Mange former for kreft oppst?r som f?lge av feil, eller mutasjoner, i arvematerialet v?rt. Det skjer alts? en endring i genene v?re som hjelper kreften med ? vokse og spre seg i kroppen.
Slike mutasjoner er vanligvis unike fra pasient til pasient. Derfor har det v?rt stor satsing p? kreftbehandlinger som er tilpasset hver enkelt pasient og deres unike kreftsykdom.
Imidlertid finnes det ogs? feil eller mutasjoner som er felles p? tvers av krefttyper. S?kalte ?offentlige mutasjoner? finnes hos flere pasienter, ikke bare i én bestemt pasient.
– En behandling som m?lrettes mot en slik felles mutasjon kan benyttes til mange flere pasienter, ikke bare den ene pasienten, sier Johanna Olweus, professor ved Universitetet i Oslo og gruppeleder ved Oslo universitetssykehus.
N? har Olweus og norske kolleger utviklet en ny type immunterapi. Behandlingen har vist seg ? v?re sv?rt effektiv i ? angripe kreft med slik felles mutasjon.
– Funnet v?rt gir h?p om at vi kan utvikle behandlinger for kreftpasienter som i dag ikke har noen gode behandlingsmuligheter tilgjengelig, sier Olweus.
Funnene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Immunology.
En mutasjon som finnes i tusenvis av krefttilfeller
Mutasjonen de har forsket p? kalles CTNNB1S37F. Det er en helt spesifikk mutasjon som f?rer til at kreftceller vokser ukontrollert i kroppen.
Mutasjonen finnes i tusenvis av krefttilfeller hvert ?r, hos pasienter med lungekreft, prostatakreft og endometriekreft. Disse krefttypene utvikler solide svulster i organer eller vev i kroppen, i motsetning til i kreft i blodet.
– Denne mutasjonen er en beryktet driver for tumorvekst. Men den er veldig utfordrende ? angripe med vanlig kreftbehandling, som cellegift og str?ling, sier Olweus.
Immunterapi trenger m?l som kan gjenkjennes for ? angripe
Immunterapi er behandling som aktiverer T-celler, alts? kroppens eget immunforsvar, til ? angripe kreften.
For at immunterapi skal v?re effektiv, er det n?dvendig at T-cellene kan gjenkjenne m?l som gj?r at de kan angripe kreftcellene. Det kan for eksempel v?re proteiner som er blitt endret av mutasjoner.
Solide svulster som har spredt seg, kan sjelden kureres med vanlig kreftbehandling. Derfor er det mange forskere som har pr?vd ? m?lrette T-celler i immunforsvaret mot mutasjoner i kreftcellene.
Men dette har vist seg ? v?re vanskelig.
– For det f?rste er det vanskelig ? finne mutasjoner som er felles for mange pasienter. Det andre er at kun en liten andel av mutasjonene endrer proteiner som vises fram p? kreftcellenes overflate, forklarer Olweus.
At de vises frem p? overflaten er n?dvendig for at T cellene skal kunne gjenkjenne dem.
– Det har ogs? vist seg vanskelig ? finne T-celler som kan gjenkjenne de muterte eller endrede proteinene. Det er avgj?rende for ? kunne m?lrette pasientens egne T-celler mot mutasjonen, forklarer hun.
Endret T-celler slik at de kunne gjenkjenne og drepe kreftceller
Derfor m?tte Olweus og kollegene hennes aller f?rst finne et m?l for behandlingen.
F?rst fant de proteiner p? kreftcellenes overflate som var endret som f?lge av mutasjonen. Deretter tok de utgangspunkt i T-celler fra friske blodgivere. Da kunne de finne sjeldne T-celler som kunne gjenkjenne det endrede proteinet.
S? overf?rte de egenskaper fra de friske T cellene som var i stand til ? gjenkjenne det endrede proteinet til andre T celler – de ?omprogrammerte? T-celler i laboratoriet. De programmerte T-cellene var n? i stand til ? angripe og drepe kreftcellene med m?l-mutasjonen.
Ved behandling av en pasient vil en slik programmering bety at man setter inn et gen i pasientens egne T-celler i laboratoriet.
– Vi kan p? denne m?ten endre T-celler fra pasienter. Slik kan de gjenkjenne, lete etter og s? drepe kreftceller med denne mutasjonen, og samtidig la normale, friske celler v?re uskadde siden mutasjonen kun finnes i kreftcellene, sier Maria Stadheim Eggeb?, ph.d.-student i gruppen.
Programmerte T-celler var sv?rt effektive i ? drepe kreftsvulster
Forskerne testet de programmerte T-cellene p? svulster i modeller laget med pasientvev. De testet ogs? behandlingen p? musemodeller med svulster fra pasienter.
I begge tilfellene fant de at T-cellene effektivt drepte kreftcellene.
– Dette er f?rste gangen at man har klart ? programmere T-celler mot en mutasjon slik at de fullstendig fjerner solide svulster som kommer direkte fra pasienter, forteller forsker Morten Milek Nielsen.
– Dette s? vi b?de i modeller i laboratoriet og i levende musemodeller, understreker han.
Sikter seg inn p? mutasjonen med presisjon
Funnet er en spennende oppdagelse fordi det kan v?re en ny m?te ? behandle svulster p?.
– Det som gj?r v?r tiln?rming unik, er at vi sikter oss inn mot en mutasjon som er vesentlig for kreftens overlevelse og spredning. Vi gj?r det b?de med presisjon og sv?rt h?y effektivitet, sier Olweus.
– Dette er et m?lrettet angrep p? kreftcellene som lar friske celler v?re uskadde, p?peker hun.
Et gjennombrudd for pasienter med lungekreft og prostatakreft
Funnene er et betydelig fremskritt innen immunterapi p? kreft. Fordi denne mutasjonen er til stede hos sv?rt mange pasienter, har denne behandlingen potensialet til ? hjelpe store grupper med pasienter.
– Med s? mange tusen tilfeller hvert ?r, er mutasjonen et viktig m?l for kreftbehandling. Vi h?per dette vil bane vei for fremtidige behandlinger som kan hjelpe mange, sier Eggeb?.
Forskerne planlegger fremover ? gjennomf?re kliniske studier for ? teste sikkerheten og effekten av den nye immunterapien.
– Hvis dette viser seg ? v?re trygt og effektivt, kan vi st? foran et gjennombrudd for pasienter med kreft som er vanskelig ? behandle og som vi per n? mangler effektive behandlinger mot, sier Olweus.
Prosjektet har v?rt ledet av Johanna Olweus og hennes forskningsgruppe i 澳门葡京手机版app下载 med Fridtjof Lund-Johansens forskningsgruppe, der begge er partnere i PRIMA, et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Referanse
- Eggeb?, M. S. et al. TCR-engineered T cells targeting a shared β-catenin mutation eradicate solid tumors.?Nat. Immunol.?https://doi.org/10.1038/s41590-025-02252-1?(2025).
- Mer popul?rvitenskapelig artikkel fra Nature Immunology: Nature Research Briefing https://www.nature.com/articles/s41590-025-02287-4