Utenforskap blant gutter og menn kan v?re krevende ? m?te og forst? for samfunnet rundt. Unge menn topper dystre statistikker over kriminalitet, vold, rus og frafall i skolen. Men ogs? over ensomhet og selvmord. Mange sliter med ? navigere motstridende forventninger til mannsrollen som de m?ter, i dagliglivet og p? nett.
Internett og sosiale medier har gjort det mulig for en rekke mennesker som ellers ikke ville ha funnet hverandre, ? finne sammen p? tvers av sosiale identiteter, geografiske barrierer og politiske forskjeller. S?rbare og marginaliserte mennesker samles i ulike "st?ttefora" p? nett. Flere av disse foraene st?r for ekstreme og ytterligg?ende holdninger.
Jan Christoffer Andersen har forsket p? menn som ser seg selv som incels. Disse finnes over hele verden, og de m?tes i hopetall p? nettet. Der deler de sine erfaringer og frustrasjon rundt maskulinitet, mannsideal, kroppspress, dating og sex.
Ofte i bitterhet og frustrasjon mot kvinner, seksuelt vellykkede menn og mot samfunnet generelt, forteller forskeren.
Incels-milj?ene assosieres ofte med selvforakt, kvinnehat og noen ganger voldsfantasier. De forbindes ogs? med ?mannosf?ren?, en samlebetegnelse for en rekke forskjellige antifeministiske nettfora, youtube-kanaler, blogger osv. Subkulturen preges ogs? av rasisme og ytre h?yre-retorikk.
– Disse mennene er allikevel oftest mer farlige for seg selv enn for andre, forteller Jan Christoffer Andersen.
Mange incels sliter med ensomhet, depresjon og et elendig selvbilde. If?lge Andersen er selvmord er et tema som idealiseres og dr?ftes hyppig av incels i ulike fora p? nett.
– Det er ikke uvanlig med oppfordringer til selvdrap i disse milj?ene, ogs? overfor medlemmer som vurderer ? ta sitt eget liv, forteller Andersen.
Et dystert fellesskap
Andersen har forsket p? temaet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har unders?kt hvordan incels konstruerer verdensbildet sitt, og hvordan de forst?r seg selv. Avhandlingen heter ‘Boundaries of Online Misogyny: Exploring Identities and Narratives in the Incel Subculture.’
Et gjennomg?ende budskap i avhandlingen er likevel at disse mennene er ulike. Ikke alle deler de mest ekstreme holdningene og hatet mot kvinner som incels forbindes med.
If?lge Andersen kan incel-subkulturen gi ensomme menn en opplevelse av tilh?righet og solidaritet som de ellers mangler, gjennom kommunikasjon, symboler og ritualer. De finner fellesskap i et verdensbilde hvor de ser seg selv som en utst?tt gruppe.
Andersen har brukt flere metoder i forskningen sin. Han har studert online arkivdata og analysert Incel Wikipedia som er en alternativ online ?leksikon? skrevet av incels. Den inneholder over 1000 artikler med definisjoner, begreper og teorier rundt det ? v?re incel.
I tillegg har han studert tre ulike incel-forum. ’Incel.is’ er det st?rste, nylig hadde forumet over 34 000 medlemmer. Det andre heter ‘looksmax.org’, og det tredje var en privat incel-gruppe p? Facebook som hadde rundt 500 medlemmer.
Andersen intervjuet ogs? 14 menn mellom 20 og 47 ?r som identifiserte seg som incel. De fleste var fra Europa, men ogs? menn fra Nord- og S?r-Amerika, Australia og S?r?st-Asia deltok.
Ekstremt kroppsfokus
Et viktig sp?rsm?l var hvordan incel-subkulturen p?virker unge menns identitet og syn p? maskulinitet. Incels er ekstremt opptatt av kropp, og s?rlig p? deler av kroppen som er umulig ? endre, slik som h?yde og beinstruktur, forteller forskeren.
– De hevder at de ikke n?r opp i et kj?nnsmarked hvor de mener kvinner velger de mest attraktive mennene, og hindrer mindre attraktive menn tilgang til sex. De fremstiller seg selv som ofre.
Aggressiv retorikk
– At det er mye kvinneforakt, sexistiske holdninger og ekstreme stereotypier i incel-subkulturer er det ingen tvil om, forteller Andersen.
Selv om sterkt kvinnehat, vold og voldelig retorikk ikke er noe nytt, er bevegelser som f?rst og fremst defineres av kvinnehat likevel ganske nye. If?lge forskerne Katrine Fangen og Inger Skjelsb?k visker typiske milj?er som incels deltar i, ut skillet mellom personlig misn?ye og ideologisk ekstremisme. Fangen og Skjelsb?k er begge tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
Noen incels blir s? ekstreme i sine holdninger og syn p? verden at de tyr til vold. Andersen mener likevel at disse ikke er representative for de fleste incels. Han mener incels er mer tilb?yelig til ? planlegge selvmord enn terror.
– Samtidig er det viktig at vi unng?r ? videref?re incels’ offerfortellinger eller stigmatiserer mental helse.?
– Disse problemene rettferdiggj?r ikke incels’ retorikk eller ideologi. Mange mennesker som sliter med de samme utfordringene, ender ikke opp med ? promotere hat eller vold, understreker Andersen.
Flere forskere finner det samme
En stor britisk survey p? incels fra Storbritannia og USA bekrefter det samme bildet. Rapporten fra 2024 heter ‘Predicting harm among incels: the roles of mental health, ideological belief and social networking’. Den ble utf?rt av forskere ved universitetet i Swansea og publisert p? GOV.UK.
Form?let var ? kartlegge incels holdninger og verdensbilde, og hvordan de kommuniserer seg imellom. Samt ? se p? om psykisk helse, nettverk og ideologi kan forutsi skadelige holdninger.
Rapporten tegnet et dystert bilde. De fant at sv?rt mange incels delte meget ekstreme holdninger. De fant ogs? at menn som ser seg som incels gjennomg?ende har sv?rt d?rlig psykisk helse. Sv?rt mange sliter med depresjon og selvmordstanker. En av fem incels hadde selvmordstanker daglig. Deltakerne formidlet h?y grad av offermentalitet, sinne og misn?ye mot kvinner, og feminister ble typisk sett som en hovedfiende.
Rapporten nyanserer likevel det medieskapte bildet av incels vilje til ? ut?ve terror.
Incels er ikke like
Statistikk viser at omtrent 90% av terrorangrepene de siste ti?rene er utf?rt av menn. Hvordan voldelig ekstremisme henger sammen med menn og maskulinitet er likevel ikke tilstrekkelig unders?kt, skiver Fangen og Kjelsb?k i en artikkel publisert p? C-REX Senter for ekstremismeforsknings nettsider.
If?lge Andersen er det ikke er uvanlig at gutter og menn som snuser p? slike subkulturer har et relativt ordin?rt liv ved siden av. Ikke alle identifiserer seg like sterkt med hva incel-subkulturen st?r for, som de som er mer dedikerte.
Andersen p?peker at vi ikke b?r redusere incel-fenomenet til den mest ekstreme kjernen.
– Fokuserer vi kun p? de voldelige ytterpunktene, overser vi de mer vanlige og hverdagslige, ikke voldelige ?rsakene til deltakelse.
Vi b?r heller ikke male incels som en arketypisk kvinnehater som er frakoblet samfunnet, mener han.
– Det forenkler bildet og skjuler hvordan kvinnefiendtlighet, mannssj?vinisme og antifeminisme ogs? finnes i samfunnet rundt oss. ? behandle incels som ?noe annet? gj?r at vi jager symptomer i stedet for ? finne de underliggende og strukturelle ?rsakene.
Lite forskning p? norske incels
Prosjektet ‘Incels i Norge: En kartlegging av ensomhet og helse blant norske incels’ er en av f? studier som har studert deler av den norske incel-kulturen.
Arbeidet ble ledet av Danel Hammer i Reform, og rapporten ble gitt ut i 2022 med st?tte fra Stiftelsen Dam. Reform – Ressurssenter for menn ?nsket ? ?ke kunnskapen om ensomhet og hvilke idealforventninger incels har til mannskroppen.?
Prosjektgruppen intervjuet ?tte norske menn mellom 20 og 40 ?r. Informantene ble rekruttert gjennom annonsering i ulike fora for incels og ensomme menn p? nett, som Reddit og 4Chan.
Det lille utvalget av norske incels fortalte om en sv?rt ensom tilv?relse. Den bestod ofte av jobb, gaming, surfing p? nettfora og TV-titting, forteller Kelly Fisher. Fisher er r?dgiver i Reform.
– Disse mennene fortalte at ensomheten bidro til psykisk uhelse, et d?rlig selvbilde og rusbruk. Noen mente at deres egen genetikk sto i veien for en romantisk relasjon.
Det er ingen tvil om at subkulturen incels deltar i st?r for ekstreme holdninger som p? ingen m?te b?r m?tes med naivitet, understreker Fisher.
Han mener likevel at incels ofte er s?rbare gutter og menn i vanskelige livssituasjoner, og at hvis m?let er ? forebygge utenforskap b?r de m?tes med tilbud de behov for, heller enn ford?mmelse. Som helsehjelp eller alternative fellesskapsarenaer.
H?r mer om incels i Universitetspodden:
Kilder:
Boundaries of Online Misogyny: Exploring Identities and Narrativesin the Incel Subculture. Jan Christoffer Andersen.
2022: Incels i Norge: En kartlegging av ensomhet og helse blant norske ‘incels’ - Reform