Alle skoler i Norge tok i bruk nye l?replaner fra h?sten 2020. Med ?kt vekt p? dybdel?ring, skolefagenes kjerneelementer og arbeid med noen tverrfaglige temaer, var tanken at elevene skal bli bedre i stand til ? mestre en uforutsigbar framtid og leve meningsfulle liv.?De tverrfaglige temaene som ble innf?rt var folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og b?rekraftig utvikling. Og i stedet for ? l?re fragmenterte fakta, skulle elevene f? en dyp og helhetlig forst?else i fagene, kunne bruke sin kunnskap i nye situasjoner og l?se komplekse problemer. Skolen skulle legge til rette for at elevene fikk mer tid til ? utforske og g? i dybden p? fagstoffet, tilby varierte aktiviteter og fokusere p? sammenhenger mellom begreper, fag og fagomr?der.
Hva sier elevene og l?rerne n??
Med oppdag fra Utdanningsdirektoratet har forskere ved UiO unders?kt om fagfornyelsen har p?virket niendeklassingers l?ring, motivasjon og trivsel. I tillegg har de unders?kt l?rernes erfaringer med de nye l?replanene og om de har endret sin undervisning.?Denne unders?kelsen er en del av evalueringen EVA2020.
Sagt med andre ord: Er v?re 16 ?ringer bedre rustet for framtiden takket v?re den nye l?replanen?
For ? finne ut av dette brukte forskerne blant annet en sp?rreunders?kelse til b?de elever og l?rere. Den ble gjennomf?rt fire ganger i perioden 2020–2023. Nesten 8000 elever og 1500 l?rere fra hele Norge var med. Forskerne koblet ogs? resultatene til ulike register, slik at familiebakgrunn, grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale pr?ver i norsk og matematikk kunne tas med i beregningene.
Sp?rsm?lene til elevene handlet om:
- Opplevelse av skolen og l?ringsmilj?et
- Trivsel og motivasjon
- Elevenes tiln?rming til l?ring
- Kunnskap og holdninger knyttet til de tverrfaglige temaene
Sp?rsm?lene ti l?rerne handlet om:
- Undervisningsmetoder
- Erfaringer med den nye l?replanen
- Organisering av undervisningen av de tverrfaglige temaene
- Hvordan ?ke kvaliteten p? undervisningen i de tverrfaglige temaene
- Behov for etterutdanning
L?ring: L?rerne gj?r som de skal, men elevene merker ingen forskjell
Forskerne ser at l?rerne n? legger opp undervisningen annerledes enn f?r.
Christian Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO ledet forskningsarbeidet. Han sl?r fast at l?rerne i stor grad har gjort som de har blitt bedt om:
– Vi ser at l?rerne f?lger opp intensjonene i den nye l?replanen og tilpasser sin undervisning etter det. De har st?rre fokus p? ? tilrettelegge for dybdel?ring, kritisk tenkning og elevenes ?-l?re-?-l?re ferdigheter, De vektlegger ogs? i stor grad elevenes egen utvikling i sine tilbakemeldinger til elevene. Tanken med de nye l?replanene var jo ogs? at elevene skulle motiveres mer. Skolene skal n? fokusere p? ? fremme elevenes motivasjon, holdninger og l?ringsstrategier, og legge grunnlaget for l?ring hele livet. Har elevene selve merket noen forskjell?
澳门葡京手机版app下载sfunnene viser dessverre at elevene i begrenset grad opplever at l?restoffet som interessant eller engasjerende. Mange elever er ogs? relativt strategiske i skolearbeidet. De velger ? lese til pr?ven, og velger bort det som de vet at de ikke testes p?. ?Gutter gj?r dette i noe st?rre grad enn jenter.
Tanken med ? innf?re reformen handlet mye om at skolen skulle bidra til at elevene reflekterer over sin egen l?ring, forst?r sine egne l?ringsprosesser og tilegner seg kunnskap mer selvstendig. Men hvis elevene bare fokuserer p? det som kommer p? neste pr?ve, s? har vi ikke lykkes med implementeringen av dybdel?ring, sier Brandmo.
For ? lyktes bedre mener forskerne at disse tre omr?dene m? vektlegges framover:
- Bruk av varierte vurderingsformer. Mange elever er sv?rt strategiske, og legger kun ned innsatsen p? omr?der de blir formelt vurdert i. Derfor b?r l?rerne v?re like strategiske n?r de velger hva som skal telle med i den formelle vurderingen, og n?r de elevene skal vurderes.
- Knytte vurderingsformene til l?ringsaktiviteter som kan fremme engasjement og dybdel?ring. Ved ? kombinere vurdering med engasjerende l?ringsaktiviteter vil man sannsynligvis ogs? kunne fremme l?ring for de elevene som kun har m?l om ? lykkes p? neste pr?ve.
- Kritisk tenkning og kildekritikk. Det kan se ut som at elevene bare av og til bruker ulike strategier for ? vurdere om informasjon de finner p? nett er troverdig eller sann. Elevene har tilgang til et mylder av kunnskapskilder og bruken av KI har eksplodert. ?Derfor er utvikling av kildekritiske ferdigheter alfa og omega i dagens skole. Nye medie- og kommunikasjonsformer stiller ogs? krav til at l?rerne tilpasser undervisningen om kildekritikk til disse. ?
I tillegg anbefaler forskerne at videre forskning ogs? rettes mot ? utvikle m?lemetoder for elevenes metakognitive ferdigheter
– ?I v?r studie har vi m?lt elevenes metakognitive bevissthet, det vil si deres kunnskap og bevissthet om egen tenkning, l?ringsprosesser og strategier, forteller Brandmo.
Brandmo presiserer at det en forskjell p? ? ?vite om noe? og ? ?kunne utf?re noe?:
– Det er f?rst n?r vi har gode m?linger for metakognitive ferdigheter at vi kan si noe om elevenes reelle l?re-?-l?re-kompetanse.
Mestringsfokus istedenfor prestasjonsfokus gir bedre trivsel
L?rerne forteller at de prioriterer et mestringsfokusert klassemilj? der fokuset f?rst og fremst ligger p? elevens egen utvikling og ikke p? skoleprestasjoner alene, eller p? sammenligning med medelever. Fra tidligere forskning vet forskerne at dette er en type klassemilj? som de fleste elever opplever som positivt uavhengig av eget mestringsniv?.
I matematikk konkluderer de fleste elevene med at de opplever et mestringsfokusert l?ringsklima som er positivt for egen trivsel.?
– ?Allikevel er det noen elever som opplever klassemilj?et som utrygt og som sannsynligvis unng?r noen l?ringssituasjoner fordi de frykter for a dumme seg ut. Dette er det viktig at l?rerne er obs p?, og at de jobber med ? skape trygt l?ringsmilj? med aksept for forskjellighet, presiserer Brandmo.
Livsmestringsfokus har f?rt til mer kunnskap om egen helse
Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring har gitt en positiv utvikling i elevenes l?ring om mentalt helsefremmende tiltak p? skolen. I tillegg har de ?kt kunnskap om strategier for ? h?ndtere utfordringer i skolehverdagen.
Professor Gunnar Bj?rnebekk ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO var ogs? med i forskningsarbeidet. Han har en bakgrunn i b?de pedagogikk og psykologi og mener at disse funnene er gledelige.?
– De fleste elever opplever at de har relativt h?y innflytelse p? eget liv og egen livssituasjon, og det er sv?rt positivt, sier Bj?rnebekk.
Samtidig ser Bj?rnebekk at resultatene viser et behov for undervisning og aktiviteter som fokuserer mer spesifikt p? jentenes utfordringer og opplevelser, slik at de f?r st?rre mulighet til ? oppleve seg som akt?rer i eget liv. Det er viktig ? skape et inkluderende l?ringsmilj? der begge kj?nn kan uttrykke sine synspunkter og delta aktivt i diskusjoner om emner som p?virker dem, slik at de styrker sin kunnskap om mental helse.
– Vi ser tydelige kj?nnsforskjeller n?r elevene svarer p? om de opplever ? v?re akt?r i eget liv og om de l?rer om mental helse p? skolen. Jentene opplever dette i mye mindre grad enn guttene, understreker Bj?rnebekk.
N?r forskerne spurte l?rerne kom det fram at de syntes det var utfordrende ? integrere temaet folkehelse og livsmestring i undervisningen.
Mange elever er pessimistiske i troen p? at de kan gj?re en forskjell for et mer b?rekraftig samfunn
Etter at det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap og B?rekraftig utvikling har kommet inn i skolen, ser forskerne en tendens til en synkende tro p? at de kan forandre verden til et bedre sted.
Mari Vaage Wang, f?rsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiO, og med en bakgrunn i psykologi reflekterer litt over disse funnene:
– ?Hvorvidt dette er en effekt av innf?ringen av nye l?replaner eller at elevene er mer utsatt n? enn f?r hvor ungdommen mates med dystre fremtidsbilder i media, kan vi ikke svare p?. Men vi kan si at det kanskje ikke var et overraskende funn, siden verden st?r ovenfor store samfunnsmessige utfordringer, og utfordringene er tett p? egen virkelighet. Vi tenker at denne pessimismen speiler en generell str?mning i samfunnet som skolen i begrenset grad har greid ? p?virke.
N?r det gjelder demokrati og medborgerskap s? viser resultatene at jentene er mer positive enn guttene til ? lytte til andres synspunkter, vise respekt og anerkjenne andres rett til egne meninger.
Forskerne mener at det er en god idé ? videreutvikle de tverrfaglige temaene og bruke undervisningsmetoder som kan treffe b?de jenter og gutter.
Hverken jentene eller guttene var noe s?rlig positive til a delta i lovlige og ulovlige aksjoner for eller mot et tema de mener er av stor betydning for samfunnet.
I hovedsak viser resultatene at l?rerne er sv?rt positive til de tverrfaglige temaene og at underviser i de p? mange ulike m?ter. Her skilte matematikkl?rerne seg utved at de er mer negative til de tverrfaglige temaene i enn de ?vrige l?rerne
Hva med de elever som presterer svakere i skolen?
Rolf Vegar Olsen, professor og instituttleder ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO var tilknyttet CEMO - Senter for pedagogiske m?linger n?r studien ble gjennomf?rt. Han mener at forskningsfunnene er unike:
– Siden studien er landsomfattende og kvantitativ gir den et godt bilde av ?st?a i Norge?. Vi kan alts? beskrive hvordan skolen har v?rt i endring i de f?rste fem ?rene med nye l?replaner.
Olsen p?peker at det er noen viktige unntak:
– ?Dette er en unders?kelse som er rigget for ? si noe om trender for gjennomsnittseleven. Det er derfor viktige undergrupper som vi ikke kan konkludere for mye om, blant annet elever med svake skoleprestasjoner. Det er viktig at vi framover finner andre m?ter ? fange ogs? disse elevenes opplevelser p?. Deres stemme er uhyre viktig ? f? med seg, hvis vi skal lyktes med ? skape en inkluderende skole for alle.
Dybdel?ring, kritisk tenking og tverrfaglig begrepsforst?else krever en viss kognitiv utholdenhet. Sagt med andre ord: det gjelder ? greie ? holde fokus og innsats oppe over lange perioder uten ? miste konsentrasjonen. I denne studien ser forskerne at det er en tydelig sammenheng mellom det ? sette pris p? slikt hardt tankearbeid og karakterer i fag senere i skolel?pet.
– ?Dette er jo ikke et overraskende funn, men det er likevel en p?minnelse om at vi m? ha en skolehverdag som treffer bredt med varierte undervisnings- og vurderingspraksiser. Skolen skal bidra til ? utvikle nysgjerrighet, skaperglede og mestring for alle. Vi b?r derfor framover ha en oppmerksomhet om at grunnskolen skal forberede elevene til et bredt spekter av livsl?p som involverer b?de hode, hjerte og hender, avslutter Olsen.
Kilder
- Christian Brandmo, Mari Vaage Wang, Rolf Vegar Olsen, Gunnar Bj?rnebekk og Jon Hellerud ?istad (2005): L?ring, motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen. Funn fra sp?rreunders?kelsen til elever p? 9. trinn og l?rere i ungdomsskolen. Prosjekt: Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020). Rapport nr. 9. Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
- Kunnskapsl?ftet 2020 – hvorfor har vi f?tt nye l?replaner? (udir.no)
- NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser?(Regjeringen.no)
Les ogs?
- Sluttrapport for kvantitativ del i EVA2020-prosjektet. Fire ?r med dybdel?ring, trivsel og tverrfaglige temaer med fagfornyelsen (udir.no)
- L?rerne jobber med dybdel?ring, men elevene pugger fortsatt til pr?ver (utadnningsnytt.no)
Velkommen p? skolefrukost!
Skolefrokost: Motivasjon og mening for elever i en fagfornyet skole