Har du noen gang opplevd ? h?re stemmen til en av dine kj?re, selv om de ikke lenger er blant oss? Slike opplevelser, kjent som psykosen?re opplevelser, er vanligere enn det du skulle tro.
En ny studie av nesten 20 000 norske ungdommer har unders?kt dette. Studien viser at nesten en tredjedel rapporterer om slike opplevelser.
– Dette er en overraskende stor andel av ungdommene, sier Viktoria Birken?s, som er forsker ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Psykoselidelser varierer i b?de intensitet og type
Det ? ha slike psykosen?re opplevelser tidlig kan gi en h?yere risiko for ? utvikle alvorlige psykiske lidelser senere i livet.?
Likevel er det de f?rreste av disse ungdommene som faktisk f?r en alvorlig psykisk diagnose senere.
– Dette betyr at psykoseopplevelser kan befinne seg p? en skala, og dermed variere i intensitet og type. At det ikke er enten- eller, sier Birken?s, og forklarer:
– Noen vil oppleve korte, forbig?ende episoder om ikke plager dem, mens andre har ubehagelige opplevelser som i stor grad p?virker hverdagen deres.
Kunnskap kan redusere stigma rundt psykose
Psykoselidelser er sv?rt stigmatiserte. N?r noe er stigmatisert, betyr det at det blir sett ned p? eller f?r en negativ merkelapp av samfunnet.
Mange med psykiske lidelser kan oppleve fordommer og negative stereotypier. Dette kan f?re til at noen vegrer seg for ? s?ke hjelp n?r de trenger det. Birken?s p?peker at kunnskap om slike opplevelser er viktig for ? forebygge stigma rundt psykiske lidelser.
– For ? redusere stigmaet rundt psykose, vil det v?re viktig ? forst? hvor grensen mellom psykosen?re opplevelser og alvorlig psykose, g?r. Det hjelper oss ogs? med ? finne ut av hvem som st?r i fare for ? utvikle mer alvorlige symptomer, sier hun.
Du kan p?virkes av stress, rus og lite s?vn
Psykosen?re opplevelser kan v?re hallusinasjoner hvor du h?rer stemmer, f?ler eller ser noe ingen andre gj?r. Om du er overbevist om at disse er reelle, kalles det vrangforestillinger.
– S? mange som hver tiende av oss vil ha en eller flere opplevelser eller symptomer som ligner p? psykose i l?pet av livet, forteller Birken?s.
For de fleste vil dette skje i perioder med mye stress, sterke f?lelser, bruk av rusmidler eller lite s?vn.
Men n?r disse symptomene og opplevelsene blir s? ubehagelige at de g?r betydelig utover hvordan du fungerer i hverdagen, da g?r de over til ? bli alvorlige kliniske diagnoser.
– Som regel g?r disse opplevelsene over av seg selv. Men for noen kan de vare over tid eller utvikle seg i styrke og omfang. Da kan de til slutt utvikle seg til en mer alvorlig psykoselidelse, sier hun, og forklarer:
– Personer med en psykoselidelse har ofte en brist i virkelighetsoppfatningen. Deres opplevelser og m?ten de tolker virkeligheten p?, har da ikke lenger noen rot i virkeligheten.
Den norske Mor, far og barn-unders?kelsen
Forskerne har analysert sp?rreskjemaer fra nesten 20 000 ungdommer og 28 000 fedre. Dataene kommer fra den norske Mor, far og barn-unders?kelsen (MoBa), en av verdens st?rste helseunders?kelser.?
Dette har gitt forskerne et unikt innblikk i psykisk helse blant ungdom.
– Vi har sammenlignet ulike svar fra unders?kelsen. Det har v?rt mellom ungdommer og voksne, gutter og jenter, og f?r og under COVID-19-pandemien. P? den m?ten har vi kunnet avdekke viktige forskjeller og likheter mellom gruppene. Det kan hjelpe oss ? forst? ungdommers psykiske helse bedre, sier Birken?s.
Ungdommer mer ?pne om psykisk helse
Forskerne fant ingen store forskjeller mellom gutter og jenter. De fant heller ingen forskjeller f?r og etter COVID-pandemien. Imidlertid rapporterte ungdommene langt flere opplevelser enn hva foreldregenerasjonen rapporterte om.
– Dette kan v?re generasjonsforskjeller i hvordan ungdommer og voksne tolker sp?rsm?lene. Det kan ogs? v?re ulikheter i hvordan de svarer om egne erfaringer, sier hun.
Svarene kan nemlig tyde p? at det er st?rre ?penhet om psykisk helse blant ungdommer i dag. Dette er viktig ? vite for behandlere og andre som skal snakke med dem.
– N? foreg?r en sv?rt stor del av ungdommers sosiale liv digitalt. De vokser opp i en helt annen verden enn sine foreldre, sier forskeren.
– Det betyr at verkt?y og metoder vi tidligere har brukt for ? unders?ke og kartlegge psykiske opplevelser, n? m? revurderes og tilpasses til dagens digitale samfunn. Slik n?r vi dagens ungdommer, avslutter hun.
Referanse
Birken?s, V., Parekh, P., Hegemann, L., Bakken, N. R. et al. Youth psychotic experiences: psychometric evaluation and diagnostic associations of the CAPE-16 in adolescents from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2025. https://doi.org/10.1111/jcpp.70007
Kontakt
Relaterte saker
?