F?ler du at klimaengasjement ikke nytter? En historie fra 1700-tallet kan gi h?p

¨C N?r du jobber for noe st?rre, er det lett ? se begrensningene i din egen levetid. Men store endringer skjer ofte uventet ¨C kanskje n?r du allerede har gitt opp h?pet, sier historieprofessor Dominik Collet ved Universitetet i Oslo.??

Sammen med blant andre Ingar M?rkest?l Gundersen, postdoktor i historie samme sted, har han studert hvordan temperaturendringer under ?den lille istiden? p?virket folk i Norge.

Les mer om prosjektet ?The Nordic Little Ice Age. Lessons from Past Climate Change? (cas-nor.no)?

Les om utstillingen ¡°Den lille istiden: Hvordan taklet vi forrige klimakrise? p? Klimahuset i Oslo?

Den lille istiden varte fra 1300-tallet til rundt 1900 og rammet Europa og Nord-Amerika. Gjennomsnittstemperaturen var 1,5 grader kaldere enn i moderne tid. I Norge var det spesielt kaldt p? slutten av 1700-tallet.

De f?rste globale v?robservasjonene

Temperaturendringene f?rte til kortere vekstsesong i jordbruket, og Norge ble rammet av flere sultkatastrofer. Jacob Nicolay Wilse, som b?de var sogneprest i Spydeberg og vitenskapsmann ¨C en ikke uvanlig rolleblanding p? den tiden ¨C merket endringene p? flere m?ter.??

Han var med i et globalt nettverk som gjorde de f?rste verdensomspennende v?robservasjonene. P? presteg?rden i Spydeberg anla han ¨¦n av to v?rstasjoner i Norge, og den eneste som var med i det s?kalte Mannheim-nettverket.? ?

¨C P? grunn av dette nettverket har vi fantastiske v?robservasjoner i ?rene fra 1781 til 1792. De satte en standard for klimavitenskapen, og disse observasjonene er utgangspunktet for det vi vet om klimaet p? den tiden, forteller Gundersen.??

Se prosjektets undervisningsopplegg p? nettsiden norgeshistorie.no?

Folk ville ikke ha poteter? ??

Wilse merket at temperaturene sank. Han merket ogs? krisetidene selv, da han mistet b?de sin f?rste kone og fire barn, senere kone nummer to og to barn til. D?ds?rsakene vet vi ikke sikkert, men det gikk flere epidemier i Spydeberg p? den tiden.??

¨C Selv om han hadde h?y utdanning og var mer privilegert enn de fleste, slapp han ikke unna de vanskelige tidene. Likevel pr?vde han ? finne l?sninger, spesielt jordbruksforbedringer, og han hadde b?de et apotek og et bibliotek p? presteg?rden som folk kunne komme til, sier Gundersen.??

Wilse var en s?kalt ?potetprest? som argumenterte for ? ta i bruk poteter i Norge. Poteter t?ler mer kulde og regn enn korn, som dominerte i kostholdet den gangen.??

¨C Men folk var vant til gr?t, og de m?tte potetprestenes ideer med samme skepsis som vi i dag m?ter mulige l?sninger p? fremtidens matkriser. Insekter er for eksempel sv?rt n?ringsrike, men de fleste vegrer seg for ? pr?ve. Matkulturen sitter i folks ryggrad og kan v?re vanskelig ? endre, sier Collet.??

Ble motarbeidet av systemet

Wilse m?tte ogs? strukturelle hindringer.??

¨C Hele samfunnet kretset rundt kornet. Det var lett ? lagre og frakte. Br?d var forbundet med status, mens poteten var lavstatus og av mange oppfattet som dyrefor. I tillegg r?tner den jo og er mindre egnet for lagring, sier Gundersen.? ?

Wilse sine fors?k p? ? tenke langsiktig ble alts? hindret b?de av folk rundt ham og systemet han var del av, selv om n?den var stor: Forskerne har lett seg fram til eksempler p? hvordan klimaendringene den gangen rammet vanlige mennesker, i tillegg til de mer privilegerte.??

Skillingsvisen ?De Norskes Sorg og Klage? fra 1770-tallet forteller historien om hvordan en mor drepte sine fire barn med ?ks fordi hun ikke hadde mat til dem. Visen nevner eksplisitt u?rene 1771-1773 som ?rsak.?

¨C Vi trodde f?rst at visen var oppdiktet. Den var kort og godt for brutal. S? fant vi ut at det faktisk skjedde, sier forskerne.??

Ti ?r etter hans d?d ¡­??

I tillegg til poteter i kostholdet, argumenterte Wilse ogs? for andre endringer, som bedret folkehelse og utdanning. Han var en viktig p?driver for et eget norsk universitet, og han advarte mot rovdrift p? naturressursene. Han opplevde nok selv at han ikke var blitt h?rt da han d?de i 1801.??

Men i 1811 ble Norges f?rste universitet grunnlagt, og potetdyrkingen skj?t fart omtrent samtidig. Da hadde Napoleonskrigene f?rt til en handelsblokade som gjorde kornforsyning vanskelig, samtidig som frost og regn ?dela avlingene her hjemme.??

I verket ?Norges Konstitutions Historie?, som Henrik Wergeland skrev i 1841, l?fter dikteren fram Wilses arbeid med ? f? opprettet et eget norsk universitet som en viktig del av utviklingen frem mot 1814.??

Presset m?tte alts? bli stort nok for at endring skulle skje.??

¨C Men kunnskapen m?tte v?re der. Og if?lge Wergeland var Wilse en viktig person i s? m?te, sier Gundersen.??

Ser flere likhetstrekk med dagens klimadebatt?

De to forskerne trekker flere paralleller til dagens klimadebatt, for eksempel:??

• ? forst? klimaendringer er vanskelig, da som n?. Det handler om mennesker, ikke bare n?yaktige m?linger.
• Omstilling er krevende.
• Det fantes den gangen, som i dag, en tendens til ? lete etter syndebukker, fremfor ? ta de tunge, men viktige diskusjonene.

¨C P? 1600-tallet skyldte folk p? ?v?rhekser?, som de mente brukte trolldom for ? skape kulde og regn, istedenfor ? ruste samfunnet til ? h?ndtere endringene. I dag er det lett ? peke p? andres forbruk. Men det er vekstideologien som er den store utfordringen, ikke naboens dieselbil, sier Dominik Collet.??

P? slutten av 1700-tallet begynte imidlertid endringer ? skje, og if?lge Collet og Gundersen viser historien at menneskers innsats kan f? langsiktige konsekvenser.??

¨C Du har alltid en mulighet til ? p?virke. Du m? bare l?fte blikket utover din egen begrensede horisont, og finne folk ? 澳门葡京手机版app下载e med, sier de.

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet?

Meld deg p? v?rt m?nedlige nyhetsbrev!