Ny lov kan gj?re det vanskeligere for terrorofre

Ofre for Pride-skytingen har ikke de samme rettighetene som 22. juli-ofre. En lovendring fra 2023 kan s?rlig ramme voldsofre med svak ?konomi, if?lge studie.

Bildet kan inneholde: blomsterbukett, blomsterhandler, blomsterarrangement, klipp blomster, kronblad.

KOMPLISERT: Det er b?de tidkrevende og vanskelig ? dokumentere ?rsakssammenheng mellom et terrorangrep og senere hendelser som frafall fra studier eller tap av framtidig inntekt.? ???

Foto: Terje Pedersen/ NTB
Av Helene Lindqvist, Institutt for offentlig rett
Publisert 14. mars 2025

Elleve ?r etter 22. juli-terroren, slo en masseskyter til i Oslo sentrum natt til Pride 25. juni 2022.

Rettighetene til ofrene for de to terrorangrepene er ikke de samme. 澳门葡京手机版app下载 fra Universitetet i Oslo viser at ofre for terroren under Oslo Pride stiller noe svakere enn 22. juli-ofrene.?

I januar 2023 fikk Norge nemlig ny voldserstatningslov.

– 澳门葡京手机版app下载en v?r tyder p? at den nye voldserstatningsloven kan ramme skjevt, sier forsker Hanna Buer Haddeland i 22. juli-prosjektet RIPPLES.?

S?rlig utsatt er voldsofre med d?rlig ?konomi.

M? finne utav ting selv

Haddeland har dybdeintervjuet 23 personer som p? ulikt vis ble rammet 22. juli. I tillegg har hun analysert prosjektets intervjuer med 21 bistandsadvokater oppnevnt etter b?de 22. juli og 25. juni. M?let har v?rt ? unders?ke hvordan velferdsstaten har ivaretatt de rammede i ettertid.

– Erfaringene deres kan si oss noe om mulige svakheter med den nye voldserstatningsloven, sier forskeren.

Ordningen med voldserstatning sikrer at en som er utsatt for alvorlige voldshandlinger, for eksempel terror, faktisk f?r utbetalt pengene. Det skjer ved at Staten betaler i gjerningspersonens sted.

Den nye loven skulle gj?re erstatningen mer effektiv og forutsigbar. Men for noen har det blitt vanskeligere:

– I dag er det lagt opp til at alt knyttet til erstatning skal l?ses i straffesaken mot gjerningspersonen. Alt som kan komme etterp? m? du finne utav selv, forklarer Haddeland.

Skader kan forverres

I Oslo tingretts dom i straffesaken mot 25. juni-terroristen, er de rammede delt inn i grupper. Alle i samme gruppe f?r samme kronebel?p. Den st?rste gruppen er p? n?rmere 300 personer, og heter ?Forn?rmede uten fysiske skader som befant seg p? og rundt C.J. Hambros plass p? gjerningstidspunktet?.

– En slik enkel prosess der alle f?r like mye, er positivt, framhever forskeren.

Men noen skader oppdages eller rapporteres f?rst senere. B?de fysiske og psykiske problemer kan melde seg eller forverres lenge etter angrepet og straffesaken. Det kan f?re til avbrutte studiel?p og tapt arbeidsinntekt.

I s? fall kan man ha rett p? mer voldserstatning. Dette m? s?kes om, og her spiller den nye loven inn: Mens 22.juli-rammede fremdeles kan f? hjelp av sin bistandsadvokat til slike s?knader, har rammede etter 25. juni ikke automatisk rett p? advokathjelp etter at straffesaken er over.

– Dette er problematisk for personer som har f?tt omfattende skader, p?peker Haddeland.

Portrett av Hanna Buer Haddeland.
UFORUTSIGBART: Utgifter til advokathjelp kan fremdeles dekkes, men det gis ingen forh?ndsgaranti. – Risikoen m? tas av den enkelte, sier postdoktor Hanna Buer Haddeland i 22. juli-prosjektet p? UiO. (Foto: Zoha H?egh-Omdal/UiO) ????????

?Umulig? ? gj?re det selv

En bistandsadvokat er en offentlig betalt advokat som skal ivareta interessene til rammede i enkelte straffesaker. Haddelands intervjuer med 22. juli-rammede viser at bistandsadvokatene har spilt en avgj?rende rolle i kompliserte s?knader om voldserstatning.

Det er b?de tidkrevende og vanskelig ? dokumentere ?rsakssammenheng mellom et terrorangrep og senere hendelser som frafall fra studier eller tap av framtidig inntekt. Det er ogs? vanskelig ? regne ut hvor stor erstatningen i s? fall skal v?re. Selv med hjelp av bistandsadvokat har flere opplevd s?knadsprosessen som tung, if?lge forskerens intervjuobjekter:

– P? sp?rsm?l om de ville fremmet slike komplekse krav uten advokat, eller lagt ut pengene om de ikke visste at de ville f? dem tilbake, har de svart nei, sier hun.

Bistandsadvokater er ogs? kritiske til lovendringen, if?lge Haddeland:

– Flere mente at det vil v?re ?umulig? for voldsofre ? s?ke erstatning selv, fordi sakene er s? komplekse. Selv for en advokat uten spisskompetanse i erstatningsrett er dette vanskelig.

Rammer ressurssvake

Utgiftene til advokathjelp kan fremdeles dekkes. Men terskelen er h?y, og det gis ingen forh?ndsgaranti.

– Risikoen m? tas av den enkelte. Dette kan ramme voldsofre som ikke har ?konomi til ? betale p? forh?nd, eller som ikke t?r ? ta sjansen p? at utgiftene blir refundert, sier Haddeland.

Det er ogs? mulig ? s?ke uten hjelp av advokat. Men ikke alle har de samme forutsetningene for ? lykkes, p?peker forskeren:

– Ofte er det s?nn at personer med h?yere utdanning og gode spr?kferdigheter har lettere for ? sette seg inn i ting og n? fram i systemet enn andre.

Dermed kan den reelle tilgangen til rettigheter v?re avhengig av hvilke ressurser den enkelte har.

Etter at 25. juni-terroristen trakk anken til lagmannsretten i februar i ?r, har rammede som ikke var inkludert i den opprinnelige straffesaken, varslet sivilt s?ksm?l. Disse vil i s? fall f? advokathjelp og saken dekket, presiserer Haddeland.

Sykmeldt etter avslag

Terrorsaker er spesielle p? den m?ten at de fleste rammede ikke vitner i straffesaken. S?knaden om voldserstatning kan derfor v?re f?rste gang de presenterer for myndighetene hvordan angrepet har p?virket dem personlig.?

For s?keren kan det handle om mer enn penger:

– ? g? gjennom en slik s?knadsprosess for s? ? f? avslag, kan oppleves veldig heftig. Det kan p?virke den psykiske helsen og ?ke behovet for trygdeytelser, sier Haddeland.

To av dem forskeren intervjuet, ble sykmeldt som f?lge av avslaget.

– ? f? voldserstatning f?les som en form for ?anerkjennelse? av det du har opplevd og hva det betyr for livet ditt. Slik anerkjennelse er viktig for personer som er rammet av terror. P? samme m?te kan mangel p? anerkjennelse oppleves som en ny form for krenkelse, sier hun.

Loven evalueres

Professor Ingunn Ikdahl leder delen av 22. juli-prosjektet som handler om velferdsstatens m?te med de rammede.

– Det er forsket mye p? ekstremisme, men altfor lite p? hvordan velferdsstaten svarer n?r store, dramatiske hendelser som terror skjer, sier hun.

– Terror setter velferdsstaten p? pr?ve, enten det gjelder bistandsadvokater, trygd eller helsetjenester. Derfor er det viktig ? forst? b?de systemets svakheter og hva som fungerer godt, framhever Ikdahl.

Den nye voldserstatningsloven har m?tt mye kritikk, if?lge Haddeland:

– Regjeringen varslet tidlig at den skulle evalueres. Stortinget har senere kortet ned tiden fra fem til to ?r. Hensikten er blant annet ? se om loven har f?tt uheldige konsekvenser, sier hun.

LAW22JULY: RIPPLES – Ringvirkninger, rettsstatlige verdier og l?ring

澳门葡京手机版app下载sprosjekt ved Det juridiske fakultet p? Universitetet i Oslo.

Prosjektet kombinerer rettssosiologi, juss, etikk og urbane studier for ? unders?ke de rettslige konsekvensene av terrorangrepet 22. juli 2011.

Prosjektleder: Kristin Bergtora Sandvik

Referanser

Hanna Buer Haddeland: Victims of Terrorism: The Interplay Between the Right to Compensation and the Risk of Secondary Victimization.?European Public Law, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.54648/euro2024011

Hanna Buer Haddeland: Betydningen av advokatbistand for tilgang til voldserstatning. Blir publisert i?Lov og Rett

Publisert 14. mars 2025 05:00 - Sist endret 10. nov. 2025 09:36