Man sier gjerne at surrogati er ulovlig i Norge. Alts? det at en kvinne b?rer fram og f?der et barn for andre.
Helt ulovlig er det likevel ikke. For etter dagens regler kan norske par lovlig benytte seg av surrogatmor i utlandet.
– Du st?r i praksis fritt til ? betale en fattig utenlandsk kvinne for ? gi fra seg et barn ved surrogati, sier jurist Ingvill Gj?seter Knutsen.
Det norske regelverket er sv?rt uklart, og kan utfordre surrogatm?dres menneskerettigheter. Det viser Knutsen i en masteravhandling publisert i Kvinnerettslig skriftserie ved Det juridiske fakultet p? UiO.
Omfanget vil trolig ?ke
I 2023 ble det i Norge registrert 30 stebarnsadopsjoner av barn f?dt av surrogatmor i utlandet. Mye tyder p? at antallet vil ?ke i ?rene framover. Synkende f?dselstall, f?rre muligheter for internasjonal adopsjon og en ?kende andel homofile menn som ?nsker ? bli foreldre, bidrar til at surrogati blir stadig mer aktuelt for norske familier.
Bioteknologiloven forbyr ? sette inn et befruktet egg i livmoren til en kvinne som ikke skal v?re barnets mor. Brudd p? denne loven er straffbare. Barneloven sier at en avtale om ? f?de et barn for en annen kvinne, er ikke bindende.
Likevel kan nordmenn alts? fritt benytte seg av surrogati i utlandet. Hvordan henger det sammen?
Forklaringen ligger i hvordan barneloven definerer foreldreskap. Loven fastsl?r at mor er den som f?der barnet, mens far bestemmes ut fra genetisk tilknytning.
– Dersom du er genetisk far til et barn du bidrar til at blir f?dt i utlandet, kan du f? etablert foreldreskap til barnet. Og dersom du selv er genetisk far, m? din ektefelle f? adoptere barnet, forklarer Knutsen.
Surrogatmoren blir usynlig
Knutsen har foretatt en kvinnerettslig og menneskerettslig analyse av den norske tiln?rmingen til foreldreskap ved surrogati. Analysen konsentrerer seg hovedsakelig om internasjonal kommersiell surrogati. Surrogatmors menneskerettigheter st?r sentralt, og slik skiller avhandlingen seg ut. For surrogatmorens perspektiv er noks? frav?rende i juridisk litteratur og forskning.
– Det er som regel barnet, eller nesten oftere de intenderte foreldrenes rettigheter som blir dr?ftet, beskriver Knutsen.
Konsekvensen er et system som prioriterer barnets og de intenderte foreldrenes rettsstilling. Kvinnene som b?rer fram barnet faller ofte utenfor den rettslige oppmerksomheten.
Kvinneperspektivet i surrogati har liten plass i diskusjoner om surrogati ogs? internasjonalt, fremhever juristen. Tunge rettskilder med surrogatmorens tydelige perspektiv er frav?rende. Selv FNs kvinnediskrimineringskomité har v?rt tilbakeholdne med ? kommentere surrogati, if?lge juristen. Komiteens taushet kan ha bidratt til usynliggj?ring av kvinners rettigheter i den globale debatten om surrogati, vurderer hun.
Arbeidet surrogatmoren gj?r, er sjelden anerkjent som arbeid, verken i rettslig eller politisk forstand. Det samtidig som oppgaven legger beslag p? kvinnekroppen i minst ni m?neder. Ofte mer, p? grunn av den medisinske behandlingen man m? gjennom, og eventuelle komplikasjoner.
– Risiko og byrder ved surrogati b?res f?rst og fremst av kvinner. Det gjelder spesielt de medisinske risikoene, men ogs? ?konomiske, emosjonelle og sosiale risikoer og byrder, sier Knutsen.
?Marie? kan tvinges til abort
Avtalene surrogatm?dre signerer, har ofte et innhold som strider mot grunnleggende menneskerettigheter. Juristen illustrerer med den tenkte surrogatmoren ?Marie?:
Marie har skrevet under p? at hun ikke skal ha rettigheter til barnet hun b?rer fram. Hun skal unders?kes av lege én gang i m?neden mens hun er gravid, og f?r ikke lov til ? ta abort om hun ?nsker det. Derimot kan de intenderte foreldrene p?legge henne abort. Marie f?r ikke bevege seg fritt under graviditeten, og m? holde seg innenfor et visst geografisk omr?de. Barnet skal f?des via keisersnitt, og Marie f?r f?rst betalt n?r barnet er fysisk overf?rt til de intenderte foreldrene.
En slik avtale utfordrer flere grunnleggende rettigheter, forklarer Knutsen og lister opp:
– Det gjelder retten til privatliv og familieliv, retten til helse, bevegelsesfrihet og forbudet mot diskriminering. Surrogati kan ogs? komme i konflikt med forbudet mot handel med kvinner og barn, og kvinnediskrimineringskonvensjonens forbud mot stereotypiserende og undertrykkende praksiser.
Hva er surrogati?
- En kvinne b?rer fram og f?der et barn for andre, kalt de intenderte foreldrene
- Norsk rett: Avtaler om surrogati er ikke bindende (Barneloven §2)
- Et embryo kan ikke settes inn i livmoren til en kvinne som ikke skal v?re barnets mor (Bioteknologiloven §2-15)
- Medvirkning til surrogati er straffbart (Bioteknologiloven §7-5)
Surrogati i Norge: ?rlig forekommer rundt 30 stebarnsadopsjoner av barn f?dt av surrogatmor. S? lenge én intendert forelder er genetisk far til barnet, f?r begge intenderte foreldre etablert foreldreskap i Norge.
Kilde: Ingvill Gj?seter Knutsen
Flere s?rbare parter
Surrogatmoren Marie har sannsynligvis d?rligere ?konomi enn avtalemotparten. Hun har mest sannsynlig ogs? lavere sosio?konomisk status. Juristen har merket seg at surrogati tidvis omtales som et gode for kvinnen i samfunnsdebatten:
– Folk kan tenke at ordningen gagner begge parter: Den fattige surrogatmoren f?r penger, mens de nye foreldrene f?r et barn. Men det kan v?re verdt en debatt om dette faktisk stemmer, sier hun.
At debatten uteblir, kan ha ? gj?re med at det er flere s?rbare parter i en avtale om surrogati. Barnl?ses sterke ?nske om ? bli foreldre anses ogs? gjerne som beskyttelsesverdig. De som benytter seg av surrogati er gjerne kvinner som ikke selv kan f? barn, eller homofile menn, peker Knutsen p?.
Resultatet er noe som kan ligne ber?ringsangst p? bekostning av kvinners rettigheter, beskriver hun.
Felles internasjonale regler finnes ikke. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har sl?tt fast at statene har stort handlingsrom i ? regulere tilgangen til surrogati.
Haagkonferansen for internasjonal privatrett har siden 2011 fors?kt ? lage et felles internasjonalt regelverk for foreldreskap etter surrogati. Arbeidet preges av dyp uenighet om hvilke menneskerettigheter som skal veie tyngst, beskriver juristen. Forel?pig er det barnets beste og kampen mot handel med barn som framheves.
Bedre regulering m? til
For ? ivareta surrogatmorens og barnets menneskerettigheter, er det n?dvendig med en tydeligere regulering enn i dag, konkluderer Knutsen.
I Norge har Bioteknologir?det ved flere anledninger tatt til orde for ? innf?re straffansvar for personer som benytter surrogatmor i utlandet. Sist gang i 2024. Men politiske krefter trekker ogs? i motsatt retning.
Om Norge i framtiden skulle ?pne for surrogati her i landet, vil mangelen p? fattige kvinner trolig bety at de fleste likevel m? reise utenlands. Hvilke land nordmenn reiser til i dag, finnes det ikke noe register over. Men ved Ukraina-krigens utbrudd sto landet for over en fjerdedel av det globale surrogatimarkedet. USA er ogs? mye nevnt.
En framtidig regulering m? derfor uansett forholde seg til et internasjonalt marked, sl?r Knutsen fast.
Uansett hvordan man g?r fram, vil man m?tte ofre noens rettigheter og behov p? bekostning av andres:
– Et gjennomg?ende tema i debatten om surrogati, b?de nasjonalt og internasjonalt, er hvor vanskelig feltet er ? regulere, sier juristen.
Referanser:
Ingvill Gj?seter Knutsen: N?r kan og n?r b?r foreldreskap etableres etter et surrogatiarrangement? En kvinnerettslig, menneskerettslig og rettsdogmatisk analyse av den norske tiln?rmingen til foreldreskap ved surrogati (2025), Kvinnerettslig skriftserie, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo