I 2024 ble det innf?rt en ny lov i Russland: Du kan n? f? betydelige b?ter hvis du offentlig uttrykker tvil om hvorvidt du ?nsker barn eller ytrer deg om de negative sidene ved det. Dette blir regnet som ?barnefri propaganda?. Forbudet gjelder ogs? ytringer p? sosiale medier.
At loven kom i 2024, var ikke tilfeldig, if?lge Jules Sergei Fediunin, forsker ved Universitetet i Oslo. Vladimir Putin hadde nemlig erkl?rt ?ret ?familiens ?r?.
– Dette er et eksempel p? hvordan autorit?r politikk ogs? omfatter demografifeltet, sier Fedinuin.
Han er f?dt og oppvokst i Russland og har forsket p? russisk nasjonalisme i flere ?r. Den siste tiden har han konsentrert seg om befolkningspolitikk, som i dag er h?yt p? den politiske dagsordenen.
Familier fikk penger ved f?dsel nummer to
If?lge Fediunin begynte president Putin ? uttrykke bekymring for demografien – og spesielt lave f?dselsrater – allerede da han f?rst ble president i ?r 2000.
I 2006 begynte myndighetenes pronatalistiske politikk, det vil si tiltak som skulle ?ke antallet barnef?dsler og fremme store familier. Politikken var delvis inspirert av tiltak som ble gjort i det tidligere Sovjetunionen. M?dre som fikk sitt andre barn, fikk n? en engangssum fra staten. Pengene kunne for eksempel brukes til utdanning eller en st?rre bolig.
Putin var statsminister i 2008-2012, men da han p? nytt ble president i 2012, begynte den russiske staten aktivt ? promotere s?kalte ?tradisjonelle verdier?. Her var det en tydelig demografisk komponent, if?lge Fediunin.
To eller tre barn er idealet
– Den ideelle familien skulle best? av et heterofilt par med minst to, gjerne tre barn. Til tross for den pronatalistiske politikken, virket det som om myndighetene forstod at samfunnet ikke lenger var som hundre ?r tidligere, da det var vanlig med seks-sju barn i hver familie.
Det ble f?rt offentlige kampanjer som forb?d det Putin-regimet s? p? som ?LHBT-propaganda?. I stedet ble to- og s?rlig trebarnsfamilien presentert som et ideal gjennom filmer og media. Nye tiltak – som ? gj?re det vanskeligere for kvinner ? ta abort – ble innf?rt, og vold i hjemmet ble delvis avkriminalisert.
Parallelt hevdet myndighetene at de styrket infrastruktur som barnehager og barneklinikker. Slike tilbud hadde merkbart forvitret siden Sovjetunionen kollapset.
– Samtidig er ikke Russland en sterk velferdsstat, og landet har brukt langt mindre midler p? familietiltak enn de fleste andre utviklede land, inkludert Ungarn, som ogs? har hatt en nasjonalistisk og pronatalistisk regjering under Viktor Orbán, sier Fediunin.
Snakker ikke om krigens p?virkning p? barnef?dsler
Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 skjedde det Fediunin kaller en ?reinvestering? i den pronatalistiske politikken.
B?de myndighetene, den russisk-ortodokse kirken, flere eksperter eller ?pseudo-eksperter? og ogs? guvern?rer i de russiske regionene deltar n? i den offentlige debatten der m?let er ? f? opp f?dselstallene.
Imidlertid er det ingen offentlig debatt om hvordan krigen i Ukraina p?virker russisk demografi. Det kaller Fediunin et paradoks.
– Det er som om det ikke henger sammen i det hele tatt.
Selvf?lgelig har en krig en sterk p?virkning p? befolkningsdynamikken i et land, poengterer han.
– Mange menn, s?rlig i 20- og 30-?rene, d?r og mister sjansen til ? f? barn. I tillegg har du migrasjonen ut av landet som krigen har f?rt med seg. Hvis den ?spesielle milit?roperasjonen?, som myndighetene kaller krigen, i det hele tatt blir nevnt, er det som en slags naturlig hendelse, noe som foreg?r der i bakgrunnen og ikke kan endres.
Bruker nasjonens overlevelse som begrunnelse
Hvorfor er egentlig barnef?dsler s? viktige for Putin?
Ogs? vestlige land som Norge har st?tteordninger for barnefamilier, men disse landene har samtidig tiltak for ? fremme likestilling mellom kj?nnene, p?peker Fediunin. Samtidig legger mange vestlige land opp til endringer i pensjonssystemet og helsetilbudet, for ? komme utfordringene med eldreb?lgen i m?te.
– Det handler om ? finne en ny balanse n?r den sosiodemografiske situasjonen endrer seg.
N?r Russland f?rer en annen familiepolitikk, er begrunnelsen mer eksistensiell.
– F?dsler presenteres som en n?dvendighet for at nasjonen skal overleve. Det blir sagt at landet er truet og at det rett og slett kan forsvinne.
Dette er ikke en ny eller unik argumentasjon, p?peker han og viser til land i Sentral- og ?st-Europa som har laget lignende narrativer.
Trenger folk for ? v?re en stormakt
I realiteten mener han imidlertid at den russiske befolkningspolitikken bygger p? en frykt for at Russland skal tape makt og innflytelse.
– Hvis du skal v?re en sterk nasjon eller en stormakt, trenger du en stor, stabil eller aller helst ?kende befolkning. Problemet er bare at dette ikke er s? lett ? fikse. Alle samfunn i den nordlige hemisf?ren har lave f?dselsrater, noe som har mange ?rsaker. Immigrasjon er et mulig tiltak, men det kommer med sosiale og politiske kostnader.
Selv tror han at Putin er har hengt seg opp i befolkningsproblematikken – Fediunin bruker begrepet ?demografisk angst?. Angsten har blitt forsterket av krigen i Ukraina, der Russland ?nsker ? vise Vesten sin styrke, if?lge forskeren.
Holder avstand til de mest konservative
Samtidig har ikke myndighetene g?tt s? langt at de forbyr abort.
– Et abortforbud er noe den russisk-ortodokse kirken ?nsker. N?r myndighetene har valgt ? la v?re, er det fordi de er stolte av Sovjetunionens rolle som en pioner for kvinners rettigheter. Dette ?nsker de ikke ? bryte med. Det ville ogs? blitt sv?rt upopul?rt, og det vet de.
Her balanserer russiske myndigheter h?rfint, if?lge Jules Sergei Fediunin.
– De f?rer en konservativ familiepolitikk, men holder likevel en viss avstand til de mest konservative lobbyistene.
?
