne grenser. Da kommer skammen.
– N?r man opplever noe u?nsket, kan det ikke bare f?les som en krenkelse, men som om man har mislyktes som menneske i ? passe p? seg selv, forteller forskeren.
Grensen man m? ber?re
Hansen forklarer at samfunnet v?rt har store forventninger til at vi skal v?re seksuelt erfarne og vite n?yaktig hvor grensene v?re g?r.
– For ? kjenne hvor grensen g?r, m? du nesten r?re ved den, forteller hun.
Men n?r man beveger seg helt p? kanten, er veien kort til at noe g?r galt.
Dette skaper en enorm ambivalens – en f?lelse av ? v?re i tvil. Var det greit? Var det et overgrep? Var det samtykke? For mange f?les det ikke s? enkelt som den vanlige tanken om at ?sex uten samtykke er voldtekt?.
– I mitt materiale ser jeg at den offentlig tilgjengelige samtalen om voldtekt og grenser ikke har s? mye rom for den ambivalensen veldig mange st?r igjen med, forteller hun.
N?r ?samtykke? skaper mer rot enn orden
I 2025 ble Straffeloven endret. Det holdt ikke lenger ? anta at den andre er med, man m? ogs? sikre at den andre samtykker til det. M?let var at loven skulle sette klare grenser.
If?lge Hansens forskning kan den offentlige samtalen om sex, samtykke og grenser mellom sex og voldtekt, der skillet mellom de to fremstilles om ?enkelt?, faktisk gj?re ting mer uklart for dem som st?r midt i det.
– Folk kan f?lge seg tvunget til ? plassere opplevelsene sine i to bokser: Enten var det ?god sex?, eller s? var det ?voldtekt?, forklarer hun.
Mange kjenner seg ikke igjen i dette skillet. De f?ler kanskje ikke at de ble utsatt for en voldtekt, men de f?ler heller ikke at sexen var god. Det er ikke loven som gj?r dette, men den offentlige samtalen bidrar til et slik skille.
Hvis man kaller det voldtekt, f?lger det med et voldsomt alvor og forventninger om politianmeldelse. Det kan f?les fremmed, s?rlig hvis den andre personen er en man kjenner.
– At noen velger ? ikke anmelde en voldtekt, handler ikke n?dvendigvis om skam eller frykt. Det kan v?re ambivalente f?lelser rundt hva som faktisk skjedde og hvilke konsekvenser en anmeldelse kan f?, forteller Hansen.
Samtykkeloven
Straffeloven § 291 f?rste ledd inneb?rer et st?rre vern mot ufrivillig seksuell omgang. Lovendringen tr?dte i kraft 1. juli 2025 og skulle legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutm?ling i saker om seksuallovbrudd.
Den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, rammes av straffelovens bestemmelse om voldtekt. Strafferammen er fengsel i inntil seks ?r. Lovendringen markerer samfunnets holdning og klare forventning om at all seksuell omgang skal v?re basert p? frivillighet.
Samtykkeloven blir gjerne fremstilt som noe som skal gj?re fortolkningsprosessen etter u?nsket sex enklere, og som noe som skal gj?re det lettere ? skj?nne hvor grensa mellom sex og voldtekt g?r. Men i disse fremstillingene virker det som det blir lite rom for d?rlig sex, ambivalens, og andre behov enn ? anmelde.
Mye forskning p? overgrep er rammet inn av de juridiske begrepene eller psykologien, men Hansen har sett n?rmere hva som gj?r det uklart for dem som opplever dette.
– Ingen av mine informanter anmeldte det som skjedde. Enten ville de ikke anmelde, eller det ville ikke ha falt dem inn, forteller Hansen.
Menn og kvinner ser risiko ulikt
Intervjuene avdekket en tydelig forskjell mellom kj?nnene n?r det gjelder alkohol og sikkerhet. Kvinner forteller ofte at de tar forholdsregler. De sender meldinger og sier fra hvor de g?r.
– Mennene jeg intervjuet forstod knapt om hva jeg spurte om n?r jeg spurte dem om hvordan de passet p? seg selv, forteller Hansen.
Det kan virke som heteroseksuelle menn i liten grad ser p? seg selv som noen som kan bli utsatt for overgrep. Samtidig ser de heller ikke p? seg selv som potensielle overgripere. Dette kan f?re til farlige situasjoner, for eksempel der en mann ikke innser at kvinnen er for full til ? egentlig v?re med p? det som skjer.
Hansen h?per forskningen hennes kan gi rom for en mer nyansert samtale om sex som ikke n?dvendigvis er enten ?perfekt? eller ?kriminell?, men som befinner seg i det kompliserte, menneskelige gr?feltet.
– Jeg har unders?kt det kj?nna samspillet mellom hva som er rett og galt, og hva som er riktig sex. Og hva er omkostningene hvis vi tenker det ene eller det andre? Det er mye som st?r p? spill her, forteller forskeren.
Fyllesex p? godt og vondt? Grensedragninger mellom samtykke og ikke-samtykke i fylla
Maria Louise Hansen har skrevet doktorgradsavhandlingen After sex: Exploring ambiguity in the aftermath of sex and rape ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Avhandlingen unders?ker kvinners og menns ambivalente f?lelser etter u?nsket eller ufrivillig sex, s?rlig i tilknytning til alkoholrelaterte, uforpliktende heteroseksuelle m?ter. Studien tar for seg den s?kalte ?gr?sonen? mellom sex og voldtekt, der erfaringer verken passer klart inn i kategorien ?sex? eller ?voldtekt?, eller rommer elementer av begge.