– I avhandlingen fokuserer vi p? spesifikke mentale prosesser, som vi kaller eksekutive funksjoner, og rollen de spiller i ? gjennomf?re valg for ? opprettholde en god munnhelse, sier Adam.
Hvorfor handler noen pasienter kanskje kontraintuitivt? Hvor ofte pusser vi tenner eller bruker tanntr?d sammenlignet med hvor ofte vi ?nsker ? gj?re det? Sp?rsm?lene f?rte til at han unders?kte hva som p?virker atferden deres.
Adam Austin Rogers er universitetslektor ved avdeling for tannpleievitenskap og bakgrunnen derfra og fra atferdsfag, har bidratt til at interessen hans ble vekket.
– Motivasjon er en av de store drivkreftene v?re, if?lge den brede psykologiske faglitteraturen, sier Adam.
– Hvilken verdi ser vi i atferden? Hvilken bel?nning gir det meg? Disse sp?rsm?lene representerer en typisk tiln?rming til motivasjon, men vi unders?kte ogs? v?r evne til ? omgj?re motivasjon til handling. Vi fors?kte ogs? ? teste en intervensjon som var rettet mot ? trene deltakere i ferdigheter som gjelder eksekutive funksjoner, for ? se om det kunne ha en effekt, fortsetter Rogers.
Innflytelse fra atferdsfag og helsepsykologi
– Denne studien er basert p? at vi har sett p? tidligere forskning som har tatt for seg dette temaet innen generell helse og vi vil bygge videre p? det.
Og Adam fortsetter – hvilken rolle spiller hjernen i ? omgj?re v?re planer til handling?
Eksekutive funksjoner, de hjerneprosessene man bevisst bruker for ? styre tanker og atferd, har ikke f?tt oppmerksomhet n?r det gjelder vaner knyttet til munnhelse. Til tross for at disse mentale prosessene er viet mye oppmerksomhet i forbindelse med helsevaner som f.eks. har med spiseatferd og fysisk aktivitet ? gj?re.
Gjennomgang av faglitteraturen
I den f?rste studien gjorde de en systematisk gjennomgang av faglitteraturen. De s? p? hva som har v?rt de generelle temaene n?r det gjelder generell kognitiv kontroll, det betyr at vi bruker hjernen til ? kontrollere oppf?rselen v?r i forbindelse med munnhygiene. Selv om f? studier har sett p? eksekutive funksjoner, har flere sett p? oppfattet selvkontroll eller kontroll over egne handlinger.
– Det vi fant, var at det definitivt er en forbindelse mellom prosessene for selvkontroll og munnhygiene atferd, spesielt n?r det gjelder bruk av tanntr?d, forteller Rogers.
– Vi studerte ogs? om pasientene hadde samme atferd for ? pusse tennene, men den forbindelsen var ikke der.
– Gjennomgangen av faglitteraturen var informativ. Den viste oss at disse prosessene kanskje er mer knyttet til atferd som har mindre med vaner ? gj?re, og er vanskeligere ? gjennomf?re. Et st?rre krav til selvkontroll skjer ogs? n?r vi ser mindre av en umiddelbar bel?nning, som f.eks. den friske pusten du opplever at du f?r ved ? bruke tannb?rste og tannpasta.
– S? vi utf?rte en rekke studier/tester som skulle finne ut mer om eksekutive funksjoner og se spesifikt p? atferd knyttet til bruk av tanntr?d.
? gj?re intensjon til handling
– Vi fant at eksekutive funksjoner modererer det ? omgj?re intensjonen til ? bruke tanntr?d, til at du faktisk gj?r det, forteller Adam.
– Det betyr at n?r du er mer motivert, forventer vi at du bruker tanntr?d oftere. Men hvor mye motivasjon og bruk av tanntr?d som matchet, var avhengig av de eksekutive funksjonene og hvordan de er disponert i individet.
S? hvis du sk?rer h?yt p? eksekutive funksjoner, er det st?rre sannsynlighet for at intensjonene matcher atferden din. Men n?r det er lavere sk?r, matcher de ikke i like stor grad. Det tyder p? at eksekutive funksjoner bidrar til ? omgj?re hensikter til handling.
– Og vi fant at funksjoner knyttet til f?lelseskontroll og veksling mellom ulike oppgaver var relevante.
– F?lelseskontroll inneb?rer v?r evne til ? redusere f?lelser som vi kjenner i ?yeblikket, eller i det minste hindre dem fra ? p?virke tankeprosessene og atferden v?r. Vi er utstyrt med ulike mentale egenskaper, og det vi tror skjer, er at selvforsvar eller beskyttelsesmekanismer bidrar til at vi kan bli negative til ? utvide de mentale ressursene. S? hvis vi er slitne, f?ler vi det negativt, hvis vi blir konfrontert med ny atferd. Vi f?ler liten/ingen interesse eller nerv?sitet ved ? utf?re den. Og det skjer kanskje ved bruk av tanntr?d. Og derfor kan f?lelseskontroll spille en rolle i ? regulere disse f?lelsene, slik at man faktisk kan utf?re den handlingen.
– ? endre oppgaver er en annen funksjon som er knyttet til evnen til ? bryte rutinene bevisst, som ikke er s? enkelt.
– Hvis vi for eksempel f?r r?d om ? drikke vann istedenfor kaffe, s? kan avgj?relsen om ? drikke vann v?re avhengig av hvor vanemessig kaffedrikkingen er, men ogs? hvor sterk oppgaveveksling-funksjonen er.
– S? disse funnene responderte med det vi trodde da vi startet studien, og viser at de eksekutive funksjonene sannsynligvis ?spiller en rolle, noe som kan utforskes videre.
Videointervensjon for ? endre atferd blant unge voksne
Rogers brukte videointervensjon ogs? som metode. Videointervensjonen var rettet mot kontroll av f?lelser. Tanken var ? f? dette til ? passe inn som en del som kan st?tte det forebyggende arbeidet tannpleiere gj?r for ? endre atferd.
Studien fokuserte spesielt p? unge voksne, og de 澳门葡京手机版app下载et med SiOs studentklinikk for tannbehandling p? Blindern. Deltakerne var unge voksne, som er i en fase der de n? er mer uavhengige i sine avgj?relser n?r det gjelder helsesp?rsm?l. De opptrer mer selvstendig i denne gruppen, enn n?r du har en familie rundt deg som formaner deg om ? huske og pusse tennene.
– Intervensjonsmodellen var ? ha et kort, digitalt nettprogram, forteller Adam.
– Vi laget en serie filmer som oppmuntret til oppmerksomhetstrening (mindfulness), en praksis som er i fokus ellers i samfunnet, ogs?. Denne praksisen er knyttet til st?rre f?lelsesmessig kontroll, og til st?rre kontroll over oppmerksomheten og kontroll over atferd. Oppmerksomhetstrening handler om en tenkem?te hvor vi fokuserer p? sinnsstemninger og sanseinntrykkene vi opplever n?. I stedet for ? tenke fremover p? noe vi kan v?re engstelige for eller spente p? i fremtiden, eller hendelser som har skjedd i l?pet av dagen. Jo mer vi tenker p? det som skjer n?, jo bedre kontroll f?r vi over v?re handlinger.
– S? vi trente pasienter i oppmerksomhet ved ? bruke puste?velser og praktiske tiln?rminger som ? pusse tennene p? en oppmerksom m?te: Der man f?lger med p? tannb?rsten, hvordan tannkremen smaker i munnen, for ? knytte dette n?rmere til opplevelsen.
– Vi fors?kte ? l?re pasientene, at n?r man er oppmerksom i denne situasjonen, s? kan man enklere bruke tanntr?d. Og de ser forh?pentligvis at de ikke kontrolleres av f?lelser eller sinnstilstanden de er i, men at de n? kan utf?re handlingen. Gitt at de er i den rette sinnstilstanden.
– Dessverre fikk vi ikke s? mange deltakere i den randomiserte kontrollpr?ven/intervensjonen, men studien viste at pasientene i oppmerksomhetstrenings-gruppen ?kte bruken av tanntr?d, og disse pasientene rapporterte om de mest positive endringene i f?lelseskontroll. Ettersom det ikke var nok deltakere, s? fikk vi ikke testet ut effektene tilstrekkelig. Men jeg ser fram til ? gjennomf?re denne intervensjonen med et st?rre utvalg og gj?re flere og mer robuste sammenligninger senere.
Endre munnhygienevaner
Rogers er opptatt av ? f? unge voksne til ? endre oppfatning om munnhygienevaner og bedre munnhelsen.
– Jeg tror deler av det er fremtidsorientert i den forstand at det handler om hvordan vi vil f? unge voksne til ? endre atferd. Og kanskje en ny tiln?rming vi vil ha til unge voksne som lider mest i forhold til orale sykdommer. Det har vist seg at tilfeller av tannbehandling topper seg mellom 16 og 30 ?r.
– Vi l?rer folk gode tannhelsevaner i barndommen, men vi har fortsatt utfordringer n?r det gjelder ? ta dette inn i voksenlivet opptil fylte 30 ?r. Hvis vi ikke forankrer gode munnhygienevaner i denne aldersgruppen, s? kan det bidra til utviklingen av ulike tannsykdommer, som karies, tannkj?ttbetennelse og periodontitt (tannl?sning).
– Alt dette har sammenheng med at vi som tannhelsepersonell m? v?re gode p? ? forst? mer av helseatferd. Vi m? gi veiledning innen endringer av helseatferd. Dette er viktig for ? kunne bidra til en hensiktsmessig helseatferd, og i tillegg noe som kan bidra til ? opprettholde gode langsiktige tannhelsevaner.
– N?r vi m?ter unge voksne s? gjelder det f?rst og fremst ? skape en empatisk relasjon. Dette er det viktigste jeg gj?r som kliniker, sier Adam.
– Vi snakker om hvorfor det er viktig ? pusse tennene og hvordan karies utvikler seg, med antakelsen om at vaner endres, hvis man bare ser verdien av ? utf?re handlingen. Istedenfor, skal vi kanskje i st?rre grad ta utgangspunkt i at pasientene forst?r at en atferd er viktig, men de velger allikevel ikke ? utf?re den, da det de sliter med er ? gj?re denne kunnskapen/forst?elsen og mulige motivasjonen om til praktisk handling.
– Og kanskje b?r vi snakke mer med pasientene om hvordan de f?ler seg i den situasjonen, hvor de selv formidler at de synes at det ? bruke tanntr?d er vanskelig.
– Visste du at sinnstilstanden din kan spille en stor rolle n?r vi fokuserer p? handlinger vi vil gj?re, som for eksempel ? bruke tanntr?d?
– Det er mulig den korte informasjonen kan v?re nok til ? hjelpe noen til ? forst? seg selv bedre og f?re til at de f?ler seg mer i stand til ? f?lge anbefalinger som bidrar til opprettholdelse av oral helse. Det handler om f?lelsesmessig kontroll og det ? kunne utf?re oppgaver. Som kliniker vil jeg gjerne sette s?kelys p? det.
Innflytelse p? forebygging
? v?re empatisk med pasientens sinnstilstand er l?rdommen Adam Austin Rogers ?nsker at klinikere skal hente ut av denne studien. Ikke bare fordi det er interessant, men fordi det representerer en mer systematisk, evidensbasert og kunnskapsbasert tiln?rming til forskning innen oral helse og forebygging.
– Vi har gjort lite forskning p? dette feltet innen tannpleievitenskap, sier han.
– Jeg er en stor forkjemper for ? utvikle en mer systematisk og preventivt/forebyggende og helsefremmende orientert tiln?rming til munnhelse. Og jeg ?nsker ? inkorporere mer av atferdsvitenskap og psykologi inn i det vi gj?r som tannpleiere. Vi b?r oppmuntre flere tannklinikere til ? jobbe med psykologiske fag for ? finne andre l?sninger til ? forbedre pasientenes munnhelse. Og samtidig skape en mer systematisk forst?else for hvorfor folk sliter med noen typer atferd.
– Vi jobber n? med Veksthuset ved Universitetet i Oslo, som st?tter det ? gj?re ideer om til st?rre og bedre forskningsprosjekter. Vi har f?tt noen midler til ? begynne arbeidet, slik at dette kan bli til noe b?de klinikere og pasienter kan ha nytte av i fremtiden, avslutter Adam Austin Rogers.
Referanser
Rogers, A. A., Willumsen, T., Str?mme, H., & Johnsen, J. A. K. (2022). Top‐down self‐regulation processes as determinants of oral hygiene self‐care behaviour: A systematic scoping review. Clinical and Experimental Dental Research, 8(4), 807-826.
Rogers, A. A., Halvari, A. E., Johnsen, J. A. K., & Solbakk, A. K. (2023). Executive functioning as a moderator of flossing behaviour among young adults: a temporal self-regulation theory perspective. Health Psychology and Behavioral Medicine, 11(1), 2249972.
Rogers, A. A., Halvari, A. E. M., Solbakk A. K., & Johnsen, J. A. K. (2024). Testing Dental Anxiety and Self-Care Behaviours as Mediators of the Association between Executive Functioning and Oral Health among Young Adults [Unpublished manuscript]. Institute of Clinical Dentistry, University of Oslo.
Rogers, A. A., Johnsen, J. A. K., Solbakk A. K., & Halvari, A. E. M. (2024). Effect of Mindfulness Training on Emotional Control and Dental Flossing Behaviour: A Randomised Controlled Trial [Unpublished manuscript]. Institute of Clinical Dentistry, University of Oslo.