Huntingtons sykdom er en arvelig nevrodegenerativ hjernesykdom. Med nevrodegenerativ menes at nerver i hjernen gradvis blir ?delagt, slik at sykdommen bare blir verre over tid. Sykdommen er medf?dt, men sl?r oftest ikke ut f?r i 30-?rsalderen.
– Det er en sv?rt alvorlig sykdom. De fleste pasientene d?r fem til ti ?r etter at de f?r symptomer, sier Jens Pahnke,?professor ved Universitetet i Oslo og lege ved Oslo Universitetssykehus.
Pasientene med Huntingtons lider av ufrivillige bevegelser i armer og ben, kalt chorea. Det f?rer til at de sliter med koordinerte bevegelser som ? g? og spise. Gradvis vil de bli avhengig av ? f? hjelp fra andre. I tillegg medf?rer sykdommen ogs? alvorlige psykiske symptomer.
– Det er mulig ? dempe symptomene, men det finnes i dag ingen helbredende behandling, forteller han.
Kan forhindre og forsinke sykdomsutvikling i mus
I en ny og viktig studie har Pahnke og kolleger vist at de kan forhindre og forsinke utviklingen av sykdommen. Dette resultatet har de f?tt til ved ? teste ut en medisin som vanligvis brukes i behandlingen av Multippel Sklerose (MS), kalt Fingolimod.
Studien er gjort med musemodeller som har Huntingtons sykdom. Musene ble behandlet i nesten ett ?r.
– Vi har funnet at vi kan forhindre Huntingtons sykdom i hunnmus. Vi kan ogs? forsinke oppstart av sykdommen med 20 uker hos?hannmus, sier Pahnke.
Resultatene tyder p? at medisinen kan v?re en effektiv behandling ogs? hos mennesker.
– Resultatet er veldig lovende. Dette er en ny, og mulig veldig effektiv, behandling mot Huntingtons sykdom som vi tror snart kan tas i bruk for pasientene, sier han.
Medisin som allerede er godkjent og i bruk
Funnet ?pner for ? starte opp kliniske studier som tester ut behandlingen p? pasienter med Huntingtons sykdom.?
– Ettersom Fingolimod allerede?er i bruk og i dag gis til pasienter med MS, s? vet vi om bivirkninger og hvor sikker medisinen er i bruk, sier han, og fortsetter:
– Derfor er det v?re enkelt ? overf?re dette funnet til en klinisk studie med pasienter.
Kj?nnshormoner spiller en viktig rolle
Forskerne fant ogs? at kj?nnshormoner spiller en viktig rolle i behandlingen av Huntingtons sykdom.
– Vi fant at behandlingseffekten er avhengig av kj?nnshormoner?i kroppen, og spesielt i hjernen, sier professoren, og forklarer videre:
– Mannlige pasienter med Huntingtons sykdom f?r lavere niv? av testosteron i kroppen. Akkurat som mennesker utvikler ogs? hannmus med sykdommen en slik reduksjon av kj?nnshormoner i blodet. Det f?rer til at behandlingseffekten av medisinen er kortere hos dem enn i hunnmus.
If?lge professoren er nevrodegenerative sykdommer ofte knyttet til reduserte kj?nnshormoner.
Pahnke mener vi enkelt kan kompensere for dette tapet i behandling.
– N?r vi vet om det s? kan vi motvirke problemet. For eksempel kan vi gi behandling med testosteron i tillegg til Fingolimod. Da kan vi forhindre at kroppsfunksjoner blir svakere p? grunn av tapet i kj?nnshormoner, forteller han.
Skader p? deler av hjernen som er viktig for bevegelse og kontroll
For ? avgj?re om en pasient har Huntingtons sykdom tar man en genetisk test.
?rsaken til Huntingtons sykdom er en unormal repetisjon av s?kalte CAG-sekvenser i et gen som kalles Huntington-genet. CAG-sekvenser er deler av DNA som gjentar kombinasjonen av tre byggesteiner, nemlig C, A og G.
I enkelte gener, som i Huntington-genet, kan det oppst? for mange slike repetisjoner.
– For Huntingtons sykdom er det mer enn 35 slike CAG-sekvenser, forteller Pahnke.
– Det f?rer til at spesielle proteiner bygger seg opp og klumper seg sammen i hjernen. Det skader deler av hjernen som er viktige for bevegelse og kontroll, sier han.
Funnet gir h?p for andre nevrodegenerative sykdommer
Resultatene fra studien gir h?p om ? finne nye behandlinger ogs? for andre lignende sykdommer.
– Det eksisterer flere?sykdommer med mange CAG-repetisjoner. Som med Huntingtons eksisterer det ingen helbredende kur for disse sykdommene, sier professoren.
– Men dette er en mulig ny behandling mot slike arvelige sykdommer. Det kan derfor hende at den ogs? fungerer ogs? for andre sykdommer som for?rsakes av for mange CAG-repetisjoner, p?peker han.
Oppdaget betennelse i hjernen i musemodeller
Det var i 2019 at Pahnke og kolleger utviklet en musemodell for Huntingtons sykdom. Gjennom unders?kelser og studier oppdaget forskerne noen interessante forandringer hos disse musene.
– Vi s? blant annet at de hadde en betennelsestilstand i hjernen som starter veldig veldig tidlig. Vi kaller det en lav-aktivert inflammasjon, forteller han.
– Vi oppdaget ogs? at en signalvei i hjernen er alvorlig forandret i disse musene, sier han.
Disse oppdagelsene var bakgrunnen for at forskerne valgte ? teste ut medisinen mot?MS.
– Da var ideen ? se hva slags legemiddel vi kunne teste ut. Vi ville se om vi kunne forandre denne musemodellen med Huntingtons, sier han.
MS-medisin behandler betennelse i hjernen
Fingolimod brukes for i dag for ? redusere betennelse i hjernen hos MS-pasienter. Enkelt forklart s? blir den samme signalveien til hjernen som er forandret hos pasienter med Huntingtons sykdom, aktivert igjen med denne medisinen.
– MS kan behandles veldig bra med forskjellige legemidler mot inflammasjon, sier Pahnke.
– Vi ?nsket ? se om denne aktiveringen kunne ha en positiv effekt ogs? i behandlingen av Huntingtons sykdom, fortsetter han.
Musestudie viste at medisinen hadde effekt
I studien hadde de 178 mus i forskjellige grupper. Noen fikk behandling med legemiddelet, men noen ikke fikk noen behandling.
Etter 36 uker gjennomf?rte de et s?kalt kryssfors?k.
Det betyr at forskerne stoppet behandlingen i en gruppe som hadde f?tt legemiddelet, og startet behandling i en gruppe som ikke hadde f?tt noen medisin.
– Kryssfors?ket var ikke planlagt i starten, men underveis fant vi flere forbedringer. Og de ble bare bedre og bedre. Vi ville derfor sjekke om det faktisk var legemiddelet vi testet ut som f?rte til effektene vi fikk, at de var spesifikke for Fingolimod, sier han.
– Gjennom kryssfors?kene s? vi at effekten var p? grunn av denne medisinen, legger han til.
Skal starte opp klinisk studie med pasienter
Pahnke og kolleger planlegger n? en klinisk studie med pasienter for ? sjekke om behandlingseffekten blir den samme som hos musene.
– Studien skal gj?res ved Sourasky Medical Center i Tel Aviv, et av de mest anerkjente senterne for Huntingtons-pasienter i verden, sier Pahnke.
Referanse
Wu, J., Santos-Garcia, I., Eiriz, E. Brüning, T., Kvasni?ka, A., Friedeck?, D., Nyman, T.,?Pahnke, J.? Sex-Dependent Efficacy of Sphingosine-1-Phosphate Receptor Agonist FTY720 in Mitigating Huntington’s Disease. Pharm Res (2025).? DOI:?10.1016/j.phrs.2024.107557