– Det er lett ? tenke at det ? m?tes fysisk for ? ytre seg politisk, blir mindre viktig for oss p? grunn av sosiale medier. Men jeg tror det er motsatt: at mange er misforn?yde med de sosiale mediene, der frontene kan v?re steile, sier Kristian Bj?rkdahl.
Vi uttaler oss spissere og tillater oss mye mer med avstand til hverandre enn n?r vi m?tes i det virkelige livet, if?lge retorikkforskeren ved Universitetet i Oslo.
– Dette gir oss en grunn til ? ville opps?ke folk fysisk, finne en annen form. Dessuten kommer det sjelden noe ut av digital mobilisering i seg selv. Makten i et demokrati er i ytterste instans avhengig av at folk kommer sammen.
Forsker p? Norges store protest-arena
P? verdensbasis er det lite som tyder p? at vi lever ut all misn?ye digitalt. If?lge organisasjonen Armed Conflict Location & Event Data (ACLED), har antallet demonstrasjoner v?rt sv?rt h?yt de siste ?rene, s?rlig i land som India og USA.
I Norge er forholdene roligere, men temaer som samers rettigheter, Israel-Palestina-konflikten og klimasaken skaper engasjement. Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo en av de viktigste stedene (stortinget.no). ?rlig har plassen over 700 markeringer.
Bj?rkdahl har de siste to ?rene gjort et feltarbeid p? plassen sammen med forsker Iben Brinch (uib.no). Han har v?rt der flere ganger i uken og snakket med de som har markeringer der.
Han stiller blant annet sp?rsm?lene: Hva skjer p? Eidsvolls plass? Hvorfor m?tes folk akkurat der? Og hvorfor velger de ? m?tes fysisk framfor ? ytre seg digitalt?
Vil du h?re mer om hvorfor folk samles p? Eidsvolls plass?
Bli med n?r Kristian Bj?rkdahl, Jonas Kittelsen og Sofie Marhaug utforsker hvem som bruker plassen og hva det f?rer til, 18. mars som en del av ?Makt – Humaniorafestivalen 2026?.
Kan f? store politiske konsekvenser
Noen av de f?rste Bj?rkdahl observerte, var Fosen-demonstrantene, som okkuperte plassen med lavvoer i 2023 i protest mot vindkraftanlegget p? Fosen i Tr?ndelag. Utbyggingen var blitt erkl?rt ugyldig av H?yesterett fordi den krenket samers rett til ut?velse av kultur.
– Da kom hele plassens symbolske betydning til overflaten, mener Bj?rkdahl.
Han viser til 1979, da en gruppe samer sultestreiket p? Eidsvolls plass i protest mot utbyggingen av Alta/Kautekeino-vassdraget. Vassdraget endte med ? bli utbygd likevel, men Alta-saken f?rte til en totalreform av norsk samepolitikk (snl.no).
– Noen ganger har det som har skjedd p? denne plassen, virkelig f?tt politisk gjennomslag. At det kan bli resultatet, er nok mange bevisste p?.
Stort spenn i de som bruker plassen
Akt?rene som m?tes p? Eidsvolls plass, er forskjellige og har helt ulike ressurser, p?peker Bj?rkdahl. Et eksempel p? en sv?rt bevisst akt?r, er Norges Bondelag.
– De kobler seg m?lrettet p? politiske prosesser; de er insidere som noen ganger velger ? plassere seg utenfor. St?r noe p? spill, kan de lage mega-demonstrasjoner med mange kjendiser. Andre ganger deler de ut mat og snakker med forbipasserende.
En helt annerledes akt?r er Den ukrainske forening i Norge. Hver dag st?r de der: en liten gruppe, med ansiktene vendt mot hverandre. De holder store, ukrainske flagg i hendene, mens hundrevis av forbipasserende traver forbi.
Her er trolig motivasjonen mer ? m?tes og markere st?tte til saken, tror Bj?rkdahl.
– Mange anser Eidsvolls plass som et sted med en retorisk effekt: de st?r foran Stortinget og kan n? fram politisk. Men ikke alle tenker slik. En Palestina-gruppe forklarte at ja, de ?nsker endring, men form?let med ? samles p? plassen er f?rst og fremst ? m?te andre som har venner og familie i Palestina.
Ikke overraskende at folk protesterer i USA
I USA har protestniv?et v?rt h?yt i det siste. I 2025 var det over dobbelt s? mange demonstrasjoner mot Donald Trump som i det f?rste ?ret av hans forrige presidentperiode. Det viser tall fra Crowd Counting Consortium, et 澳门葡京手机版app下载sprosjekt mellom Harvard University og University of Connecticut (theguardian.com).
– Det er ikke overraskende at folk i USA protesterer. Der opplever jo veldig mange at systemet har sluttet ? fungere. Da nytter det ikke ? poste noe p? sosiale medier eller skrive en kronikk. N?r fascismen brer om seg, m? folk ut i gatene og vise seg fram, sier Bj?rkdahl.
Naturlig at mange av sakene handler om utlandet
Bj?rkdahl tror at nordmenn flest synes mye fungerer. Behovet for ? vise muskler overfor makthaverne er ikke enormt.
– Demonstrasjoner er ofte, men ikke alltid, de avmektiges fors?k p? ? f? mer makt. Det kan i noen grad forklare at s?pass mange av sakene som opptar Eidsvolls plass ber?rer forhold i utlandet, som Ukraina og Palestina. Her er det snakk om situasjoner preget av langt st?rre avmakt enn den som r?der i Norge, sier han.
Men det finnes ogs? politiske saker i Norge der mange opplever at makthaverne ikke tar problemet tilstrekkelig p? alvor, legger Bj?rkdahl til.
– For eksempel gj?r vi gjerne et stort nummer av ? v?re p?driver for klimapolitikk, samtidig som vi er en stor petroleumsnasjon. Det s?kalte Klimabr?let som inntok Eidsvolls plass for noen ?r siden, var etter sigende den st?rste klimamarkeringen i Norge noensinne.
