Erica Zahl har jobbet i spesialisthelsetjenesten i mange ?r. Der har hun tatt imot hundrevis av familier. Mange av dem er foreldre til barn med kronisk sykdom. N? har hun skrevet doktorgrad om hvordan det p?virker familierelasjoner og foreldres psykiske helse ? ha et barn med kronisk sykdom.
I forskningen finner hun at m?dre rapporterer d?rligere psykisk helse enn fedre. Samtidig finner hun at flere fedre f?ler seg tilsidesatt og lite sett av helsevesenet.
– Dette er et tegn p? at noe ikke er som det skal, sier hun.
Lever med konstant stress i mange ?r
Foreldre til barn med kronisk sykdom kjenner p? store mengder stress. Mange har redusert arbeidstid og opplever ?konomisk bekymring som f?lge av dette. Flere foreldre beskriver det ogs? som slitsomt ? kontinuerlig skulle v?re i m?te med helsevesenet.
– De skal opptre som en slags administrator for sitt eget barn. Samtidig skal de bruke mye tid p? ? s?ke st?tteordninger og tenke p? penger. Det blir jo veldig mye for dem og er med p? ? gj?re dem slitne over tid, sier Zahl.
De risikofaktorene for d?rlig psykisk helse som vi andre opplever i perioder av livet, lever disse foreldrene med i veldig mange ?r, mener hun.
M?dre er mer involvert i omsorgsarbeid
Noe av l?sningen er ? utjevne byrden mellom far og mor. Det vil gj?re hverdagen til foreldre av barn med kronisk sykdom enklere, mener Zahl. Funnene hennes viser nemlig at foreldre tar p? seg forskjellige roller.
M?dre tar oftere hovedansvaret for omsorgsoppgaver og har mer kontakt med helsevesenet. De rapporterer om flere psykiske helseplager enn det fedre gj?r. Fedre beskrives som mindre involvert i det daglige omsorgsarbeidet.
– Samtidig rapporterer de f?rre symptomer p? psykiske plager enn m?drene, forteller hun.
F?ler seg som "den andre" forelderen
I intervjuene kom det fram noe interessant, synes Zahl. Flere fedre sier at de skulle ?nske at de ble mer inkludert. Dette er noe som g?r igjen b?de i hennes og andres forskning.
– Fedre sier at de f?ler seg tilsidesatt. De f?ler seg som om de er "den andre forelderen". Selv om de skulle ?nske det, s? tar ikke helsevesenet kontakt med dem.
Zahl sier hun kjenner igjen denne problemstillingen fra sin tid som kliniker.
– Vi har jo en tendens til ? snakke om mor som den prim?re forelderen og hovedomsorgspersonen. Vi som jobber i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) ringer jo oftest til mor n?r vi skal gj?re avtaler eller gi beskjeder. S?nne sm? ting tror jeg er med p? ? skape denne opplevelsen av utenforskap for fedre.
"Har du snakket med kona mi?"
Da Erica Zahl jobbet som kliniker i BUP og PP-tjenesten, gjorde hun et lite eksperiment. Hun bestemte seg for ? pr?ve ? alltid ringe til fedre i stedet for m?dre.
– Fedrene ble ofte overrasket over at jeg ringte til dem. Noen ble ogs? glade for at jeg gjorde det. Men det var ogs? mange som spurte om jeg hadde snakket med kona deres f?r jeg tok kontakt.
Dette tyder p? at noe ikke er helt som det skal, mener Zahl.
– Det er jo egentlig veldig leit at fedre blir forbauset over at BUP-behandleren til barnet deres ringer for ? gi en beskjed eller kalle inn til en time.
En av fedrene som ble intervjuet i studien, sa f?lgende:
"Jeg f?ler meg satt p? sidelinjen. Ting g?r bare gjennom moren. Korrespondansen er alltid adressert til moren; jeg tror ikke det noen gang er blitt adressert til meg (...) Det har alltid hennes navn p? seg, aldri mitt. Og n? snakker vi om veldig mange brev."
Denne faren hadde et inntrykk av at det er moren som vanligvis blir sett p? som den prim?re forelderen av de ansatte i omsorgstjenestene.
"Det har faktisk sl?tt meg noen ganger n?r vi har blitt stilt forskjellige sp?rsm?l. Vi var begge der, men de snakket bare til "Mona"."
– Vi m? invitere hele familien
S? hva skal til for ? n? ut til flere fedre?
Zahl tror mye ligger i hvordan vi snakker om m?dre og fedre som to forskjellige typer foreldre, hvor m?dre ofte f?r en mer sentral rolle.
– Dette er nok noe vi m? l?se p? mange arenaer samtidig. P? en side er det egentlig et problem p? samfunnsniv?, som blant annet handler om stereotyper. Vi har p? en m?te en forventning om at m?dre kan svare best p? sp?rsm?l.
Men forskeren mener ogs? at det er mye som kan gj?res med problemet. Noe av ansvaret ligger hos helsevesenet.
– Det m? bli en tydeligere bevissthet om hvordan vi kommuniserer med og til begge foreldrene. Det m? bli et ideal at vi inviterer hele familien inn, ikke bare moren eller kun én forelder. Det skal ikke s? mye til, mener hun.
– Det er jo et litt t?ysete eksempel, men tenk om alle foreldre bare sto oppf?rt p? en liste etter alfabetisk rekkef?lge. I v?re skjemaer st?r de alltid oppf?rt etter far og mor. Hvis de ikke gjorde det, ville vi bare ringt den neste p? listen uten ? se hvilket kj?nn de var.
M?let er bedre kommunikasjon
澳门葡京手机版app下载en til Zahl er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening og har basert seg p? kvalitative og kvantitative data hentet fra utpr?vingen av et forebyggende tiltak kalt SIBS.
SIBS retter seg mot s?sken som er p?r?rende av barn med kronisk sykdom. De har en forh?yet risiko for ? utvikle psykiske helseplager. I tiltaket deltar s?sken og én forelder sammen. M?let er ? l?re dem ? kommunisere bedre og ?ke s?skens kunnskap om sin bror eller s?sters diagnose.
Vil gi foreldre konkrete verkt?y
Krister W. Fjermestad er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og har v?rt med ? utvikle SIBS. Han har ogs? v?rt veileder til Zahl under doktorgraden.
– Med SIBS ?nsker vi ? gi foreldre konkrete verkt?y som kan brukes til ? p?virke familiedynamikk og kommunikasjon. Dette er faktorer som kan endres selv om sykdommen til ett av barna deres er kronisk, sier han.
Foreldres mentale helse er et viktig forskningssp?rsm?l for utviklerne av tiltaket, forteller Fjermestad.
– Foreldre er de viktigste st?ttepersonene for barn med diagnoser, og deres s?sken. Ved ? styrke foreldre og s?sken ?nsker vi ? gj?re det n?rmeste st?tteapparatet til barnet med kronisk sykdom bedre.
Ulike roller kan ogs? v?re en styrke
Han forteller ogs? at det finnes flere styrker ved at m?dre og fedre tar p? seg forskjellige roller som foreldre. Barn t?ler helt fint at foreldre er forskjellige. Det kan til og med v?re en styrke, mener Fjermestad.
– 澳门葡京手机版app下载en v?r viser faktisk sterkere sammenhenger mellom friske s?skens psykiske helse og fedres symptomer enn vi finner mellom m?dre og s?sken. Det kan tyde p? at fedre har en spesielt n?r og viktig rolle for barna som har s?sken med kronisk sykdom, mener han.