Inkludering har lenge v?rt et m?l med mening i Skandinaviske barnehager. Meningen er at alle barn skal inkluderes i fellesskapet. Likhet, deltakelse og universell tilgang har v?rt viktige verdier. For et autistisk barn for eksempel, har det i praksis betydd at de m?tte tilpasse seg milj?et. Problemet med en slik praksis er at vi forutsetter at barn som skiller seg ut fra flertallet skal mestre det samme og p? samme m?te, som flertallet. Istedenfor ? tilby pauserom, tilbyr vi trening i ? v?re i samme rom med andre. Istedenfor ? tilby forutsigbarhet, tilbyr vi hjelp til ? takle uforutsigbarheten.
Vi trener barn som sanser intenst, trenger forutsigbarhet eller l?rer i et annet tempo, i ? gj?re som alle andre.
– Inkludering betyr i praksis ofte at barna m? tilpasse seg fellesskapet, ikke omvendt. ? v?re fysisk til stede er ikke det samme som ? oppleve trygghet og tilh?righet, sier ?ste Mjelve Hagen, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Hagen har sammen med Tamara Kalandadze, forsker ved H?gskolen i ?stfold, publisert en ny forskningsartikkel om inkludering i barnehagen, og lanserer seks prinsipper som kan hjelpe barnehagen ? inkludere alle barn.
Mangfold viser vei til inkludering
Mangfoldbegrepet har heldigvis utviklet seg. Hva som oppfattes som normalt er i endring. Nevrologiske forskjeller, som for eksempel autisme, ADHD og dysleksi ses p? som naturlige variasjoner av den menneskelige hjernen, ikke patologier som skal kureres eller normaliseres. Mangfold forst?tt p? denne m?ten betyr at vi ser at det ikke er en m?te ? tenke p?.
– Dette betyr ikke at autisme, ADHD eller dysleksi ikke kan v?re funksjonsnedsettende eller skape st?ttebehov. Det betyr derimot at barnehagen m? tilpasse seg barnet, istedenfor at barnet skal tilpasse seg barnehagen, presiserer Hagen.
De seks inkluderingsprinsippene: AMELIA
A. Anerkjenn at barn har ulike m?ter ? v?re og l?re p?.?
Barn skal ikke m?tte kamuflere eller maskere ved ? etterligne eller skjule trekk for ? anses som “klare” for barnehagelivet. Ved ? si ?et autistisk barn istedenfor ? si ?et barn med autisme?, bekrefter vi barnet som en del av et menneskelig mangfold. Anerkjennelsen av mangfoldet kan gjerne brukes i fortellinger og leker.
M. Milj?messig og relasjonell fleksibilitet.?
Endre milj?et fremfor barnet. Dette kan bety ? justere st?yniv?, belysning, aktivitetsstruktur, gruppest?rrelse, overganger og kommunikasjonskrav for ? redusere stress og ?ke tilgjengelighet. Barnehagen kan for eksempel innf?re sansesensitive omr?der som barn kan bruke n?r de ?nsker. Det kan v?re et stille hj?rne med myk belysning, st?ydempende hodetelefoner og taktile objekter. Disse grepene kan redusere sensorisk overbelastning. Relasjonell fleksibilitet inneb?rer ? ?ke forst?elsen for og omfavne ulike kommunikasjonsstiler, samt ? ta ansvar for ? kommunisere effektivt med alle barn. Fleksibilitet betyr ? aktivt legge merke til hva som gj?r at et barn f?ler seg trygt og ? justere rutiner og forventninger deretter. Et barn som blir stresset og trenger hjelp ? roe seg ned, kan bli rolig ved at en voksen sitter ved siden av og viser hvordan man kan roe seg ved rolig pust. Dette relasjonelle stillaset hjelper barn gradvis ? mestre selvregulering p? egen h?nd.
E. Engasjement gjennom ulike former for kommunikasjon, lek og deltakelse.?
Det er ikke bare talespr?k, ?yekontakt og 澳门葡京手机版app下载slek som er verdifullt. Stimming, parallell lek, Alternativ og supplerende kommunikasjon er ogs? meningsfulle kommunikasjonsformer. Barn kan vise engasjement gjennom handlinger og b?r tolkes innenfor deres egen utviklingslogikk. ? anerkjenne disse ulike m?tene ? engasjere seg og samhandle p? utvider pedagogers definisjoner av deltakelse og tilh?righet.. Et barn som foretrekker ? sitte n?r gruppen under lesestund og observere oppmerksomt uten ? delta verbalt eller fysisk, er ikke bare utviklingsmessig passende for noen barn, men ogs? s?rlig vanlig blant autistiske barn. Parallell lek kan v?re like verdifull som annen lek.
L. L?ring basert p? barnets egne interesser.?
Interessebasert og barneledet pedagogikk betyr ? verdsette barns smale interesser som l?ring og lek istedenfor “fikseringer”. Autistiske personer retter ofte oppmerksomheten dypt mot et begrenset antall interesser om gangen, noe som kan styrke engasjement, l?ring og emosjonsregulering n?r interessene st?ttes. I stedet for ? se smale interesser som barrierer for inkludering, erkjenner vi dem som veier inn i meningsfull kontakt, l?ring og selvuttrykk. Tilby gjerne interessebaserte gruppeaktiviteter. Et barn som er fascinert av dinosaurer, kan for eksempel v?re med ? lede en felles graveaktivitet eller lage et utstillingsbord med b?ker og figurer som alle barn kan utforske.
I. Involvér foreldre og omsorgspersoner.?
? 澳门葡京手机版app下载e med barnets foreldre og omsorgspersoner, gir en bedre forst?else for barnet. De har ofte dyp innsikt i barnets sanseprofil, reguleringsbehov og kommunikasjonsstil. N?r barnehagen skal vurdere om et barn er klar for ? begynne p? skolen, er det s?rlig viktig ? involvere foreldre og omsorgspersoner. For autistiske barn er grunnleggende ferdigheter som sosial kommunikasjon, emosjonsregulering og tilpasning til nye milj?er ofte det som kan forutsi en vellykket skolestart enn hvorvidt barnet kan skrive sitt navn.
A. Alltid universell utforming for inkludering.?
I stedet for ? lage individuelle unntak, kan vi lage praksiser som gagner alle barn. For eksempel st?tter vi alle barn med visuelle dagsplaner, sansehj?rner, fleksibel sitteplassering og muligheter for stille lek. Se p? variasjon som normalt istedenfor et avvik. Prinsippet om universell utforming er forankret i b?de Rammeplanen for barnehagen og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. N?r vi lager l?sninger som fungerer for alle, oppfyller vi barnehagens lovp?lagte ansvar for ? skape likeverdig deltakelse - ikke bare for noen barn, men for alle. Ved ? for eksempel bruke dagsplaner med bilder i barnas h?yde kan vi ?ke forutsigbarheten for alle barn. Uro ved aktivitetsbytte kan reduseres ved ? vise tiden som n?rmer seg aktivitetsbytte med et sandur for eksempel. Ved ? benytte seg av verkt?y for ? redusere ulike m?ter ? bearbeide tid, overganger og usikkerhet p?, inkluderer vi alle.
— Ikke alle barn l?rer eller er sosiale p? samme m?te. For at inkludering skal v?re virkelig meningsfull, m? milj?er anerkjenne og st?tte forskjellene istedenfor ? utjevne eller skjule dem, konkluderer Hagen.
Kilde
Skriv ut modellen?
Her er en pdf av modellen, som kan skrives ut og henges opp i din barnehage:
AMELIA – en inkluderingsmodell for alle barn i barnehagen
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert f?rst p? forskning.no
Nyhetsbrev fra 澳门葡京手机版app下载snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.