Norge har satt en rekke ambisi?se klimam?l som vi har ansvar for ? etterleve. Men for ? lykkes med det gr?nne skiftet, trengs det mye plass.
Etableringen av vindparker, kraftlinjer og mineralutvinning kommer tidvis i konflikt med samiske interesser og rettigheter.
M? vi prioritere noe ned?
– Nei. L?sningen er verken ? svekke urfolks rettigheter eller ? senke klimam?lene, sier f?rsteamanuensis ved Nordisk institutt for sj?rett Katrine Broch Hauge.
Alltid potensial for konflikt
N?r det bygges ut i samiske omr?der er potensialet for konflikt alltid til stede, beskriver Hauge. Hun har i en ?rrekke forsket p? sp?rsm?l i skj?ringsfeltet energi, klima og milj?.
Urfolk har s?rlige rettigheter til sine tradisjonelle omr?der. Dette fordi deres kultur, spr?k og n?ringer er tett knyttet til landskapene de har brukt gjennom generasjoner. For samene er dette sl?tt fast b?de i norsk lovgivning og via internasjonale avtaler som ILO-konvensjon nr. 169 og FNs menneskerettigheter.
Regelverket krever at staten ikke gj?r inngrep som truer grunnlaget for samisk kultur og tradisjonell bruk av naturen. Det viser seg tidvis vrient:
– Mye av det som m? til for det gr?nne skiftet, som utbygging av fornybar energi, er arealkrevende, p?peker Hauge.
Dette har de gr?nne tiltakene til felles med tradisjonelle samiske n?ringer. Reindriften er eksempelvis avhengig av store beiteomr?der. De beh?ver ogs? en viss fleksibilitet, fordi v?r og andre naturforhold kan p?virke bruken fra ?r til ?r. Utbygginger og klimaendringer gj?r det hele mer s?rbart.
I kystsamiske omr?der ser man tilsvarende utfordringer blant annet n?r havbruk kolliderer med lokale fisketradisjoner.
Snarveier tar lengst tid
H?yesterettsdommen i Fosen-saken avklarte at det g?r en juridisk grense for hvor alvorlige inngrep som er akseptable der urfolks rettigheter st?r p? spill.
Fosen-dommen gjaldt to store vindkraftanlegg som ble bygget p? Fosen i Tr?ndelag, som del av en st?rre utbygging. I 2021 slo H?yesterett fast at utbyggingen br?t med s?rsamiske reindriftsut?veres rett til ? ut?ve sin kultur etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
– Dommen viser at det er krevende ? gj?re gode nok vurdereringer av den samlede belastningen av et utbyggingstiltak i et omr?de med samiske interesser. Dessuten var den en viktig p?minner om at man i slike saker m? v?re s?rlig n?ye i utformingen av s?kalte avb?tende tiltak, forklarer Hauge. Dette er tiltak som skal redusere ulempen ved et prosjekt.
I motsetning til det mange oppfattet, betydde dommen ikke at turbinene automatisk m?tte rives. Fire ?r senere er oppryddingen fortsatt krevende.
– Forslaget om ? flytte reindriften til Nord-?sterdal har f?rt til bekymringer for dem som i dag har bruks- og eiendomsrettigheter i omr?det, beskriver Hauge.
L?rdommen er at ? g? for fort fram, kan gi b?de politisk og rettslig risiko. I tillegg kan det f?re til forsinkede prosjekter og svekket tillit. At Fosen-saken havnet i H?yesterett, beh?ver likevel ikke bety at urfolks rettigheter ikke respekteres av myndighetene. Man kan ogs? se det som et tegn p? at rettssystemet fungerer:
– B?de dommen og aktivismen som fulgte har skapt en enorm l?ring i forvaltningen og hos andre akt?rer, sl?r Hauge fast.
D?rlig planlegging
? se p? urfolk som den store bremsen for gr?nn omstilling, blir helt feil, understreker Hauge. For Norge sliter med rask kraftutbygging ogs? utenfor omr?der med samiske interesser. En annen utfordring er mer p?trengende, slik hun ser det: Nemlig frav?r av fungerende, overordnet planlegging.
– L?ft de store avveiningene ut av enkeltsakene. Det kan v?re for sent ? begynne ? tenke helhet n?r det kommer en s?knad om et konkret vindkraftverk, poengterer hun.
Myndighetene forventer i dag at overordnede planer prioriterer fornybar energi foran andre utbygginger. P? samme m?te blir kommunene oppfordret til ? sette av arealer til fornybar energi. I praksis er det likevel ikke lagt til rette for ? lykkes her, erfarer Hauge:
– Hva hjelper det ? prioritere fornybar energi, om arealet allerede er brukt til andre utbyggingsform?l? For ? dra linjen tilbake til Fosen-dommen, s? viser den oss at t?legrensen for hva slags bruk som kan tillates, f?r en mer absolutt virkning i omr?der med samiske interesser.
Dette kan v?re l?sningen
Situasjonen er ikke unik for Norge. I mange land, fra Norden til Canada og S?r-Amerika, ligger for eksempel rike mineralressurser i urfolks tradisjonelle omr?der.
For ? f? til det gr?nne skiftet, er det viktig ? ha alle ber?rte, som for eksempel samiske interesser med p? laget i utbyggingene som gj?res. Hvis ikke vil det fort bety konflikt og dermed ogs? forsinkelser, p?peker f?rsteamanuensen.
Et konkret tiltak hun har tro p?, er s?kalt urfolksvederlag. Ideen bygger p? ILO-konvensjon nr. 169. Dette er en konvensjon som sier at urfolk skal tas med i beslutninger og f? del i fordelene n?r staten bruker naturressurser i deres omr?der.
I Norge er urfolksvederlag brukt som virkemiddel i arbeidet med ny minerallov.
– M?let med regelen er kort sagt at samiske lokalsamfunn f?r innflytelse og reell nytte av prosjektene, sier Hauge.
?
Referanser:
Hauge, Katrine Broch (2024): Fosen-saka og norsk utmarksforvaltning i det gr?ne skiftet. Trong for nye verkemiddel? Tidsskriftet Utmark, s. 82–98.
Hauge, Katrine Broch (2021): Urfolksperspektiv og planlegging i sj?. I Hauge, Katrine Broch & Stokke, Knut Bj?rn (Red.), Integrert kystsoneforvaltning. Planfaglege, samfunnsvitskapelege og juridiske perspektiv, Universitetsforlaget, ISSN 9788215045085, s. 540–571