Vi som kan snakke, tar det nok som en selvf?lge at vi tilpasser spr?ket til ulike aldersgrupper og individuelle behov. I tillegg tilpasser vi spr?ket til form?let med samtalen. ? samtale handler jo om mangt. Vi kan kommentere p? situasjoner vi deltar i. Vi sp?ker om ting, b?de med lys og m?rk humor. Vi argumenterer og blir enig eller uenig. Vi finner ut ting sammen gjennom diskusjoner. Vi deler v?re f?lelser og meninger. Vi gir r?d og instruksjoner. Vi forteller om noe som har skjedd. Vi forteller om noe som skjer framover. Vi beskriver og forklarer ting. Alle disse forskjellige situasjonene handler om turtaking, at vi veksler mellom ? snakke og lytte. Det er en grunnleggende del av kommunikasjon som bidrar til ? opprettholde flyt og forst?else i en samtale. Effektiv turtaking inneb?rer at hver person f?r anledning til ? uttrykke seg, mens de andre lytter aktivt og gir respons n?r det er deres tur.
Men de av oss som ikke kan snakke, eller har store utfordringer med tale? Er det overhodet mulig ? delta i slike samtaler da?
Kristine Stadskleiv, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, mener absolutt det.
–? I dag finnes alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av h?ndtegn og ulike typer kommunikasjonshjelpemidler med grafiske symboler og tekst. Kommunikasjonshjelpemidlene kan eksempelvis v?re en bok der symbolene er samlet, eller en kommunikasjonsapp p? en elektronisk enhet. Utfordringen er ? integrere dem i hverdagen for ? forbedre kommunikasjonen og livskvaliteten til brukerne. Her kan v?re forskningsfunn bidra, sier Stadskleiv.
Kommunikasjonshjelpemidler
Stadskleiv har sammen med sine forskerkollegaer Stephen von Tetzchner, professor emeritus ved Psykologisk institutt og Harald Martinsen, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, forsket p? hvordan alternativ og supplerende kommunikasjon kan st?tte b?de spr?kutvikling, sosial deltakelse og selvstendighet.
Forskerteamet har sett p? hvordan barn, unge og voksne med ulike funksjonsnedsettelser som p?virker spr?kutviklingen, kan hjelpes til bedre kommunikasjonsferdigheter, og ogs? bedre livskvalitet. De har sett p? personer som har motoriske funksjonsnedsettelser, intellektuelle funksjonshemninger, autismespekterforstyrrelser eller utviklingsmessige spr?kforstyrrelser.
– Vi ?nsket ? formidle forskningsresultater samlet inn gjennom flere ?r, samt oppdatere en tidligere versjon av l?reboka som von Tetzchner og Martinsen ga ut i 2002. Den nye boka har blitt kraftig utvidet og vi endte opp med en bok p? nesten 500 sider, forteller Stadskleiv forn?yd.
Professor emeritus Stephen von Tetzchner forteller at det i boka fremheves at ASK ikke er oppl?ring, men at ASK i seg selv er en form for spr?kutvikling, og at det ogs? kan st?tte utviklingen av talespr?k om barnet har motoriske og kognitive forutsetninger for ? utvikle tale.
Forskernes poeng er at selv om den utviklingsmessige funksjonsnedsettelsen et individ har vil p?virke ham eller henne hele livet, kan dette livet bli like rikt som alle andres. Det avgj?rende er ? velge de beste samtale-fremmerne.
– Vi m? bruke kunnskapen vi har for at ingen skal falle utenfor, bare fordi de ikke kan snakke, presiserer Stadskleiv.
Suksesskriterier
Kommunikasjonshjelpemidlet eller h?ndtegnene alene l?ser ikke utfordringen med deltakelse i samtaler, og tilh?righet til fellesskapet. Stadskleiv og von Tetzchner har gjennom sin forskning kommet fra til flere faktorer som til sammen kan ses p? som suksesskriterier.
1) Spr?kmilj?et
Spr?k er en sosial prosess, og spr?kmilj?er er hvor vi l?rer og praktiserer spr?ket. N?r barn deltar i sosiale relasjoner, l?rer de hvordan spr?ket fungerer. De som har et mer utviklet spr?k, fungerer som spr?kmodeller. B?de kvantitet, alts? hvor mye vi snakker sammen, og kvalitet, alts? hvordan vi snakker sammen, har betydning. For barn som bruker kommunikasjonshjelpemidler, er det like viktig som for andre barn, ? ha tilgang til et godt spr?kmilj?. Barnets kommunikasjonsfors?k skal bli m?tt med kommunikasjon, ikke med ros og bel?nning. Slik utvikles kommunikasjonsferdighetene – akkurat som hos alle andre barn.
2) Oppl?ring ved hjelp av hjelpemiddelspesialister
Selv om forskningen viser at barnehagel?rere og spesialpedagoger har en positiv innstilling til ? l?re seg ASK, viser forskning at en fagperson som har spesielt god kunnskap om ASK b?r v?re p?koblet. Denne fagpersonen kan ha ulik profesjonsbakgrunn, som logoped, spesialpedagog, ergoterapeut og psykolog, men har i tillegg en s?rlig kunnskap om ASK. Fagpersonen b?r v?re med ikke bare i begynnelsen n?r barnet og den voksne skal l?re seg selve hjelpemidlet, men ogs? underveis og langsiktig, for at spr?kmilj?et for barnet skal bli best mulig. Det handler ikke bare om ? l?re seg symbolene i hjelpemidlet, men ogs? hvilket hjelpemiddel som passer best til barnet og til situasjonen. I tillegg handler det ogs? om ? l?re seg forskjellige spr?ktiltak og strategier. De voksne skal forst? hvordan spr?ktiltaket og strategiene som setter i gang fungerer, og ogs? hvordan de kan kartlegge barnets utvikling f?r og etter tiltak.?
3) Kompetanse om diagnosen og kartlegging av spr?ket
Det er viktig ? kartlegge hvorvidt barnet har utfordringer med ? b?de forst? spr?k og ? uttrykke seg eller om utfordringene kun er knyttet til ? uttrykke seg. Et barn med motoriske funksjonsnedsettinger er eksempel p? det siste. I tillegg er det noen barn som kun har behov for kommunikasjonsmidler i starten av sin spr?kutvikling, for ? ?hjelpe talen i gang?. Dette gjelder barn med utviklingsmessige spr?kforstyrrelser og noen av barna med psykisk utviklingshemming, kanskje da s?rlig barn med Down syndrom. Noen personer vil derimot trenge kommunikasjonshjelpemiddel hele livet, det er rett og slett deres morsm?l. ? utrede spr?ket er n?dvendig for ? kunne velge de riktige spr?ktiltakene og hjelpemidlene. ? kartlegge spr?kutviklingen underveis er like viktig, for ? hele tiden kunne tilpasse spr?ktiltakene til behovene.
4) Samtalefokus, ikke ordfokus
Personer med behov for kommunikasjonshjelpemidler har like muligheter til ? utvikle samtalekompetanse, som andre. Effektiv turtaking, som alts? inneb?rer at hver person f?r anledning til ? uttrykke seg, mens de andre lytter aktivt og gir svar n?r det er deres tur, skapes ikke gjennom ordtrening. Det skapes gjennom ? delta aktivt i samtaler, i ulike situasjoner og med flere forskjellige personer, i hverdagen.
– Det overordnede m?let for tiltak til barn, unge og voksne som bruker kommunikasjonshjelpemidler, er til syvende og sist at de skal f? muligheten ? bli like aktive deltakere i samfunnet som alle andre. Dette gjelder b?de sm?rollingen som deltar i lek og samtaler, barn og ungdommer i skole og fritidsaktiviteter, og voksne i arbeidsliv og sosialt samv?r, avslutter Stadskleiv.
Kilde
?
Vil du studere spesialpedgogikk?
Publisert f?rst p? forskning.no
?