¨C H?p er en viktig del av palestineres identitet

Tusenvis av palestinere som vandrer inn i ruinene i Nord-Gaza og leter etter rester av hjemmene sine. Bildene preger nyhetsbildet i slutten av januar. N? er retur, et tema professor i historie?Toufoul Abou-Hodeib?er opptatt av, igjen blitt dagsaktuelt.?
?
Hun var likevel usikker p? om det var riktig tidspunkt ? skrive om dette da hun fikk en bestilling fra tidsskriftet Middle East Journal of Culture and Communication. Abou-Hodeib er halvt palestinsk, og de ville hun skulle skrive om hvordan konflikten p?virket henne b?de som akademiker og personlig. ?

Var det for v?galt ? formidle h?p??

¨C Jeg fulgte med p? videoer hvor palestinerne selv formidlet konflikten. Mye av det var naturlig nok grusomme scener av krigen, men midt oppi dette s? var det ogs? mange lyspunkter, sier Abou-Hodeib.?

Tanken p? ? reise hjem?

Det som spesielt slo historikeren var hvor sterkt troen p? ? kunne vende hjem sto.

¨C Hvis de klarte ? formidle h?p midt i et folkemord, m?tte vel ogs? jeg som satt i fredelige Norge kunne gj?re det, sier?Abou-Hodeib, og fortsettter:
?
¨C I sin trass mot ? bli redusert til tall, ofre og flyktninger, utfordrer de oss som forblir p? avstand til ? tenke annerledes rundt historien om ? v?re palestiner.

Abou-Hodeib er opptatt av at palestinerne ikke bare framstilles som et folk ?det skjer ting med?, men at de tar kontroll over egen skjebne.

Som en palestinsk kvinne sa til NRK 27. januar: ?Vi vil gjenoppbygge hjemmene v?re, selv om det er med gj?rme og sand.?.?

Flukt former livet til palestinere ?

I artikkelen ?Gaza and the Chronology of Perpetual Return? forteller Abou-Hodeib ogs? om sin familie p? farssiden: ?Ikke desto mindre har ett aspekt, fraflytting, formet livet mitt slik det har formet livene til millioner av palestinere... To ganger satte det min fars familie p? en ukjent vei, f?rst i 1948 og deretter i 1967...? ??
?
Hun skriver at hun har vokst opp med historier om ?Kua som krysset elven Jordan med familien i 1967; sykkelen min far la igjen fordi han var sikker p? at han ville komme tilbake; om ? sove i telt under ?pen himmel.??

Bestefaren hennes var aktiv i et oppr?r mot Storbritannia mellom 1936 og 1939. Palestina l? under det britiske imperiet fra slutten av 1. verdenskrig fram til 1948. Allerede i 1904 hadde sionistbevegelsen vedtatt at Palestina skulle bli j?denes nye hjem, og Storbritannia lovet ? st?tte dem. ?
?
¨C Sionister hevdet at Palestina var et land uten folk, hvor j?dene, et folk uten land, kunne bosette seg. I virkeligheten var det en rik kultur p? plass, med jordbruk p? landet, aviser i byer og politiske rettigheter under en osmansk konstitusjon, sier Abou-Hodeib, og utdyper:

¨C Det kan jo synes som denne foreldede ideen om at palestinere ikke har r?tter eller politiske rettigheter fortsatt lever, i og med at Trump mener palestinerne gjerne kan bosettes i Egypt og Jordan.?

Skriver bok om en levende kultur?

B?de forskning og oppmerksomheten rundt Palestina har dreid seg mest om katastrofe?r som 1948, der 750?000 palestinere ble fordrevet etter opprettelsen av staten Israel, seksdagerskrigen og okkupasjonen av Vestbredden og Gaza-stripen i 1967, og dagens konflikt. ?

Abou-Hodeib er derimot opptatt av alt som skjer imellom disse ?rene, og den ikke-voldelige palestinske motstandskampen. Som ?The Great March of Return? i 2018 og 2019 der sivilsamfunnet i Gaza arrangerte et fredelig demonstrasjonstog hver uke over 20 m?neder for ? avslutte blokaden, og krevde at palestinere som ble flyktninger etter Israels opprettelse skulle f? lov til ? returnere. ?
?
N? jobber hun med en bok om hvordan den palestinske kulturarven er blitt opprettholdt, og dens rolle i ikke-voldelig motstandskamp.?

¨C Vi tar det kanskje for gitt at palestinsk dans, dikt og broderier er en del av palestinsk kultur, men med krig og s? mange palestinere i eksil s? kunne den ogs? forsvunnet. ??

Her ser hun hvordan de palestinerne som fortsatte ? bo i Israel til tross for alle de restriksjonene de var underlagt, klarte ? samle seg etter 1948 gjennom dikt, dans og musikk. De brukte kultur i politisk mobilisering, og klarte ? opprettholde en palestinsk identitet og sitt arabiske spr?k. ?

Etter seksdagerskrigen i 1967 og okkupasjonen av Vestbredden og Gaza, ble over tusen israelske milit?re ordrer utstedt. Disse inkluderer Milit?r Ordre 101, fortsatt gyldig i dag, hvor palestinerne har forbud mot ? heise flagg, holde politiske m?ter eller gi uttrykk for politisk identitet.?

¨C Palestinerne brukte kultur kreativt for ? uttrykke seg politisk. For eksempel, da flagg ble konfiskert under Den f?rste intifadaen, demonstrerte kvinner i kjoler hvor de hadde brodert flagget.?

Broderier og motstandskamp

Broderier har st?tt spesielt sterkt i palestinsk kultur. Det har v?rt en del av livsl?pet til unge kvinner, som l?rte ? brodere kjoler som de skulle ha i brudekisten. ?

¨C Mange palestinere som flyktet i 1948 tok med seg nettopp disse kjolene fordi de var en s? viktig del av identiteten deres, og s? var de ogs? lett ? ta med p? flukt. I dag finnes det to slike kjoler p? Kulturhistorisk museum, forteller Abou-Hodeib.?

Hun blar i en bok om kulturarv utstedt i 1977 av Etnografisk avdeling ved Israel Museum. Her finnes de palestinske broderiene, men ordene palestinsk eller palestinere blir ikke brukt en eneste gang. Det ser hun som et eksempel p? hvordan Israel har fors?kt ? undertrykke palestinsk identitet og historie. ?

Festivaler ivaretok kulturen?

Mange viktige skikkelser i den palestinske ikke-voldelige motstandskampen har f?tt liten oppmerksomhet. Det ?nsker Toufoul Abou-Hodeib ? rette opp i den kommende boka. Et eksempel er Samiha Khalil, som bygde opp en av de st?rste velferdsorganisasjonene p? Vestbredden, Inaash al-Usra. ?

¨C Etter okkupasjonen i 1967 ble det viktig ? sysselsette kvinner. Gjennom Khalils organisasjon fikk mange kvinner l?re ? brodere, og slik kombinerte de broderier med sysselsetting. ?

Khalil opprettet ogs? en forskningsavdeling i organisasjonen. Avdelingen organiserte kulturarvfestivaler p? 70-tallet hvor tradisjonell musikk, dans og drakter ble vist frem. Disse festivalene skapte et offentlig rom for ? uttrykke palestinsk identitet og ut?ve motstand under israelske restriksjoner.?

Hun var i tillegg en framtredende skikkelse i palestinsk politikk, og i 1996 var hun den eneste som utfordret Arafat under presidentvalget for Den palestinske selvstyremyndigheten, og fikk rundt 10 prosent av stemmene. ?

Starter p? nytt ¨C igjen og igjen?

For b?de n?tida og framtida til palestinerne, er det viktig at bildet som vi f?r servert av palestinere nyanseres, mener Abou-Hodeib. Palestinere kan ogs? v?re et bilde p? utholdenhet. ?
?
¨C Mellom de to motpolene, palestinere som ofre, eller palestinere som voldelige, er det utrolig mange ressurssterke mennesker som har holdt ut okkupasjon og fordrivelse. Palestinerne er blitt eksperter p? ? starte p? nytt ¨C igjen og igjen.?
?
Som hun skriver i artikkelen: ?Til tross for all sin makt og milliarder av dollar som mater den, klarer ikke det overveldende maskineriet av d?d og ?deleggelse ? undertrykke det det streber mest etter ? undertrykke: h?p.??

Kilde: Abou-Hodeib, Toufoul (2024):??Gaza and the Chronology of Perpetual Return??i?Middle East Journal of Culture and Communication.

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet??

Meld deg p? v?rt m?nedlige nyhetsbrev!