Hvordan er det ? leve med autisme i et samfunn som ofte har sterke meninger om hvordan vi burde oppf?re oss, se ut og leve v?re liv???
Tidligere masterstudent Aiga Norvai?aite og hennes veileder, professor Luca Tateo ved Institutt for spesialpedagogikk har sett n?rmere p? livet til to kvinnelige forfattere. De har unders?kt hvordan forfatterne i sine biografier beskriver det ? ha autisme.?
Begge kvinnene var voksne, da de fikk diagnosen "en mild form for autisme". De deltar i samfunnet og har familie.?
– De hadde levd en god stund med autisme uten ? vite at det var det de hadde, forklarer Tateo. ??
Hva er autisme?
Autisme er en tilstand som p?virker hjernen. Personer som har denne tilstanden, tenker og oppfatter verden p? annen m?te enn det folk flest gj?r. De kan ha utfordringer med ? forst? kroppsspr?k, uttrykke seg eller ? delta i sosiale sammenhenger. Det er store variasjoner i hvor store utfordringer den enkelte personen har, og stilles det en diagnose brukes "autismespekterforstyrrelser" og ikke "autisme". I dag ser vi p? autisme som en naturlig del av variasjonen blant mennesker, og ikke n?dvendigvis noe som m? fikses.
Flere gutter og menn enn jenter og kvinner f?r diagnosen. Jenter og kvinner som har denne tilstanden skjuler ofte symptomer fra foreldre, l?rere, helsepersonell og resten av omverdenen.
Samfunnet vi lever i p?virker oss
Forskerne brukte teorier som handler om hvordan kultur og det samfunnet vi lever i, p?virker oss. De gjorde en litter?r analyse av forfatternes fortellinger om eget liv.
De ?nsket svar p? f?lgende:
- Hvilke utfordringer m?tte kvinnene?
- Hvordan h?ndterte de det, at samfunnet s? p? dem som annerledes?
- Hvordan p?virket deres egne valg og handlinger hvordan de forst?r seg selv og utvikler sin identitet?
P? sp?rsm?l om hvorfor de valgte litter?r analyse som metode, svarer Tateo:
– Medisin bestemmer ofte hva som er "normalt" og "unormalt". Men kunst viser at livet ikke alltid passer inn i disse rammene, og gir oss nye m?ter ? se p? det som er annerledes. Ingen er bare sin diagnose.
Diagnosen ble et vendepunkt
Tre perioder i livene til forfatterne pekte seg ut: utfordringer tidlig i livet, diagnosen som et vendepunkt og livet etter diagnosen.
Selv om det er over tjue ?r mellom b?kene ble utgitt, fant forskerne flere likheter hos de to kvinnene:
- De opplevde at livet ble bedre etter ? ha f?tt diagnosen. Da de skj?nte hvorfor de hadde utfordringer og opplevde ting som plagsomme, fant de ut hvordan de kunne tilpasse seg.
- De oppdaget hva de var gode p? og opplevde en ny f?lelse av seg selv. De begynte ? tenke over meningen og betydningen av det ? ha autistiske trekk.
- De f?lte at diagnosen ble en merkelapp som ikke klarte ? vise alle de rike og komplekse opplevelsene de hadde med autisme.
- Kvinnnene mener at diagnose er viktig, men at det er viktigere ? forst? at mennesker er forskjellige, og at samfunnets regler kanskje ikke alltid passer for personer med autisme.
– Historiene til disse kvinnene minner oss p? at mennesker med autisme har viktige livserfaringer. Vi b?r ikke redusere verdien av disse p? grunn av diagnosen deres, avslutter Tateo.
Kilde
Full article: Development of performative identities in autism writers’ autobiographies