Psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo Merete Glenne ?ie har jobbet som nevropsykolog og forsker med s?kelys p? diagnosene ADHD, autisme og schizofreni i over 30 ?r. De siste ?rene har hun s?rlig konsentrert seg om ADHD.
P? en konferanse p? Lillehammer 7. november oppsummerer ?ie og forskerkollegaer fra blant annet Universitetet i Oslo, Sykehuset Innlandet, og Universitetet i Innlandet egen forskning p? nevroutviklingsforstyrrelser de siste ti ?rene.
P? konferansen presenteres resultater fra LINEUP-studien ved Psykologisk institutt (PSI), som unders?ker hvordan barn og ungdom med nevroutviklingsforstyrrelser utvikler seg inn i ung voksen alder.
?ie startet prosjektet ved Sykehuset Innlandet i 2008, og forskerne har blant annet fulgt barn og unge pasienter ved BUP i ti ?r for ? se p? hvordan det g?r med dem over tid.
Vansker kan fort vedvare
Et hovedfunn er at eksekutive vansker vedvarer og predikerer psykisk uhelse i ung voksen alder. Eksekutive vansker handler om kognitive funksjoner som blant annet styrer planlegging, organisering, probleml?sning, f?lelsesregulering og igangsetting av oppgaver.
– De eksekutive funksjonene er avgj?rende for ? h?ndtere hverdagslige oppgaver og utfordringer, understreker psykologiprofessoren. Hun viser til en nyere norsk studie som finner at barn med ADHD som f?r medisiner, oppn?r noe bedre resultater p? nasjonale pr?ver enn barn med ADHD som ikke f?r medisiner.?
Forskjellen er imidlertid liten, if?lge ?ie, og funnene tyder p? at medisinering alene ikke i stor grad bedrer skoleprestasjoner. Forskerne understreker at andre st?ttetiltak i skolen og hjemme ogs? er n?dvendige for ? fremme l?ring og fungering hos barn med ADHD.
Trening s?rlig rettet mot unge
Viktigheten av eksekutive funksjoner ved ADHD, og behovet for flere ikke-medikamentelle behandlingstiltak, inspirerte ?ie og kollegaer til ? starte et nytt forskningsprosjekt for ? bedre evnen til funksjoner som konsentrasjon og impulsregulering hos ungdom med ADHD.
Den p?g?ende studien presenteres ogs? p? konferansen p? Lillehammer. I studien evalueres et treningsprogram for ungdom med ADHD, der de m?tes i grupper og l?rer teknikker for ? ?ve opp bedre kontroll over oppmerksomheten sin (Goal Management Training - GMT).
Tilsvarende treningsprogrammer har tidligere vist lovende resultater hos voksne med ADHD, men ?ies og kollegaenes studie er den f?rste der et tilsvarende treningsopplegg rettes mot ungdom med ADHD. Hovedresultatet planlegges ? publiseres i 2026, og forskerne vil om kort tid starte ? analysere dataene.
L?rer ? stoppe litt opp
116 unge i alderen 12-18 ?r er med i studien. Halvparten av dem har f?tt standard behandling av BUP pluss GMT i gruppe. GMT fokuserer p? ? utvikle ferdigheter for m?lsetting, planlegging, selvmonitorering for ? hjelpe de som deltar med ? oppn? konkrete m?l og h?ndtere dagliglivets krav. Den andre halvparten som deltar, f?r standard oppf?lging av BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).
– Mye handler om ? l?re seg ? stoppe opp litt n?r man sporer av hva man egentlig skulle, tenke seg om og s? ? komme p? sporet igjen, forteller ?ie. Strategitreningen l?rer blant annet deltakerne teknikker for ? observere og kompensere hva som skjer n?r de "faller ut", sier ?ie.
Hun understreker at dette er en behandling som kan brukes i tillegg til medikamenter og annen behandling.
Etablere gode rutiner mens hjernen utvikles
Som spesialist i nevropsykologi er ?ie s?rlig opptatt av ? n? personer med ADHD mens de er unge. Eksekutive funksjoner utvikles gradvis og modnes mye i l?pet av barndommen og ungdoms?rene.
– Vi h?per at strategitrening i ung alder kan gj?re disse ferdighetene mer naturlige og integrerte i hjernens m?te ? fungere p?. Dette vil ruste barn og unge med ADHD til ? h?ndtere utfordringer b?de p? skole og i hverdagslivet, samtidig som vi tror at det kan ha positive effekter som varer gjennom hele livet, forklarer ?ie.
Hun understreker at mye tyder p? at strategitrening kan v?re nyttig for mange, ikke bare for personer med ADHD. Mange av de utfordringene som personer med ADHD m?ter, er forhold som ogs? mange andre kan relatere seg til.
I l?pet av det siste ti?ret har antall ADHD diagnoser for blant barn og unge i Norge ?kt betydelig.
– Vi har ingen sikre svar p? hva ?kningen i diagnoser skyldes, sier ?ie.
En av flere mulige forklaringer hun fremhever, er at de nyeste retningslinjene for diagnostisering av ADHD, DSM-V, som n? anvendes i Norge, senker terskelen for ? f? diagnosen. Blant annet var det tidligere krav om at ADHD-symptomer m?tte v?re til stede f?r barnet fylte sju ?r, mens denne alderen n? er hevet til tolv ?r. En annen forklaring kan v?re at det er ?kt kunnskap om ADHD-symptomer i samfunnet.
Behov for mer fokus p? hverdagsfunksjon etter diagnostisering
If?lge Folkehelseinstituttet var det i perioden 2010-2022 89.371 barn og unge i alderen 2-30 ?r som fikk en ADHD-diagnose, som tilsvarer 4,75 prosent av befolkningen i aldersgruppen.
– Mye tid brukes ofte p? utredning, som er viktig, men jeg undres over om dette st?r i samsvar med den mer begrensede tiden som gjerne brukes p? behandling og ? f?lge opp om behandlingen virker, sier ?ie.
Psykologiprofessoren mener det er avgj?rende ? gi barn og unge med ADHD de verkt?yene de trenger for ? utvikle effektive strategier for ? h?ndtere hverdagsutfordringer. Hun og kollegaene i forskningsgruppen ser derfor fram til ? f? resultatene fra eget prosjekt om strategitrening og hva de vil vise.
