Opp mot 70 prosent av oss har tatt en valgomat, s? ingen tvil om at de er popul?re verkt?y. Valgforsker Peter Egge Langs?ther ved UiO kommenterer populariteten slik:
?– Folk elsker jo s?nne personlighetstester hvor man sitter og taster inn, og s? f?r du vite hvem du er. Og det er litt slik en valgomat er. Du sitter og f?r snakke om deg selv og dine ting, og s? f?r du en slags tilbakemelding p? hvem du er. Og det liker folk veldig godt.
Hvordan fungerer valgomatene, hvordan p?virker de oss, og kan vi egentlig stole p? dem?, var tema i en panelsamtale med valgforsker Peter Egge Langs?ther, medieprofessor Rune Karlsen og H?vard Gr?nli fra NRK ved Universitetet i Oslo.
God dialog med partiene
NRKs valgomat har blitt tatt 2,5 millioner ganger til n? i ?r.?
H?vard Gr?nli er innholdsleder, og?forteller om hvordan de involverer partiene i arbeidet med valgomaten, og at b?de partiene og NRK har en felles interesse av at valgomaten er s? presis som mulig.?
– Vi har en dialog med partiene der vi sier hvordan vi oppfatter politikken, og s? f?r de lov til ? protestere. Hvis vi er uenige diskuterer vi litt, og s? blir vi stort sett enige.?
NRK ser at veldig mange tar valgomaten deres med en gang den blir lansert, s? dabber det litt av p? sommeren og tar seg s? opp igjen etter ferien.?
Men overraskende nok er det ogs? en god del folk som tar valgomaten deres dagen etter valget.?
– Da kommer jo stemmeangsten inn, s? vi lar den ligge ute litt til, sier Gr?nli.
Ikke en fasit
Kan vi stole p? valgomatene??B?de ja og nei, mener paneldeltakerne.?
– Du skal ikke behandle en valgomat som en fasit, mener H?vard Gr?nli i NRK, og fortsetter:
– Det er et innspill, og en god kartlegging av bredden i politiske saker. Men den sier veldig lite om hvem du har tillit til og hvem du tror p?, og hvilke kandidater du liker. Politikk er jo mer enn det en valgomat kan kartlegge.?
Medieprofessor Rune Karlsen?ved UiO?mener en valgomat er et godt m?l p? hvor enig du er med partiene i de sp?rsm?lene som blir stilt.
– En m?te ? tenke p? valgomater p? er at vi overlater valget til en maskin, og at vi f?r ut et parti og s? stemmer man p? det. Men et annet perspektiv er jo at det er en del av en hel haug med informasjonskilder. Og at en valgomat ogs? kan trigge interesse, sier han.
Folk f?r kanskje opp et parti som de ikke hadde regnet med eller h?rt om. S? begynner de ? lese om det, og det kan f?re til at de blir interessert.?
– Det blir en del av en valgprosess mer enn at man f?r ut et svar p? hva man skal stemme. Og det er kanskje derfor stemmegivningen ikke n?dvendigvis p?virkes direkte av valgomatresultatet, men at det p?virkes indirekte gjennom ? sette i gang andre typer prosesser hos velgerne.?
Han mener at de som har mest bruk for valgomater, er de som kan minst om politikk.
– Ikke bruk ChatGPT
– Kan man ikke bare sp?rre ChatGPT? Hvorfor m? man gj?re den kjempestore jobben dere driver med i NRK?, sp?r ordstyrer Anne Ekornholmen, politisk redakt?r i Nationen.?
– Ikke sp?r ChatGPT, svarer valgforsker Peter Egge Langs?ther.
– Du kan nok f? en del nyttig informasjon, men problemet er at noen ganger er informasjonen god og andre ganger er den d?rlig. Jeg tror du f?r et ganske greit svar om du legger inn dine viktigste saker og ber den foresl? et parti. Men det er jo litt risikabelt. Og s? vet jeg ikke om jeg har lyst til ? outsource?det norske demokratiet til amerikanske tek-giganter.
H?vard Gr?nli i NRK forteller at de har forska p? hvordan de kunne bruke kunstig intelligens (KI) i arbeidet med valgomaten i ?r, men at de fant ut at de m? gj?re jobben manuelt.?
– S? i v?rt produkt er det ikke noe bruk av KI, men vi har brukt det som st?ttehjelp til ? lese partiprogrammer underveis. Og det har rasjonalisert litt researchjobben.
Fremtidens valgomater
Under det amerikanske presidentvalget i fjor brukte blant andre VG KI for ? gi leserne svar p? sp?rsm?l.?
Det fikk professor Rune Karlsen til ? tenke at valgomatene kanskje kommer til ? v?re gammelt nytt, og at KI blir gjeldende. Men det har ikke skjedd:?
– Jeg er nesten litt lettet over at det er de samme gamle utregningsmetodene som blir brukt i valgomatene p? tvers av alle mediene. Og litt overraska, for ? v?re helt ?rlig.
– Jeg tror kanskje ikke den soga er helt ferdigskrevet enn?. Vi f?r n? se, sier H?vard Gr?nli i NRK.