Trenger vi en egen lov for samboere?

I dag er en tredel av alle par samboere. Ikke alle er godt forberedt juridisk og ?konomisk under samlivet, eller n?r forholdet ender.

Bildet kan inneholde: mennesker, skulder, samspill, l?rer, h?ndledd.

Samboerpar har tre ganger s? h?y sjanse for ? flytte fra hverandre som det gifte par har. Mange av dem har barn. Et forslag til en egen lov for samboere er n? p? h?ring. Foto: Colourbox.

Av Jorunn Kanestr?m, Institutt for privatrett
Publisert 13. nov. 2025

Alle forhold ryker p? et tidspunkt, enten man er gift eller samboere. Noen g?r fra hverandre og andre d?r fra hverandre.

Det er rundt fire hundre tusen samboerpar i Norge i dag, og sv?rt mange av disse forholdene oppl?ses. Samboere er betydelig mer utsatt for samlivsbrudd enn gifte.

Endelig?

Behovet for en samboerlov har v?rt utredet i nesten 50 ?r, uten at noen har kommet i m?l. Men i v?r ble det lagt frem et forslag til en lov om de ?konomiske forholdene mellom samboere. Lovforslaget omtales som Samboerloven.

?

Regjeringen oppnevnte i mars 2023 utvalget som har utredet lovforslaget, med Katrine Kj?rheim Fredwall som leder. Hun er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har lang fartstid fra Lovavdelingen i Justisdepartementet.

Med seg i utvalget fikk hun advokat Anders Lorvik Navjord og professor Asbj?rn Strandbekken, samt Vera Vikki som utvalgssekret?r. Kenneth Aarskaug Wiik har som forsker i Statistisk sentralbyr? bidratt med oppdatert statistikk og analyse, i rapporten ‘Samboerskap i Norge 2005 – 2023: Antall, kjennetegn og samlivsdynamikk’.

Samboere er s? mangt

Samboere er og har v?rt en sv?rt variert gruppe. De finnes i alle aldre og er spredt over alle landets fylker, i alle samfunnssjikt og i minoritetsbefolkningen s? vel som i majoritetsbefolkningen. Mange barn tas med inn i samboerskap eller f?des av samboende foreldre, og samboerskapet utgj?r derfor en sv?rt viktig ramme for barns oppvekst.

Siden 60- og 70- tallet har det blitt stadig vanligere ? v?re samboere. I dag velges samboerskapet av store deler av befolkningen, og er allment akseptert som en samlivsform av samfunnsmessig betydning.

Intet varer evig

Av norske par som bor sammen i dag, er rundt hvert tredje par samboere. Det er rundt ?tte hundre tusen samboere i Norge i dag, if?lge Wiiks rapport. Over halvparten av alle barn blir i dag f?dt av en ugift, men ofte samboende, mor.

Kennet Wiik fra SSB og Katrine K. Fredwall fra UiO. Foto: UiO.
Katrine Kj?rheim Fredwall (til h?yre) er professor ved Det juridiske fakultet ved UiO, og ledet utvalget som utredet forslaget til samboerlov. Kenneth Wiik er forsker i SSB og har bidratt med statistikk og analyse. Foto: UiO.

Wiik har studert data fra Husholdningsregisteret gjennom 18 ?r, som har ?rlig oppdatert informasjon om alle husholdninger i Norge. Han finner flest samboere i de nordligste landsdelene, og f?rre p? s?r- og vestlandet. Likekj?nnede samboerpar er ikke tatt med i analysen p? grunn av metodiske utfordringer.

Wiik har ogs? beregnet bruddsannsynligheten for samboerpar generelt, og fant at samboerpar har tre ganger s? h?y sjanse for ? flytte fra hverandre som det gifte par har. Men sammenlikner man kun par som har felles barn s? synker bruddsannsynligheten betraktelig. For disse har samboere omtrent dobbelt s? h?y sannsynlighet for brudd som gifte par, forteller Wiik.

Hvordan defineres samboere?

Loven er ment ? gi beskyttelse for samboere og deres barn i samliv og ved brudd. Utvalget har definert samboere som to personer som bor sammen i et parforhold. Det foresl?r at loven skal gjelde for samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, for samboere som har bodd sammen i minst tre ?r og i tillegg for par som har avtalt at loven skal gjelde.

I tr?d med mandatet har utvalget lagt til rette for at reguleringen av samboeres ?konomiske rettigheter og plikter ovenfor hverandre skal v?re valgfri. Samboerne kan avtale om loven skal gjelde for dem eller ikke. Par kan ogs? avtale en mer omfattende regulering enn hva loven favner dersom de ?nsker det.

En lov som folk kan forst?

I mandatet ble utvalget p?lagt ? vektlegge klarspr?k og enkelhet. Utvalget valgte derfor ? foresl? en egen lov for samboere, i stedet for ? flikke p? en rekke andre relevante lover.

– Vi mener det er lettere for samboere ? forholde seg til én relativt kort lov, enn ? forholde seg til spredt lovgivning rundt omkring i andre lover. Ettersom samboere ofte ikke opps?ker advokat n?r de flytter sammen eller g?r fra hverandre, er det viktig at lovgivningen er tilgjengelig og lett ? finne frem i, forteller Fredwall.

澳门葡京手机版app下载 viser at samboere i sv?rt liten grad s?ker juridisk veiledning eller benytter domstolene til tvistel?sning.

Fredwall unders?kte i 2016 ektefellers og samboeres tilb?yelighet til ? s?ke bistand i forbindelse med samlivsbrudd. Hun forteller at bare seks prosent av samboerne s?kte noen form for juridisk bistand fra venner, bekjente, advokater eller andre.

?Det betyr at i befolkningen er det en veldig sterk kultur for at ?dette ordner vi p? egen h?nd?.?

– N?r folk vil ordne ting selv m? vi fors?ke ? legge til rette for at lovgivningen er mulig ? forst?. Samtidig gjelder dette komplekse forhold, s? det er grenser for hvor enkel loven kan v?re ogs?.

Hva foresl?s?

Lovforslaget er fors?kt tilpasset samboerskapenes egenart. Reglene som gjelder under samlivet likner i vesentlig grad de som gjelder for ektefeller i Ekteskapsloven, mens reglene om det ?konomiske oppgj?ret etter samlivet avviker i st?rre grad.

Stikkord for hva som foresl?s under samlivet er ?penhet om ?konomiske forhold, gjensidig fors?rgelse, og plikt til ? fortelle hverandre om salg eller pantsettelse av felles bolig. Samt en regel om sameie for felles bolig og l?s?re som skaffes underveis i samlivet, der det ikke er grunner til at eiendelene ikke er i sameie.

Samboerlovutvalget ved utvalgsleder Katrine K. Fredwall leverte sin utredning til justisminister Astri Aas-Hansen i ?r. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.
Samboerlovutvalget ved utvalgsleder Katrine Kj?rheim Fredwall leverte sin utredning til justisminister Astri Aas-Hansen fredag 23. mai i ?r. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Ved brudd foresl?r utvalget prim?rt en regel om vederlag. Det vil si en mulighet til ? kreve en ?konomisk korreksjon dersom samlivet har f?rt til en ujevn fordeling av ?konomien som paret har bygget opp gjennom samlivet. I tillegg forsl?s det regler om deling av de verdiene som er skapt underveis i samlivet. Denne regelen foresl?s for alle samboere med barn og i tillegg for alle samboere som avtaler at delingsregelen skal gjelde for dem.

Bred involvering

Utvalget som ble satt ned av regjeringen er lite, men med h?y kompetanse. Utvalget inviterte i tillegg et bredt spekter av akt?rer til samtaler om behovene for lovgivning.

Utvalget gikk igjennom forskning og gjennomf?rte m?ter med representanter fra sivilsamfunnet, offentlige etater, forskningsmilj?er og andre fagmilj?er i Norge og Norden. Det ble gjort for ? belyse behovet for og holdningen til lovgivning i samfunnet.

Likestilling er fortsatt et tema

Utvalget ble i mandatet ogs? bedt om ? vurdere likestillingshensyn samt omsyn til svake parter, som tradisjonelt har v?rt kvinner og barn.

– Vi ser at det fortsatt er en tendens til at menn eier mer enn kvinner. ?rsaker kan v?re at menn i snitt er eldre n?r de gifter seg eller blir samboere.

Fredwall mener at ekteskap og samboerskap lett forsterker forskjellen i ?konomi som paret har, og at det derfor er viktig med regler som fors?ker ? korrigere slike effekter av samlivet.

Kilder: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-6/id3101786/

Publisert 13. nov. 2025 08:35 - Sist endret 13. nov. 2025 13:55