N?r Norge ble stengt ned under koronapandemien v?ren 2020, m?tte terapeuter snu seg rundt raskt og tenke nytt. Terapeuter og team brukte digitale verkt?y for ? opprettholde kontakten n?r fysiske m?ter ikke var mulig. Til tross for nedstengningen, fors?kte behandlingsteamene ? sikre at behandlingen for utsatte barn og familier fortsatte.
Behandlingstilbud for ungdommer med alvorlige adferdsproblemer
Funksjonell Familieterapi (FFT) og Multisystemisk terapi (MST) er behandlingstilbud som retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsproblemer - som aggresjon, rusproblemer, h?rverk og kriminalitet. De tilbys terapi sammen med sine familier for ? redusere konfliktniv?et i familien og ungdommens adferdsvansker. Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), som jobber for ? gi utsatte barn og unge bedre forutsetninger for en god oppvekst, har jobbet med implementering og kvalitetssikring av behandlingsmetodene i Norge. Begge behandlingstilbud er evaluert i forskningsstudier b?de i Norge og internasjonalt. Mer informasjon finnes p? NUBU.no
Multisystemisk terapi med m?l om endring i alle arenaer som ungdommen er i
Multisystemisk terapi (MST) har, som navnet avsl?rer, en ambisjon om ? skape endring i alle arenaer som ungdommen er en del av, samtidig som ungdommen bor hjemme. Behandlingen p?g?r i 3-5 m?neder og et behandlingsteam er tilgjengelig for r?d d?gnet rundt. MST foreg?r vanligvis hjemme hos familien, noen ganger flere ganger i uka, p? tidspunkter som passer for familien.
Terapeuten gir familien strategier basert p? de positive og sterke sidene ved familien, som gj?r at de kan takle utfordringene p? en mer konstruktiv m?te.
MST har i flere studier vist seg ? v?re effektiv og bygger p? behandlingsprinsipper knyttet til at 1) den er intensiv og skreddersydd til ungdommens behov; 2) b?de familie og n?rmilj? involveres; og 3) ungdommen ikke trenger ? flyttes ut av hjemmet.
Utfordringer og funn under nedstengningen
Forskere har unders?kt i hvilken grad behandlingsprogrammene f?r, delvis under og etter nedstengningen klarte ? n? m?lgruppen.
De analyserte kjennetegnene til ungdommene som kom til behandling, i hvilken grad tiltakene oppn?dde sine m?l (for eksempel endringer i voldsanvendelse, skole-/arbeidsdeltakelse og rusbruk), og i hvilken grad de reduserte faktorer som bidrar til kriminell atferd. Dette ble unders?kt b?de for ulike undergrupper og for alle som mottok behandling.
澳门葡京手机版app下载en var et 澳门葡京手机版app下载 mellom Institutt for spesialpedagogikk, UiO; CEMO - Senter for pedagogiske m?linger, UiO; CREATE - Senter for forskning p? likhet i utdanning, UiO; Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og Folkehelseinstituttet (FHI).
MST – den mest ressurskrevende behandlingen fikk st?rst utfordringer med gjennomf?ringen av terapien
Datamaterialet p? ungdommer som gjennomgikk MST besto av over 2000 ungdommer, med en snittalder p? 14-15 ?r.
Ungdommenes adferd ble m?lt f?r og etter behandling, i tillegg til at foreldrene ga tilbakemeldinger om hvordan det gikk 6, 12 og 18 m?neder etter behandling.
Forskerne sammenlignet tre grupper av ungdommer:
A. De som mottok behandlingen og oppf?lgingsperioden f?r nedstengningen og dermed ikke ble p?virket av COVID-19.
B. De som startet behandlingen f?r nedstengningen, hvor noen av disse ble p?virket av pandemiutbruddet under behandlingen, i tillegg til at flesteparten ble det i oppf?lgingsperioden.
C. De som mottok hele behandlingen under nedstengningen.
N?r hjemmebes?k ikke var mulig under nedstengningen, ble telefon- og videosamtaler raskt tatt i bruk som erstatning. Terapeutene fant ogs? kreative l?sninger, som ? m?tes ute p? terrassen, i en park, eller sitte i hver sin bil med ?pent vinduet.
Overgangen til videom?ter var ikke enkel. Det tok tid ? f? p? plass sikre digitale l?sninger, samtidig som ansatte m?tte l?re seg ny teknologi. Ofte m?tte terapeutene hjelpe familiene med tekniske problemer, og det tok vekk fokus og tid fra viktig relasjonsbygging. Det oppsto ogs? ulik praksis ulike steder i landet, siden pandemireglene var forskjellige i ulike kommuner. Alt dette gikk utover den strikte MST-prosedyren.
Tidligere forskning viser at metodetrohet - alts? det ? gjennomf?re behandlingen i tr?d med behandlingsmodellen - er avgj?rende for behandlingseffekten.
Selv om terapeutene fant alternative l?sninger til hjemmebes?k, s? forskerne at andelen som avsluttet behandlingen var litt h?yere. De som fullf?rte behandlingen fikk imidlertid like h?y grad av m?loppn?else og reduksjon i risiko som gruppen som mottok behandling f?r utbruddet av pandemien.
– N?r landet ble nedstengt, fungerte ikke gjennomf?ringen av behandlingen like bra. Den ble ogs? oftere avbrutt, sier Katrine Skulberg, en av forskerne bak studien.
En annen faktor som p?virket gjennomf?ringen av terapien under nedstengningen, var at det n? var andre typer ungdommer som mottok behandling. Skulberg utdyper:
– Sammensetningen av ungdommer som ble gitt behandling endret seg gradvis. De som startet behandling under pandemien, var eldre og hadde noe h?yere problembyrde. Det var ogs? flere f?rstegenerasjonsinnvandrere og flere overf?rte fra institusjon enn f?r nedstengningen.
Selv om de fleste deltakerne viste fremgang, var det noen grupper ungdommer som fikk tilbakefall eller d?rligere resultater under nedstengningen: Etter pandemiens utbrudd, s? forskerne at f?rstegenerasjonsinnvandrere og ungdom som tidligere hadde mottatt hjelp for psykiske utfordringer fikk mindre utbytte av MST, sammenlignet med de som fikk det f?r pandemien.?
Det ? klare ? gjennomf?re MST i tr?d med behandlingsmodellen ble ogs? mer avgj?rende for gode behandlingsresultater.?
– Nedstengningen p?virket kvaliteten p? MST for de med h?y risiko fordi noen faktorer som var viktige for ? lykkes med behandlingen uteble, forklarer Skulberg.
Tony Tan, forker ved CEMO - Senter for pedagogiske m?linger og CREATE - Senter for forskning p? likhet i utdanning og hjernen bak de metodiske utregningene, mener det er viktig ? forske mer p? omr?det:
– Studien peker p? behovet for videre forskning for ? finne hvilke faktorer som kan bidra til at disse undergruppene av ungdom ogs? kan f? de samme positive behandlingseffektene av MST i liknende potensielle fremtidige krisesituasjoner.
Funksjonell Familieterapi – et litt mindre ressurskrevende tilbud
Funksjonell Familieterapi (FFT) ble innf?rt i Norge som et supplement til MST i behandlingskjeden for ungdom med atferdsvansker, og skulle rette seg mot de med mer begynnende atferdsproblemer som i hovedsak var avgrenset til familien. Den er en mindre ressurskrevende og intensiv variant, som har mest fokus p? familien og tilbyr ikke 24/7 behandling. FFT har i noen forskningsstudier vist seg ? v?re effektiv.
Behandlingen retter seg mot styrke familiens kommunikasjon og ? endre eventuelle negative samhandlingsm?nstre i familien som kan bidra til ? opprettholde eller skape problemene. Gjennom ? styrke kommunikasjon og samhandling i familiene er hensikten at tiltaket skal gj?re familiene bedre rustet til ? h?ndtere utfordringer b?de innad i familien og i ungdommens liv utenfor familien.
FFT hadde ikke store utfordringer under pandemien
P? forskningsstudien av FFT var datamaterialet over 500 ungdommer med alvorlig antisosial atferd, og en snittalder p? rundt 14 ?r.
Forskerne sammenlignet ogs? i denne studien tre grupper av ungdommer:
A. De som fikk behandling f?r nedstengningen.
B. De som delvis ble p?virket av pandemiutbruddet under behandlingen
C. De som mottok behandling under nedstengningen.
Tor L?stegaard Hagen, en av forskerne bak studien forteller om resultatene de s?:
– Til tross for store praktiske endringer i tjenesteleveransen under pandemien, med mindre fysisk kontakt og mer fjernkontakt, var treffsikkerheten og effekten av FFT like god for ungdommene som fikk behandling helt eller delvis under nedstengingen. Dette tyder p? at FFT-implementeringen i Norge var robust under pandemien - sier Tor L?stegaard Hagen.
Resultatene viste ogs? at:
- De som hadde best framgang f?r nedstengningen, var de litt eldre ungdommene. Men denne fordelen uteble for ungdommene som fikk behandling under nedstengningen.
- De som hadde d?rligst framgang ved nedstengningen var ungdommer som var plassert i fosterhjem. De hadde ikke s? god framgang i risikoadferd som ?nsket.
- Ungdom som startet FFT i forbindelse med hjemkomst fra institusjonsplassering viste st?rre atferdsmessig bedring under nedstengningen. Dette kan imidlertid skyldes at flere institusjoner stengte under COVID?19, og at sammensetningen av gruppen derfor endret seg etter pandemiens utbrudd - ikke n?dvendigvis at behandlingen i seg selv ble mer effektiv for denne kohorten.
– V?re statistiske analyser, viser at effekten av FFT behandlingen ikke ble p?virket noe s?rlig under nedstengningen. Dette betyr at selv om behandlingen m?tte foreg? p? en helt annen m?te, s? var behandlingen like god, sier Tan.
Kan forskerne si noe om hva som fungerte best under pandemien, MST eller FFT?
Tan presiserer at forskningen p? MST og FFT m? ses p? som studier av to ulike grupper av ungdommer.
– Vi m? derfor v?re forsiktige med ? trekke noen konklusjoner om forskjellene i behandlingsresultatene vi ser mellom de to ulike typene behandling. Vi t?r allikevel ? p?st? at FFT ser ut ? v?re mer robust i urolige tider, da behandlingen ikke ser ut ? v?re avhengig av den strikte prosedyren som vi ser i MST, presiserer Tan.
En av grunnene til at FFT viste seg ? v?re mer robust enn MST under nedstengingen, kan v?re at MST ungdommene har st?rre utfordringer og risiko ved behandlingsstart, og at disse ungdommene da blir mer s?rbare for at behandlingstilbudet utfordres, enn tilfelle er for FFT behandling.
Mens forskerne fortsatt holdt p? ? analysere sine resultater i FFT- og MST-studien, kom det funn fra en norsk evaluering av FFT. Den viste at det ikke var bedre behandlingseffekter i FFT sammenlignet med annen tilgjengelig behandling. Basert p? disse funnene er behandlingsmetoden n? under videreutvikling i Norge under navnet Relasjonell Familieterapi (RFT).
Gunnar Bj?rnebekk, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO er med p? alle disse tre forskningsstudiene. Han p?peker at slike funn viser at forskning trengs for ? hele tiden forbedre behandlingstilbudet.
– Vi m? hele tiden gj?re v?rt ytterste for at ungdommer med alvorlig adferdsproblematikk f?r best mulig hjelp. Det gagner ikke bare dem og deres familier, men samfunnet som helhet.
Kilder
Multisystemisk terapi (MST) | Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge?
Funksjonell familieterapi (FFT-studien) | Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge?
Vil du ta en internasjonal master ved CEMO - Senter for pedagogiske m?linger?
Publisert f?rst p? forskning.no
Nyhetsbrev fra 澳门葡京手机版app下载snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.