– Det er noen brutale drapssaker som jeg husker veldig godt. Det er noe utrolig brutalt i det at noen har frar?vet en annen person livet. Og du vet at det har v?rt smerte og redsel kanskje, og lidelse, forteller hun.?
– Det ber?rer oss alltid litt.
Ida Kathrine Gravensteen er rettsmedisiner og forsker. Hun jobber ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus.
Hun har gjort over 1000 obduksjoner, men det er fortsatt noen saker som gj?r ekstra sterkt inntrykk.
– Alt som minner litt om mitt eget liv er ekstra t?ft. Hvis det er en eldre dame p? obduksjonssalen som minner om moren min. Eller hvis det er noen barn p? alder med mine egne barn, forteller hun.
– Da m? jeg svelge en ekstra gang, for ? si det s?nn.
Denne teksten er?basert p? en lengre podkastepisode med rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen i Universitetet i Oslo sin egen forskningspodkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller p? UiOs egne sider.
?
Uventede d?dsfall kan skjule et drap
Som rettsmedisiner gj?r hun obduksjoner av d?de mennesker og unders?kelser av levende mennesker. Jobben hennes er ? dokumentere skader og ytre p?virkning p? kroppene, p? oppdrag for politiet og rettsvesenet.
– Rettsmedisin betyr jo egentlig all anvendelse av medisinsk kunnskap i rettens tjeneste, forklarer Gravensteen.
Veldig mange lik som kommer til henne, er personer som har d?dd plutselig og uventet.
Det er mistenkte drap. Det er d?dsfall uten en kjent ?rsak. Men ogs? selvmord og ulykker havner p? hennes bord.
– N?r barn d?r br?tt og uventet, n?r noen d?r i fengsel eller n?r et d?dsfall kan skyldes svikt i helsehjelp, da blir de som regel sendt til rettsmedisinsk obduksjon. Det er fordi det faktisk kan skjule seg et drap, forteller hun.
– Rettsmedisin er et viktig samfunnsoppdrag
Det er politiet som bestemmer hvem som skal unders?kes. Hvilke d?dsfall som skal sendes til rettsmedisinerne. Det gjelder ogs? hvis identiteten er ukjent.
– Det handler om ? snu alle steiner og oppdage det vi trenger ? oppdage i en moderne rettsstat, sier hun.
Hun poengterer at rettsmedisinere jobber for de svakeste. De som ikke har en stemme.
– Jeg f?ler at vi taler deres sak, selv om det f?rst og fremst kommer samfunnet og de levende til gode. Det er et viktig samfunnsoppdrag vi har, p?peker hun.
Var ikke forberedt p? luktene og lydene
Hun husker godt f?rste gangen hun var med p? en obduksjon. Sammen med medstudenter skulle hun unders?ke en avd?d person. Anatomi hadde hun l?rt om p? disseksjonssalene p? studiet, men dette var likevel noe helt spesielt.
– Man er jo veldig forberedt p? synsinntrykkene, men ikke luktinntrykkene. Og dette var en som hadde ligget litt ogs?, s? det luktet faktisk litt. Det husker jeg at jeg reagerte p?, erindrer hun.
I en obduksjon skal man ogs? komme gjennom bein. Da bruker de verkt?y. Lydene i obduksjonen overrasket henne.
– De lydene det lager n?r kroppen ?pnes opp, det tror jeg ikke de fleste tenker over f?r de er der, sier hun, og legger til:
– S? det er noe jeg pleier ? si til de som er p? obduksjonssalen f?rste gang: Du kommer til ? se det du forventer at du skal se. Men du har ikke tenkt p? at det ogs? lukter, og det lager lyd.
Engasjerte forelesere skapte interesse for rettsmedisin
Nysgjerrigheten for hvordan ting henger sammen har v?rt med henne helt fra barndommen. Som ung jente fanget hun insekter og unders?kte magen p? fisker.
En stund var b?de detektivhistorier og politisaker det hun var mest opptatt av.
– Jeg har alltid v?rt veldig nysgjerrig og engasjert, sier hun. ?
P? videreg?ende ble hun veldig interessert i biologi og psykologi, og valgte medisinstudiet. At hun valgte rettsmedisin som retning var takket v?re engasjerte forelesere.
– Det var p? medisinstudiet at jeg syntes at faget rettsmedisin var utrolig spennende. Vi hadde veldig engasjerte og smittende forelesere som ?penbart brant for fagfeltet. Det har jo faktisk en del ? si, sier Gravensteen.
Hun fors?ker ? ta det med seg n?r hun selv underviser medisinstudenter i rettsmedisin.
– Foreleserens engasjement er en ganske stor faktor n?r det gjelder utbyttet av undervisningen, p?peker hun.
Fortellinger fra obduksjonssalen
Gravensteen er gl?dende opptatt av formidling. Gjennom sosiale medier jobber hun for ? normalisere samtaler om d?den. Hva det er rettsmedisinere egentlig gj?r.
– Jeg tenker at jo mer folk vet, og nytteverdien av det, jo st?rre blir oppslutningen om faget, sier hun.
I ?r har hun ogs? gitt ut en popul?rvitenskapelig bok med tittelen ?Hva vi levende kan l?re av de d?de: Fortellinger fra obduksjonssalen?. Mye av motivasjonen bak boken var ? l?fte frem faget.
– Vi er p? en m?te et fagfelt som er litt p? siden av tradisjonell medisin. Vi driver jo ikke med livreddende behandling. S? jeg f?ler at vi er litt s?nn underdogs. Ikke bare vi som er rettsmedisinere, men ogs? obduksjonsteknikere og alle som jobber med de d?de, mener hun.
– Boken handler om det. Om hvordan vi faktisk rent konkret og fysisk m? forholde oss til d?den i et moderne samfunn, fortsetter hun.
Vil at rettsmedisin skal bli en egen legespesialitet
Gravensteen har tidligere v?rt ute i mediene og sagt at ?Norge er et rettsmedisinsk u-land?. If?lge henne er faget rettsmedisin et lite prioritert felt i helsevesenet. Det gj?r ogs? noe med rekrutteringen til faget.
– I n?rmere 30 ?r har rettsmedisinere jobbet for at ogs? v?rt fag skal bli en medisinsk spesialitet. Vi har ikke i det i Norge. Men det har de i alle land vi liker ? sammenligne oss med, forteller hun.
Hun p?peker ogs? at det i Norge ikke finnes noen overordnet styring og organisering av de rettsmedisinske tjenestene.
– Man f?r ikke det samme rettsmedisinske tilbudet i Innlandet, som man f?r i Oslo, eller i Midt-Norge, for den saks skyld. Vi har ikke noe vaktordning eller beredskapsordning for rettsmedisinere i Norge. Det er ganske mangelfullt, og det g?r p? rettssikkerheten l?s, sier Gravensteen.
Hun h?per flere medisinstudenter vil bli rettsmedisinere. Er det noen spesielle egenskaper man trenger, mener hun?
– Jeg tror ikke du trenger ? v?re spesielt robust. Men jeg tror du m? v?re litt analytisk anlagt. Glad i ? beskrive og observere. Du f?r brukt alle egenskapene dine og kunnskapene dine. Det er b?de visuelt, praktisk og analytisk arbeid som vi gj?r. B?de kirurgi og indremedisin og alt i én pakke.
H?r podkasten her
Hva betyr det for beredskapen v?r i Norge at vi ikke har noen vaktordning? Hvordan foreg?r egentlig en obduksjon? Og hvordan balanserer hun det ? v?re rettsmedisiner med hjemmelivet??
H?r Ida Gravensteen fortelle om dette og mer i Universitetspodden. Du kan h?re hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller p? UiOs egne sider.?
Kontakt
?