– Utviklingen i USA bekymrer meg aller mest, sier Carl Henrik Knutsen?professor i statsvitenskap, demokratiforsker og vinner av 澳门葡京手机版app下载sprisen ved Universitetet i Oslo.
– USA er et stort land med mange innbyggere. Det har lenge v?rt et veletablert demokrati, men er n? under voldsomt press. USA er p? full fart til ? bli et autorit?rt regime, sier demokratiforskeren.
At USA er en ?konomisk og milit?r stormakt, som tidligere var en p?driver for demokratiutvikling langt utenfor sine egne landegrenser, gj?r Carl Henrik Knutsen ekstra bekymret.
– Hvis demokratiet i USA ryker, kan det f? store konsekvenser for demokratiet i mange andre land, sier han.
Han er forel?pig ikke bekymret for demokratiutviklingen i Norge, men mener vi m? v?re p? vakt og ikke ta demokratiet for gitt – i hvert fall ikke p? lenger sikt.
– Er det ett land som har gode forutsetninger for ? holde p? demokratiet, s? er det Norge. ? skusle bort det norske demokratiet skal godt gj?res, i hvert fall p? kort eller mellomlang sikt.
Denne teksten er?basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller?egne nettsider.
Sterke autorit?re trender
Sirianne Dahlum, ogs? demokratiforsker, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og vinner av prisen for yngre forskere ved samme institusjon, er ogs? bekymret for retningen verden tar.
– I alle de st?rste stormaktene i dag ser vi sterke autorit?re trender. I tillegg til at USA utvikler seg mot et autokrati, har Russland blitt enda mer autorit?rt enn det det allerede var. Det samme gjelder Kina.
Dahlum p?peker at disse stormaktene bruker betydelig ressurser p? ? fremme autokratisk tankegods og p? ? underminere demokrati og demokratiske verdier i hele verden.
Hvilken effekt dette vil ha p? demokratier og p? innbyggere i demokratiske land, som hele tiden blir eksponert for denne autorit?re propagandaen, bekymrer henne.
Tidligere skjedde oftest overgangen fra demokrati til diktatur i form av statskupp. I dag bygges demokratiene ned innenfra, som i USA under Trump.
– Dette er skummelt fordi det er litt vanskeligere ? vite n?r det skjer. Et statskupp merker du. Mens disse prosessene kan v?re glidende og vanskelige ? sette fingeren p?, sier Carl Henrik Knutsen.
Kan holde p? en demokratisk fasade
En fordel for Trump og andre ledere med autorit?re ambisjoner og som er valgt gjennom valg, er at de kan trekke p? en slags demokratisk legitimitet: de er tross alt valgt av vanlige folk som ?nsker ? ha dem som ledere.
– De kan beholde en slags demokratisk fasade, mens de i praksis bygger ned de demokratiske institusjonene Og dette kan skje uten protester, fordi mange tenker at som demokratisk valgte ledere s? m? de jo v?re i sin rett, sier Sirianne Dahlum.
B?de hun og Carl Henrik Knutsen understreker at demokratiet fortsatt sk?rer h?yt p? sp?rreunders?kelser, som det absolutt foretrukne styringssettet. Demokratiet er rett og slett popul?rt. Samtidig ser de tendenser til at den demokratiske refleksen ikke er s? sterk som tidligere – heller ikke her p? berget.
– Om din favorittpolitiker f?rer en innvandringspolitikk, skattepolitikk eller milj?politikk du liker, ser du kanskje gjennom fingrene med at den samme politikeren i andre sammenhenger opptrer udemokratisk, sier Knutsen.
Unge menn trekkes mot de som lover ? levere
B?de han og Sirianne Dahlum understreker at mange nordmenn er villige til ? forsvare demokratiet og straffe politiske kandidater som bryter demokratiske prinsipper. Men samtidig er det mange som ikke er det; s?rlig i yngre velgergrupper og s?rlig blant unge menn i aldersgruppen 18-25 ?r.
Sirianne Dahlum ser dette i sammenheng med en oppfatning en del unge menn har om at autorit?re ledere – for eksempel h?yrepopulistiske ledere – kan levere p? politikkomr?der de selv virkelig bryr seg om. Det kan v?re innvandring eller ?konomisk vekst, eller kulturpolitikk og verdipolitikk.
– Mange unge menn i Norge trekkes mot litt mer konservative verdier. Kanskje tenker de ogs? at disse autorit?re lederne er i bedre stand til ? forsvare en litt mer konservativ kultur og ideologi, sier Dahlum og viser til liknende tendenser i Polen og Ungarn.
Hun og Knutsen har sammen med andre demokratiforskere gjennom et st?rre forskningsprosjekt tatt for seg innvendinger mot demokratiet, historisk sett og i dag. Der studerer de blant annet p? hvilke argumenter som f?res for at diktaturer er bedre enn demokrati, og hvilke slike argumenter som har bredere appell.
– Ofte bunner det i en tanke om at diktaturet kanskje er mer effektivt, og diktaturet kan levere p? viktige politikkomr?der. Det er en seiglivet myte at autorit?re ledere kan komme inn og fikse ?konomien og samfunnet, sier Dahlum, som understreker at noen diktaturer vil kunne levere betydelig ?konomisk vekst.
– Men i snitt ser vi at sannsynligheten er h?yere for bedre velstand og h?yere levek?r hvis du bor i et demokrati, presiserer hun.
R?kte demokratiet mens det er solid
Som demokratiforskere vil de f?lge n?ye med de n?rmeste ?rene.
– Det blir s?rlig viktig ? f?lge med p? om demokratier klarer ? fornye seg. Man m? se p? institusjonssiden, lovverk, mulige smutthull og s?re punkter, sier Carl Henrik Knutsen.
Han understreker at det er viktig at vi gj?r dette i Norge mens demokratiet er sterkt og solid, i god tid f?r man f?r det han kaller en ?Trump-type-utfordring?. Da kan det v?re for sent, siden sikring av demokratiet kan bli ansett som et partipolitisk sp?rsm?l.
– Jeg kommer til ? f?lge ekstra godt med p? de demokratiske normene og se p? vanlige innbyggere og hvor forpliktet og opptatt de er av demokratiet. Jeg vil ogs? se p? hvor gode vi er til ? fange opp og forst? det som skjer, og reagere p? brudd med demokratiske prinsipper, sier Sirianne Dahlum.
Hun understreker at det blir spesielt viktig ? f?lge godt med p? elitenes adferd– selv p? sm? avvik fra demokratiske normer og idealer, siden den udemokratiske prosessen nettopp skjer skritt for skritt, nesten umerkelig. Da gjelder det ? v?re v?ken.
Lytt til podkasten:?Demokratiet i fare: Hvorfor roper ingen varsko?
Denne teksten er?basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller?egne nettsider.