Likhetslandet Norge framst?r som et paradoks n?r det gjelder formue. Fagforeningenes kamp for likel?nn har s?rga for at spriket ikke er spesielt stort mellom de som tjener mest og de som tjener minst i Norge. Men n?r det kommer til formue, er saken en annen. En sammenliknende studie, viser at Norge er et av de mest ulike landene i Europa.
En ny studie fra UiO avdekker at de som lider mest under denne ulikheten, er menn.
– Formue ser ut til ? ha stor innvirkning p? d?delighet i Norge, og den har st?rre betydning for menn enn kvinner, sier Alexi Gugushvili.
Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), og har sammen med professor ?yvind Wiborg analysert norske registerdata for ? vurdere sammenhengen mellom formue m?lt ved 37-38 ?rs alder og d?delighet i befolkninga fram til 62 ?r.
Studien er knytta til prosjektet HistClass ved ISS og nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe.
– Vi ser at menns d?delighet er mer p?virka av formue enn kvinner, spesielt de med minst formue. Hvis vi sammenlikner menn og kvinner i den ?vre enden av formuesfordelinga, er d?deligheten den samme, sier Gugushvili.
– Rike menn og rike kvinner har alts? like store sjanser for ? leve lenge.
En av de f?rste studiene i verden
Det finnes f? studier av sammenhengen mellom formue og d?delighet. ?yvind Wiborg og Alexi Gugushvili p?peker at det er vanskelig ? m?le formue i tradisjonelle kilder, som surveydata. Deltakerne rapporterer ofte un?yaktige tall og mange velger ikke ? delta.
Registrerte data om formue er kun tilgjengelig i noen f? land. Norge er et av dem. Studien til Wiborg og Gugushvili er derfor en av de f?rste av sitt slag i verden.
– Funnene kan se ut til ? vise noe av det samme som forskningslitteratur fra USA p? s?kalte ?deaths of despair?. I disse amerikanske studiene kobler de sj?lmord, alkoholisme og overdoser til ?kende tap av mening og fortvilelse blant fattige, unge arbeiderklassemenn, sier Wiborg.
I Norge er konteksten annerledes, men mekanismene er like, mener forskerne ved ISS.
– Menn uten formue eller utdanning risikerer ? bli emosjonelt og ?konomisk marginaliserte, noe som ?ker faren for ? d? ogs? i tidligere faser av livet, sier Wiborg.
Men n?r forskerne tar hensyn til partnerskapsstatus, reduseres sammenhengen mellom formue og d?delighet – relasjoner ser ut til ? beskytte mot d?d, ogs? for menn uten formue.
– Menn i partnerskap lever sunnere, spiser bedre og har f?lelsesmessig st?tte. Det er hva forskning fra flere andre land antyder, sier Gugushvili.
– Vi tror dette gjelder ogs? i Norge blant de fattigste og mest utsatte mennene.
Stress og d?rlige helsetjenester
Sammenhengen mellom formue og d?d er n?rt knytta til fysiske forhold, if?lge Alexi Gugushvili og ?yvind Wiborg. De med formue bor ofte i bedre nabolag med tilgang p? idrettsanlegg og helsetjenester.
– Fattige har d?rligere tilgang til slike tjenester. Kriminaliteten er h?yere, og helsetjenestene f?rre, sier Gugushvili.
Psykologiske ?rsaker spiller ogs? inn.
– Fattige er mer utsatt for daglig stress. Stressende jobber og konstant press f?rer til helseplager og tidligere d?d, sier Gugushvili.
Han p?peker at forskning viser at de fleste av oss i stor grad sammenlikner seg med andre i det sosiale hierarkiet.
– Hvis din posisjon er lavere, sammenligner du deg med de som er h?yere enn deg p? rangstigen. Vi har en iboende trang til ? konkurrere og pr?ve ? klatre, sier Gugushvili.
Mye tyder p? at dette gjelder for menn mer enn kvinner, if?lge forskeren.
– Sj?l i et likestilt land som Norge, kjenner nok mange menn p? en forventing om ? fors?rge familien, i st?rre grad enn kvinner, s?rlig i mindre utdannede deler av samfunnet.
Etterlyser tydeligere regulering
Neste steg for Alexi Gugushvili og ?yvind Wiborg, er ? se p? spesifikke d?ds?rsaker. Forskerne tror slike data vil gi et mer detaljert bilde av hvorfor menns helse i s? stor grad blir p?virka av formue.
M?let er ? at forskninga kan danne grunnlag for bedre politikkutforming.
– Vi h?per norske politikere tar det inn over seg at Norge ikke gj?r det s? bra n?r det kommer til ulikhet i formue, og at formue virkelig er et sp?rsm?l om liv og d?d for folk, sier Wiborg.
Han mener mye av ulikheten i Norge stammer fra arv og boligmarkedet.
– Eiendom er ei l?nnsom investering, men det er nesten umulig ? kj?pe bolig uten ?konomisk st?tte fra foreldre. Bolig er en viktig kilde til ulikhet i formue, sier Wiborg.
– Tydeligere regulering av slike mekanismer er n?dvendig hvis Norge ikke skal v?re d?rligst i klassen n?r det kommer til formuesulikhet.