I slutten av mars inviterte Kunnskapsdepartementet ulike institusjoner til ? foresl? ressurspersoner som kan hjelpe regjeringen med ? lage antologier og det de kaller ?veiledende innholdslister? til skolene.
Vil dette til syvende og sist hjelpe l?rerne, eller g? p? bekostning av friheten de fikk med de kompetansebaserte l?replanene som ble innf?rt i 2006 og 2020?
En kompetansebasert l?replan er en l?replan som ikke lister opp innhold elevene skal l?re, men kompetanser de skal utvikle.
Vi spurte Jonas Bakken, professor ved Universitetet i Oslo og faglig leder for Lektorprogrammet, og Thom Jambak, 2. nestleder i Utdanningsforbundet.
Dagens styringssystem i skolen best?r av kompetansebaserte l?replaner og en hel haug med tester og dokumentasjonskrav – i tillegg til det kompliserte hierarkiet mellom nasjonale myndigheter, kommuner, skoleledere og l?rere.
Hvor reell er friheten l?rerne skal ha f?tt de siste tjue ?rene?
– Kvaliteten har blitt svekket
– Nasjonale myndigheter har de siste tjue ?rene gitt l?rere et stadig st?rre profesjonelt handlingsrom, men mye av handlingsrommet blir p?virket, og innimellom overstyrt, av skoleeiere og ledelsen, sier Jonas Bakken.
Norskprofessoren er redd intensjonene bak n?v?rende l?replaner ofte kolliderer med den faktiske hverdagen i klasserommene, og at m?l- og resultatstyringen har f?rt til et snevrere syn p? hva resultater er.
Thom Jambak g?r s? langt som ? hevde at innf?ringen av m?lbare resultater har f?rt til en mer rigid og mindre kreativ l?ringsprosess i skolen.
– Vi ser at l?rere bruker uforholdsmessig mye tid p? vurdering, noe som g?r p? bekostning av l?ring og trivsel. Kvaliteten p? oppl?ringen har blitt svekket, sier han.
Paradokset er at tross innsatsen som er lagt i ? heve kvaliteten p? skolen, viser ikke testresultatene – b?de nasjonale og internasjonale tester – framgang.
Dannelse kastes ut med badevannet
Bakken og Jambak er redd dagens kompetansebaserte l?replaner ikke fanger opp den essensielle dannelses- og opplevelsesdelen av utdanningen.
– L?replanene fokuserer i for stor grad p? hva elevene skal kunne og prestere, men gir lite rom for den kulturelle og kreative opplevelsen som er avgj?rende for en helhetlig utdanning, sier Bakken.
Han peker p? at det internasjonale presset fra organisasjoner som OECD gjennom PISA-testene har p?virket norsk skolepolitikk uforholdsmessig mye.
– Det er blitt en frykt for hvordan vi skal komme ut av internasjonale rangeringer, som i sin tur f?rer til et overfokus p? testing og resultater, forklarer han. – Dette skaper en situasjon der l?rernes profesjonelle skj?nn og kreativitet blir begrenset.
N?r alle m? st? til rette for niv?et over
– M?lstyringssystemet har skapt et stress i systemet om ? levere resultater til niv?et over: L?reren m? st? til rette overfor skoleledelsen, skoleledelsen overfor kommunen, kommunen m? st? til rette overfor staten, staten m? igjen hevde seg i internasjonale tester, sier Bakken.
– Alle skal passe p? at resultatene blir n?dd, og kontrollere og rapportere. Det tar veldig stor plass, sier han.
Hvor god er koplingen mellom det som skjer i klasserommet og styringssystemet?
– Det er litt vanskelig ? f? tak, sier Jambak, – sammenhengen mellom selve l?replanene, styringssystemet og det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som er alle disse testene og pr?vene som man skal sl? sammen for ? f? informasjon til ? bygge utdanningspolitikk videre.
Jambak var selv l?rer p? en videreg?ende skole i 2006 da den f?rste reformen ble gjennomf?rt. Hva skjedde med undervisninga hans?
– Den ble kjedeligere, sier han. – F?rst var jeg veldig besn?ret av alle mulighetene som Kunnskapsl?ftet 2006 gav meg som l?rer. Jeg f?lte p? en veldig stor frihet og gledet meg til ? begynne. Men etter hvert ble jeg mer og mer styrt, mista styrefarten som l?rer.
– Norskfaget er spesielt utsatt
Begge mener norskfaget er spesielt utsatt for resultatorienteringen. I tidligere l?replaner var det en sterk vekt p? innhold, kulturelle opplevelser og dannelse i norsk, noe som gjorde at elevene fikk tilgang til en bred litter?r og kulturell arv, og opplevelser.
I dag dreier det seg mye mer om skriving og kommunikasjon.
– Norskfaget blir i st?rre grad oppfattet som et ferdighetsfag, samtidig som de dypere litter?re opplevelsene og det kulturelle perspektivet er blitt nedprioritert, sier Bakken.
– Det kan gj?re undervisningen mer ensformig og dermed mindre engasjerende. Et ensidig fokus p? testing og resultatoppn?else overskygger ofte de mer kreative og identitetsfremmende aspektene ved faget, sier Jambak.
Regjeringen ser n? ut til ? ville b?te p? dette ved ? lage antologier og veiledende innholdslister for ulike fag p? ulike trinn.
Kanon eller ikke kanon?
Danmark har en forskriftsfesta kanon i l?replanen, en liste over ni menn og én kvinne som alle dansker skal lese. Er dette en vei ? g??
– Problemet med s?nne kanonlister er at, dels binder de l?rerne for mye, i alle fall om de blir s? lange og omfattende som de var her til lands p? 1990-tallet, dels blir resultatet ofte d?rlig litteraturundervisning, sier han og illustrerer:
– For ? komme gjennom alle forfatterne, m? du kanskje lese tre sider fra Sigrid Undsets Kransen og andre store klassiskere, kjapt lese et dikt av en eller annen 1700-tallsforfatter og s? videre. Det blir ikke tid til ? lese hele verkene grundig, til ? f? en god litteraturopplevelse og dyp litteraturundervisning.
Bakken ser heller for seg en forslagsliste à la det de har i Sverige, forslag som l?rere kan st?tte seg til.
Utdanningsforbundet er mer skeptisk.
– Vi har nylig dr?fta sp?rsm?let om slike kunnskapslister, og hos oss er det veldig stor motstand, sier han og ber heller om ro rundt l?replanene n?. – De er enn? nye og er ikke engang ferdig evaluert enda.
Kunnskapsminister for et halv?r
Hva er det f?rste de selv ville gjort med innholdet i skolen, om de fikk makt og midler til det?
– S?rge for mindre klassest?rrelser i videreg?ende skole. Vi har en l?rernorm i grunnskolen, men ikke i videreg?ende skole. Det hadde gjort undervisningen bedre og gjort hverdagen bedre for l?rere og elever, sier Jambak.
Bakken ville gitt skoler penger til ? kj?pe inn l?remidler.
– En stor feil med den siste l?replanreformen var at det ikke ble satt inn statlige midler i noe st?rre skala for ? oppdatere l?reb?ker og andre l?remidler, sier han.
– Derfor g?r det mange elever rundt uten noen l?rebok i det hele tatt, eller med l?reb?ker som tilh?rer en tidligere l?replan. Det er ikke bra, sier han.
Les mer:
- Retorikk og demokratisk medborgerskap i skandinaviske l?replaner
- L?replanene speiler samfunnet
- Savner mer tid til vurdering
Bli l?rer ved UiO!
Er du en l?rerspire? Det er?mange veier inn i yrket her ved Universitetet i Oslo.