Prostatakreft er den vanligste formen for kreft blant menn. Men det er ingen p?virkninger eller stoff som er klassifisert som sikkert kreftfremkallende for denne kreftformen av Verdens helseorganisasjons (WHO) kreftforskningsbyr? IARC.
P?virkninger defineres av IARC som stoff, mikroorganismer, eksponeringssituasjoner eller yrker som kan f?re til kreftsykdom. For lungekreft, som er den nest vanligste kreftformen blant menn, er det over 30 p?virkninger som regnes som kreftfremkallende av IARC. Deriblant r?yking og asbest. For bl?rekreft er det 17, og for brystkreft fem. –?Men det er alts? ingen kjente for prostatakreft. Det er overraskende at vi vet s? lite om hvilke stoffer som p?virker risikoen for denne vanlige kreftformen, sier Niki Marjerrison. Hun er forsker p? Avdeling for biostatistikk ved Institutt for medisinske basalfag p? UiO.
Har det noe ? si hvor mye r?yk og gasser brannmenn f?r i seg?
Tidligere forskning fra Kreftregisteret har funnet at brannkonstabler f?r prostatakreft hyppigere enn befolkningen generelt. Men ?rsaken har v?rt uklar. Derfor ville Marjerrison se p? hvordan faktorer som r?yk og gasser i yrket p?virker risikoen. I en studie med 4251 brannmenn hadde 268 blitt diagnostisert med prostatakreft. S? sjekket forskerne hvor lenge brannmennene hadde v?rt i yrket, og om de hadde hatt en stilling som innebar en del andre oppgaver som administrasjon og forebygging. De beregnet hvor mange branner brannmennene hadde v?rt med p? ? slukke. Tanken var ? finne ut om det ? st? i r?yk, ulike gasser og kjemikalier og andre faktorer som kan utvikle seg p? brannsteder, p?virket risikoen for ? f? prostatakreft. –?Vi sammenlignet forekomsten av prostatakreft blant de som hadde st?tt mest med brannslukking, med de som hadde st?tt minst. Da fant vi lite st?tte for en sammenheng mellom brannslukking og risiko for prostatakreft blant brannmennene, sier Marjerrison.?
Studien ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Work, Environment & Health.?
PSA-tester kan ha p?virket forekomsten av prostatakreft
If?lge Marjerrison er det mange faktorer som gj?r det komplisert ? studere hvordan milj?- og yrkesfaktorer eventuelt p?virker risikoen for prostatakreft.
En av disse ville forskerne se n?rmere p?. De p?peker at det skjedde noe fra 1990-tallet. Da begynte man ? bruke s?kalte PSA-tester. Med denne testen m?ler man mengden av et protein i blodet. Dette ?ker som regel ved prostatakreft, men kan ogs? ?ke ved godartede plager i prostata.
–?Bruk av PSA-testing har gjort at man har oppdaget flere tilfeller av prostatakreft som ellers ikke ville ha blitt oppdaget. PSA-testen har h?y sensitivitet. Det kan v?re bra, men samtidig gj?r den at man kan f? utslag p? et tidlig stadium av tilfeller som ikke ville gitt plager eller trengt behandling videre, forklarer Marjerrison.?
Denne sensitive testen kan dermed ha hatt noe ? si for de ?kte registrerte tilfellene av prostatakreft. For ? fors?ke ? komme rundt problemet med PSA-testing, skilte forskerne ut og studerte de aggressive tilfellene av prostatakreft blant brannmenn for seg, fordi disse ble ansett ? v?re mindre utsatt for diagnostikk p? grunn av tilfeldig testing.?
–?I alt ble 61 tilfeller klassifisert som aggressive. S?pass f? tilfeller ga begrensninger p? den statistiske styrken til ? kunne p?vise en sammenheng, forklarer Marjerrison.
Forskerne fant at brannmenn var yngre og hyppigere hadde svulster med bedre prognose, det vil si mindre aggressive, enn befolkningen. Dette tyder p? hyppigere PSA-testing og ?kt diagnostisering. Men informasjon om PSA-testing var ikke tilgjengelig for hver enkelt brannmann, s? dette kunne ikke kontrolleres for direkte i analysene.
Lager rapport om kreft blant brannmenn
En annen utfordring for forskerne har v?rt at brannmennene jobber med mange ulike og akutte situasjoner. Da blir det ogs? vanskelig ? fastsette og m?le spesifikt hva brannkonstabler faktisk er utsatt for i l?pet av en brann, sier Marjerrison.?
Forskerne utviklet derfor s?kalte indikatorer for hva de ble utsatt for, men fant ikke holdepunkter for at ?kende verdi av disse ogs? ?kte risikoen for prostatakreft.
Arbeidet med ? studere kreft blant brannkonstabler i Norge begynte for om lag ti ?r siden og ble startet av Kreftregisteret som ledet arbeidet med ? etablere kohorten og publisere en rekke artikler basert p? dette dataen. N? jobber Marjerrison og andre forskere ved EpiStat-gruppa ved Avdeling for biostatistikk, UiO, og Kreftregisteret, en del av Folkehelseinstituttet, med ? ferdigstille en rapport som sammenfatter studiene som har blitt utf?rt de siste ti ?rene.
Rapporten vil bli presentert p? et eget seminar hos Kreftforeningen 18. mars 2025.
Studien er finansiert av Stiftelsen Dam, Kreftforeningen, Brannmenn mot kreft, Fagforbundet, Maskinistforbundet og Brannforbundet i Delta.