For femti ?r siden var det ingen klasseforskjell i Norge med hensyn til hvem som benyttet stemmeretten. I dag er det langt st?rre sjanse for at du blir sittende hjemme om du kommer fra arbeiderklassen enn om du er fra den s?kalte middelklassen. Forskjellen utgj?r ti prosentpoeng.??
Disse sosiale ulikhetene bekymrer Peter Egge Langs?ther som st?r bak studien "Working class demobilization in a social democratic welfare state", som er under publisering. Han er statsviter og klasse- og valgforsker ved Universitetet i Oslo.
– Dersom forskjellene fortsetter ? ?ke vil vi i Norge f? noen grupper som permanent opplever at systemet ikke fungerer for dem. De melder seg ut av det demokratiske systemet og det f?r negative konsekvenser for m?ten demokratiet fungerer p?, sier Langs?ther.
Han mener at sm? forskjeller ikke er noe ? rope varsku over. Det er om forskjellene ?ker over tid at vi skal v?re p? vakt. Og vi er p? vei dit,
Valgforsker Johannes Bergh er enig. Han er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder for stortingsvalgunders?kelsen samme sted.
– N?r enkelte grupper st?r utenfor og lar v?re ? stemme blir de jo ikke representert i politikken. Da f?r heller ikke politikerne noe insentiv til ? ta hensyn til dem. Det kan f?re til at det politiske systemet mister legitimitet, fordi de ikke representerer alle.
Bergh frykter at tilliten til politikken i den tradisjonelle arbeiderklassen blir svekket over tid med mange mulige negative konsekvenser.
– Om bestemte sosiale grupper slutter ? stemme har vi et demokratisk problem. ? st? over et valg eller ? bare stemme av og til, er ikke n?dvendigvis en katastrofe for demokratiet. Men systematiske skjevheter er problematiske, s?rlig hvis de vedvarer, fastsl?r han.
Denne teksten er basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller?egne nettsider.
Arbeiderklasse - lite spesialisert, lett ? overv?ke
Peter Egge Langs?ther mener at hvem som faller inn under det vi kaller arbeiderklasse er noks? likt som for femti ?r siden.
– Det er personer med lav ?konomisk og kulturell kapital, som gjerne har en type arbeidskontrakt med lite spesialisert kompetanse og som ogs? er lette ? overv?ke av arbeidsgiver. Det kan for eksempel v?re en renholdsarbeider, som kan erstattes og som gj?r et type arbeid du ikke trenger ikke fem ?rs utdanning for ? gjennomf?re, sier han.
Middelklassen er h?yere utdanning og har mer ?konomisk og kulturell kapital og oftere en friere stilling, if?lge klasse- og ulikhetsforskeren.
Til tross for at arbeiderklassebegrepet ikke er sterkt endret, peker Johannes Bergh p? at vil lever i en helt annen tid enn p? 1950- og 60-tallet.
Frp - et parti for arbeiderklassen
– Den gangen var politisk mobilisering n?rt knyttet til sosial klasse. Arbeiderpartiet og arbeiderklassen hadde et politisk prosjekt som handlet om ? styrke arbeidernes rettigheter og bygge landet etter krigen. Det ? tilh?re arbeiderklassen og det ? v?re politisk mobilisert hang veldig n?rt sammen. Slik er det ikke lenger, sier valgforskeren.
– P? 60-tallet hadde langt flere fra arbeiderklassen tilh?righet i en sosial gruppe, en fagforening eller en arbeidersportsklubb, og s? leste man Arbeiderbladet, sier Peter Egge Lang?ther. ?
Han har to hypoteser for hvorfor det n? er langt mer oppsplittet:
- Det har blitt mer individualisering som har bidratt til at arbeiderklassen ikke lenger mobiliseres p? samme m?te.
- Partiene har forandret seg p? en m?te som gj?r at de i mindre grad representerer arbeiderklassen p? ulike vis.
Han holder en knapp p? den siste hypotesen.
Johannes Bergh legger til at samfunnet har endret seg mye. Mens politikken p? 60-tallet handlet mye om ?konomiske sp?rsm?l og fordeling av ressurser i samfunnet, er politikken i dag mer saksbasert p? temaer som klima og milj?, likestilling mellom minoritetsgrupper og majoritet og liknende.
– Mens arbeiderklassen hadde en helt entydig politisk plassering for femti ?r siden, er det mer splittelse i dag, s?rlig om disse sp?rsm?lene. Det jo gj?r at mange som tilh?rer arbeiderklassen, ogs? stemmer p? Frp. Det samme ser man i andre europeiske land, og ikke minst i USA, hvor arbeiderklassen st?tter opp om det man kan kalle h?yrepopulistiske partier.
Ogs? innvandrerbefolkningen stemmer mindre
Petter Egge Langs?ther sier at det har v?rt en slags parallell utvikling mellom klasse og innvandring i Norge. I begynnelsen, da vi fikk innvandrere til Norge, var det flere av innvandrerbefolkningen som stemte enn hva de gj?r i dag.
– B?de arbeiderklassen og innvandrerbefolkningen har hatt en reduksjon i valgdeltakelse og en ?kende polarisering?– til dels av de samme grunnene. Noe av det er knyttet til i hvilken grad partiene mobiliserer og appellerer til disse gruppene, og om det finnes ett parti som tydelig anses ? v?re partiet for den gruppen, sier Langs?ther.
Han understreker at innvandrerbefolkningen selvsagt er sammensatt, men at det likevel er en stor grad av overlapp mellom arbeiderklasse og innvandrere som gruppe.
– Det er jo en viss overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere i arbeiderklassen, sier Langs?ther.
– Det som kanskje s?rlig er bekymringsfullt der, er jo at etterkommerne, alts? de som er f?dt i Norge, ogs? har veldig lav deltakelse. Og det er strider litt mot det man kunne forvente. Dette er jo en gruppe som gj?r det veldig bra p? mange omr?der i samfunnet. De tar gjerne h?yere utdanning, lykkes ?konomisk f?r jobb og kommer jo s?nn sett ut av arbeiderklassen, sier Johannes Bergh.
Han omtaler dette som et slags integreringsparadoks.
– Vi har en gruppe som lykkes veldig godt i den ?konomiske sf?ren, men ikke s? godt n?r det gjelder politikk, og kanskje heller ikke p? andre m?l p? sosial integrering, sier Bergh.
M? gj?re politikken relevant
B?de han og Peter Egge Langs?ther mener at partiene her b?r vite sin bes?kelsestid og n? ut til de gruppene som n? i stadig st?rre grad blir sittende hjemme p? valgdagen.
– P? et overordnet plan handler det om ? gj?re politikken relevant, slik at disse gruppene f?ler at politikken handler om ting de er opptatt av og saker de synes er viktige. Det som tross alt avgj?r aller mest om du stemmer eller ikke, er jo om du f?ler at det er noe poeng, om du har noe interesse av det som foreg?r i valget, om du f?ler at det betyr noe hvem som blir valgt, sier Peter Egge Langs?ther.
Lytt til Universitetspodden: Stortingsvalget: Et demokratisk problem n?r arbeiderklassen slutter ? stemme
Denne teksten er basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller?egne nettsider.