– N?r vi snakker om klimaendringer og helse, skiller vi gjerne mellom de direkte effektene, de som er lett ? se, som heteb?lger, sykloner, flom og ras, og indirekte effekter, som fl?tt-, mat- eller vannb?rne sykdommer, lengre pollensesong, skogbranner, luftforurensning og mer ozon i luften, forteller Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, til Universitetspodden.
Der snakker hun med psykolog Francis Vergunst, forsker ved Universitetet i Oslo, om helseeffekter av klimaendringer. Hva vi vet, og hva vi ikke vet.
Klimaendringer p?virker er lang rekke vanlige sykdommer og har allerede f?rt til ?kning av d?dsfall verden over. Endringene p?virker kvaliteten p? drikkevannet, luften vi puster, grunnen boligene v?re st?r p?, n?ringsinnholdet i maten vi spiser og, ikke minst, inne- og utetemperaturer.
Aunan har studert helseeffekter av luftforurensning i flere ti?r og har i det siste begynt ? se p? samspillet mellom forurensning og heteb?lger.
– Begge deler virker p? de samme organene i kroppen, slik at du f?r en forsterkingseffekt. Spesielt er hjerte- og karsykdommer og respiratoriske sykdommer klimaf?lsomme, sier hun.
?ker risikoen for selvmordstanker
En annen indirekte helseeffekt av klimaendringene er psykisk uhelse. Ekstremv?r ?ker risikoen for angst, depresjon og akutte psykiske lidelser.
– Det er en klar sammenheng mellom klimaendringer og den mentale helsen v?r, sier Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk.
Han arbeider med ? utvikle konseptuelle modeller for hvordan klimaendringer kan p?virke befolkningens psykiske helse p? ulike vis.
– Mange ting kan skje under og etter en ekstremv?rhendelse: eiendommen din kan bli skadet eller ?delagt, du eller familien din kan selv bli skadet, eller du kan oppleve ?konomisk tap og press – dette siste er s?rlig relevant i lav- og middelinntekstland, som har f?rre ressurser til ? reagere og tilpasse seg konsekvensene, sier han.
澳门葡京手机版app下载 viser at opplevelser med ekstreme v?rhendelser kan ?ke risikoen for posttraumatisk stress, depresjon, rusbruk eller selvmordstanker.?
– Og risikoen er ofte h?yere for barn som viser h?yere symptomer etter katastrofer og lavere bedring sammenlignet med voksne, forteller Vergunst.
?
Katastrofen i Spania kunne v?rt unng?tt
Men hva gj?r vi for ? dempe risiko for skade? F?rste bud er ? f? p? plass gode, lokale varslingssystemer som n?r fram til alle, spesielt de utsatte og s?rbare.
– Dette s? vi tydelig i Spania under den store flommen i fjor, som f?rte til over 200 d?dsfall. De hadde ikke blitt varslet, sier Kristin Aunan.
Det kunne de ha blitt om landet hadde utviklet bedre systemer. Kunnskapen for bedre forebygging fines:
– Forskere og meteorologiske tjenester er blitt ganske gode til ? beregne ekstremv?rhendelser, i hvert fall i kort framtid, sier hun.
Hvem er mest s?rbare, og hvorfor?
Enda er det en vei ? g? i ? kartlegge hvem som er mest s?rbare for klimaendringer, og hvorfor.
– N?r vi finner ut det, kan vi ogs? effektivt beskytte dem, sier Francis Vergunst.
Psykologen mener vi trenger katastrofeberedskapsteam og langt st?rre investeringer i psykiske helsetjenester enn i dag.
– Det m? gj?res lokalt over hele verden, ikke bare i velst?ende land som n?. De fleste lav- og mellominntektsland har f? eller ingen klimaresponsstrategi til psykisk helse, sier han.
Les mer
- Links between climate change and suicidal behavior risks
- Klima – en hjertesak
- 5 reasons why climate change may see more of us turn to alcohol and other?drugs
- School’s out: how climate change is already badly affecting children’s education
- Estimating future heat-related and cold-related mortality under climate change, demographic and adaptation scenarios in 854 European cities
- Evaluating the socioeconomic benefits of heat-health warning systems
- Impact of air pollution and climate change on mental health outcomes: an umbrella review of global evidence
?