Det er en vanlig oppfatning i forskning p? matematikk at elever blir mindre motivert for faget jo eldre de blir.
– Dette stemmer, men nedgangen er ikke den samme p? alle omr?der. I tillegg varierer denne utviklingen mellom ulike land og skolesystemer, sier Radi?i?.
?Kan jeg bli flink i matte??
Det viser seg at hvordan elevene ser p? seg selv er sv?rt viktig for ? forst? deres motivasjon og matematiske kompetanse.
Resultatene viser at elever p? fjerde trinn er mindre motivert for matematikk enn elever p? tredje trinn, selv om de har l?rt mer.
– Vi vet at elevenes oppfatning av egen kompetanse og oppfatning av faget i stor grad p?virker deres ?nske om ? l?re mer. Derfor ?nsket vi ? finne ut om noen elever har det vi kaller en ?matematisk identitet?, sier Radi?i?.
?
?
Fakta om MATHMot
??? MATHMot st?r for Co-constructing mathematics motivation in primary education - A longitudinal study in six European countries.
???? Prosjektet ble gjennomf?rt mellom 2020 og 2024.
???? Forskerne brukte b?de kvantitative og kvalitative data i prosjektet.
???? Elever fra Norge, Sverige, Estland, Finland, Portugal og Serbia deltok i studien.
???? M?lgruppen var elever i tredje og fjerde klasse, fordelt p? 50 skoler i hvert av landene.
Hun fortsetter:
– Norske elevers oppfatning av seg selv som ?matematikkpersoner? er sterkere knyttet til hvor interessert de er i matematikk og hvor nyttig de synes matematikk er, enn til hva slags karakter de f?r i faget.
Radi?i? forklarer at i de landene der de har innf?rt karakterer tidligere i skolel?pet er sammenhengen mellom motivasjon og karakterer sterkere.
Kulturen vi lever i p?virker v?r matematiske identitet
Det ? ha en matematisk identitet handler ikke bare om den enkelte eleven, det p?virkes ogs? av samfunnet rundt. Skolesystemet, hva l?rerne mener og
forventninger til faget som allerede finnes i samfunnet spiller inn.
– For norske elever fant vi at det var mindre sammenheng mellom matematikkresultatene og om de s? p? seg selv som en ?matteperson?, forklarer forskeren.
En elev som ser p? seg selv som en ?matteperson? er generelt mer interessert i matematikk, liker ? l?se matematikkoppgaver og ? bruke matematikk i hverdagen.
– Vi ser at gutter oftere ser p? seg selv som ?mattepersoner? enn jenter.
Hva kan matematikkl?reren gj?re for ? motivere elevene?
I prosjektet s? forskerne ogs? p? hva l?rere kan gj?re for ? hjelpe flere elever til ? se p? seg selv som flinke i matematikk.
– Vi har samlet r?dene i et hefte til bruk for l?rere, der vi har kombinert v?re funn med erfaringene fra l?rerne i prosjektet, sier Radi?i?
– Det er nyttig ? oppmuntre elevene til ? bruke egne erfaringer. Dette kan gj?re elevene mer engasjerte og oppmuntre dem til ? se p? seg selv som ?mattepersoner?, forteller forskeren.
Skolene kan skape et milj? der alle elever f?r st?tte og oppmuntres til ? engasjere seg i og utforske matematikkens verden. Samtidig er det like viktig at disse temaene blir lagt vekt p? i skolene og at l?rerne utvikler kompetanse til ? motivere elevene.
– ? jobbe med elevmotivasjon er et omr?de hvor l?rere kan l?re av kolleger og dele erfaringer for ? hjelpe hverandre, legger Radi?i? til.
Hva kan foresatte gj?re?
N?r foresatte viser at matematikk er interessant, morsomt og spennende, blir barna ogs? mer motivert for faget.
Der foresatte sier at matematikk er vanskelig, p?virker det barna negativt. De presterer d?rligere i faget og mister lysten til ? l?re.
Barn som var sv?rt motivert for ? l?re matematikk, oppn?dde ogs? bedre resultater i faget.
– Motivasjon er som en motor som hjelper oss ? ?ke l?ringen over lengre tid, oppsummerer Radi?i?.
→ En versjon av saken er publisert p? forskning.no?& Titan.uio.no
Les mer
- Podkasten L?ring: Matematikk for alle
- 澳门葡京手机版app下载saktueltsak: Elever kan l?re mer matematikk i friluft